|
Państwa środkowo- i wschodnioeuropejskie stoją wobec konieczności podjęcia istotnych decyzji w zakresie zaopatrzenia sił zbrojnych. Jako że ich wyposażenie jest spadkiem po okresie dominacji ZSRR, a w latach 1990.
|
|
There is a need for a more thorough debate on such procurement issues. For many of the Central and Eastern European states, it may well make more sense to allocate resources to ground-based air defences, airspace monitoring systems and developing base infrastructure for the forward deployment of aircraft from larger Allies. An alternative approach might involve the development of a few genuinely multinational squadrons of fighter aircraft - perhaps linking Eastern and Western European states, and even possibly including non-NATO members such as Sweden - designated to provide air defence for all participating states. This would reduce the duplication and costs involved in maintaining separate national forces, while giving military substance to the political principle of collective security. The successful development of a Danish-German-Polish corps illustrates the way in which joint forces can act as force multipliers and give substance to the NATO security guarantee.
|
|
Solche Beschaffungsfragen müssen eingehender erörtert werden. Für viele mittel- und osteuropäische Staaten ist es vielleicht vernünftiger, Ressourcen für die bodengestützte Luftabwehr, für Luftraumüberwachungssysteme und für den Aufbau der Stützpunktinfrastruktur für vorne stationierte Flugzeuge leistungsfähigerer Bündnispartner bereitzustellen. Ein anderer Ansatz könnte darin bestehen, einige wirklich multinationale Kampffliegerstaffeln aufzubauen - vielleicht durch den Zusammenschluss ost- und westeuropäischer Staaten und möglicherweise sogar unter Einbeziehung von Nichtmitgliedern der NATO wie Schweden -, die dann dazu bestimmt wären, die Luftverteidigung aller beteiligten Staaten sicherzustellen. Dadurch würden die Doppelarbeit und die Kosten aufgrund der Beibehaltung getrennter nationaler Streitkräfte verringert, und zugleich würde man den politischen Grundsatz der kollektiven Sicherheit in die militärische Praxis umsetzen. Der erfolgreiche Aufbau des dänisch-deutsch-polnischen Korps macht deutlich, wie gemeinsame Streitkräfte eine Multiplikatorwirkung entfalten und der Sicherheitsgarantie der NATO Substanz verleihen können.
|
|
Los Estados de Europa Central y Oriental también deben afrontar grandes decisiones en materia de adquisiciones. Al haber heredado equipos soviéticos y pospuesto la mayoría de las compras en defensa durante los 90, la cuestión resulta ahora acuciante. Hungría, Polonia y la República Checa debaten intensamente sobre si comprar nuevos aviones de combate, cuáles comprar y en qué cantidad. Incluso contando con apoyo y ayudas de Occidente, la compra de equipos como aviones de combate y helicópteros de ataque probablemente consumiría la mayor parte de los presupuestos de defensa de los países de Europa Central y Oriental. Por ejemplo, en 1999 Rumanía canceló su decisión de comprar helicópteros estadounidenses Bell 96 Cobra AH-1, tras las extendidas críticas referidas a que estas adquisiciones constituirían en realidad una operación de imagen, pues no podría ser utilizadas adecuadamente dados los límites del presupuesto de defensa del país. Y la República Checa se ha visto obligada a retrasar, y probablemente cancelar, sus planes de comprar 24 cazas Gripen a consecuencia de los costes provocados por las inundaciones de este verano en Europa Central. Además, el tamaño relativamente pequeño de estos países provoca que normalmente compren una pequeña cantidad de equipos caros, como aviones de combate, al tiempo que duplican gran parte de la infraestructura de apoyo que se necesita para su mantenimiento.
|
|
È necessario un più approfondito dibattito su tali questioni degli acquisti. Per molti paesi dell'Europa centrale e orientale può essere assai più sensato allocare risorse nelle difese aeree basate a terra, nei sistemi di controllo dello spazio aereo e nello sviluppo dell'infrastruttura di base per lo spiegamento avanzato di aerei degli alleati maggiori. Un approccio alternativo potrebbe includere lo sviluppo di pochi veri gruppi multinazionali di aerei da caccia - forse mettendo insieme paesi dell'Europa occidentale e dell'Europa orientale e forse anche includendo paesi non membri della NATO, come la Svezia - con il compito di provvedere alla difesa aerea di tutti i paesi partecipanti. Ciò ridurrebbe i duplicati ed i costi necessari per mantenere delle forze nazionali separate, mentre attribuirebbe una consistenza militare al principio politico della sicurezza collettiva. Il positivo sviluppo di un corpo danese-tedesco-polacco indica il modo in cui delle forze comuni possono agire come moltiplicatori di forza e dare valore alla garanzia di sicurezza della NATO.
|
|
Os países da Europa Central e Oriental também enfrentam importantes decisões em matéria de aquisições. Tendo herdado equipamento da era soviética e adiado importantes aquisições para a defesa nos anos 90, esta questão é agora premente. A República Checa, a Hungria e a Polónia estão envolvidas em debates controversos acerca da aquisição ou não dum novo avião de caça, que avião comprar e em que quantidade. Mesmo com o apoio e subsídios ocidentais, a compra de equipamentos importantes como aviões de caça e helicópteros de ataque absorverá provavelmente uma parte importante dos orçamentos da defesa dos países da Europa Central e Oriental. Em 1990, por exemplo, a Roménia anulou a sua decisão de adquirir helicópteros de ataque americanos Bell 96 Cobra AH-1 depois de vastas críticas de que a compra era um gesto largamente simbólico, sobre equipamento que não podia ser adequadamente utilizado nem mantido com as restrições impostas pelo orçamento da defesa do país. E a República Checa foi forçada a adiar, e possivelmente abandonar, os planos de aquisição de 24 caças Gripen em consequência dos custos das inundações deste Verão na Europa Central. Além disso, o tamanho relativamente pequeno dos países da Europa Central e Oriental significa que é provável que cada um adquira um número limitado de equipamentos dispendiosos, como aviões de caça, embora duplique grande parte das infra-estruturas de apoio necessárias para a sua manutenção.
|
|
Επίσης, τα κράτη της Κεντρικής και Ανατολικής Ευρώπης πρέπει να λάβουν σημαντικές αποφάσεις για προμήθειες. Το θέμα δεν χωρά αναβολή, καθώς τα κράτη αυτά κληρονόμησαν τον εξοπλισμό από τη σοβιετική εποχή και κατά τη δεκαετία του 1990 ανέβαλαν όλες τις σημαντικές προμήθειες για την άμυνα. Σήμερα η Δημοκρατία της Τσεχίας, η Ουγγαρία και η Πολωνία έχουν εμπλακεί σε αμφιλεγόμενες συζητήσεις για το εάν πρέπει να αγοράσουν νέα μαχητικά αεροσκάφη, ποιού τύπου και πόσα. Ακόμη και αν προχωρήσουν με την υποστήριξη και την επιδότηση της Δύσης, το πιο πιθανό είναι ότι η αγορά σημαντικού εξοπλισμού, όπως τα μαχητικά αεροσκάφη και τα επιθετικά ελικόπτερα, θα "καταπιεί" ένα μεγάλο μέρος από τους αμυντικούς προϋπολογισμούς των κρατών αυτών. Το 1999, για παράδειγμα, η Ρουμανία ακύρωσε την απόφασή της να προμηθευτεί επιθετικά ελικόπτερα US Bell 96 Cobra AH-1, μετά την ευρεία κριτική που δέχθηκε ότι η εν λόγω αγορά ήταν κυρίως μια συμβολική κίνηση, η οποία δεν μπορούσε να αξιοποιηθεί ή να υποστηριχθεί, λόγω των περιορισμών του αμυντικού προϋπολογισμού της χώρας. Επίσης, η Δημοκρατία της Τσεχίας αναγκάστηκε να αναβάλει και πιθανόν να εγκαταλείψει τα σχέδιά της για την αγορά 24 μαχητικών αεροσκαφών τύπου Gripen, λόγω των οικονομικών συνεπειών που είχαν οι θερινές πλημμύρες για την Κεντρική Ευρώπη. Επιπλέον, το σχετικά μικρό μέγεθος των κρατών της Κεντρικής και Ανατολικής Ευρώπης σημαίνει ότι, μεμονωμένα, είναι πιθανό να αγοράσουν μόνον μικρές ποσότητες ακριβού εξοπλισμού, όπως είναι τα μαχητικά αεροπλάνα, διπλασιάζοντας παράλληλα μεγάλο μέρος της υποδομής που χρειάζεται για τη συντήρησή τους.
|
|
Státy střední a východní Evropy rovněž stojí před významnými rozhodnutími v otázce nákupů. Vzhledem k technice zděděné ze sovětské éry a tomu, že významná rozhodnutí o nákupech pro obranu byla v 90. letech odložena, je tento problém nyní naléhavý. V České republice, Maďarsku i Polsku nyní probíhají kontroverzní diskuse o tom, zda nakoupit nové stíhací letouny, jaké letouny nakoupit a v jakých počtech. Nákup velké techniky, jako jsou stíhací letouny a útočné vrtulníky, i kdyby se uskutečnil s podporou a dotacemi Západu, pravděpodobně pohltí velkou část obranných rozpočtů zemí střední a východní Evropy. V roce 1999 například Rumunsko odvolalo své rozhodnutí zakoupit americké útočné vrtulníky Bell 96 Cobra AH-1 po rozšířené kritice, že tento nákup je jen symbolickým gestem, kterého by nemohlo být řádně využito a ani by nebylo únosné v mezích obranného rozpočtu této země. Česká republika byla zase nucena odložit a možná opustit plány na nákup 24 stíhaček Gripen v důsledku ztrát způsobených povodněmi, které letos v létě zasáhly střední Evropu. Relativně malá velikost států střední a východní Evropy navíc znamená, že budou pravděpodobně individuálně nakupovat jen malé počty nákladných prostředků jako jsou stíhací letouny a budou přitom duplikovat velkou část podpůrné infrastruktury potřebné pro jejich údržbu.
|
|
De central- og østeuropæiske lande står også over for tunge beslutninger vedrørende anskaffelser. Dette spørgsmål trænger sig på i betragtning af, at landene arvede sovjetisk udstyr og udskød forsvarsanskaffelser i 1990'erne. Den Tjekkiske Republik, Ungarn og Polen er alle i gang med svære diskussioner om, hvorvidt de skal anskaffe nye kampfly, hvilke fly, de skal købe, og i hvor stort antal. Selv hvis disse anskaffelser sker med støtte fra Vesten, vil anskaffelsen af stort udstyr som kampfly og angrebshelikoptere med stor sandsynlighed sluge en stor del af de central- og østeuropæiske forsvarsbudgetter. I 1999 afblæste Rumænien således sin beslutning om at købe de amerikanske Bell 96 Cobra AH-1 angrebshelikoptere efter udbredt kritik af, at anskaffelsen mest var en symbolsk handling, som ikke kunne udnyttes ordentligt eller understøttes inden for rammerne af landets forsvarsbudget. Og Den Tjekkiske Republik har været tvunget til at udskyde og muligvis opgive købet af 24 Gripen-fly pga. denne sommers oversvømmelser i Centraleuropa. Derudover betyder de central- og østeuropæiske landes relativt begrænsede størrelse, at de hver især sandsynligvis kun kan anskaffe et lille antal dyre aktiver som fly, samtidig med at de kopierer store dele af støttestrukturen, der er nødvendig for deres opretholdelse.
|
|
Közép- és Kelet-Európa országainak jelentős beszerzési döntésekkel is szembe kell nézniük. A szovjet idők felszereléseit örökölték, a 90-es évek során több beszerzési döntést halasztottak el, ezért a kérdés egyre sürgetőbbé válik számukra. A Cseh Köztársaságban, Magyarországon és Lengyelországban egyaránt ádáz vita dúl a vadászgépek beszerzéséről, arról, hogy tudniillik melyik típusból, hány gépet vegyenek. Még nyugati támogatás és dotáció mellett is biztos, hogy egy olyan jelentős beszerzés, mint a vadászgépeké és támadó helikoptereké, valószínűleg elviszi a régió országainak védelmi költségvetéseinek zömét. 1999-ben például visszamondta amerikai Bell 96 Cobra AH-1 helikopterek vásárlásával kapcsolatos döntését, miután az a kritika érte, hogy az egész inkább egy szimbolikus gesztus volt és azokat sem használni, sem fenntartani nem lehet az ország védelmi költségvetésén belül. A pusztító nyári árvizeket követően Csehország arra kényszerült, hogy elhalassza, sőt törölje a 24 Gripen vadászgép beszerzését. Ezen felül a térség országainak relatíve kicsi mérete miatt valószínű, hogy csak kevés darabot vásárolnak olyan drága felszerelésekből, mint a vadászgépek, miközben a szükséges karbantartási infrastruktúra zömét duplikálják.
|
|
Landene i Sentral- og Øst-Europa står også overfor betydelige anskaffelsesbeslutninger. Etter å ha arvet utstyr fra Sovjet-tiden og utsatt store forsvarsinnkjøp i 1990-årene, er dette spørsmålet nå presserende. Tsjekkia, Ungarn og Polen er alle engasjert i kontroversielle debatter om hvorvidt de skal anskaffe nye jagerfly, hvilke jagerfly som skal kjøpes inn og i hvilket antall. Selv om det foretas med vestlig støtte og subsidier, vil trolig innkjøp av slikt hovedutstyr som jagerfly og angrepshelikoptre sluke en stor del av forsvarsbudsjettene i landene i Sentral- og Øst-Europa. I 1999 kansellerte for eksempel Romania sin beslutning om å anskaffe amerikanske Bell 96 Cobra AH-1 angrepshelikoptre etter omfattende kritikk om at innkjøpet i hovedsak var en symbolsk handling som ikke kunne brukes ordentlig eller støttes innenfor landets forsvarsbudsjett. Tsjekkia har vært tvunget til å legge til side og muligens forkaste planene om å kjøpe 24 Gripen jagerfly som følge av kostnadene ved sommerens oversvømmelser i Sentral-Europa. Videre betyr den relativt lille størrelsen på landene i Sentral- og Øst-Europa at de trolig individuelt vil anskaffe bare små antall av kostbare ressurser slik som jagerfly, samtidig som de vil dublere mye av den nødvendige støtteinfrastruktur for vedlikehold.
|
|
Государствам Центральной и Восточной Европы также предстоит принять важные решения о военных закупках. Этот вопрос особенно обострился теперь, в связи с тем, в девяностые годы эти страны унаследовали военную технику времен советской эпохи, а решения о новых крупных военных закупках откладывались. В Венгрии, Польше и Чешской Республике идут дискуссии и споры о необходимости закупок новых истребителей, а также о типах и количествах таких самолетов. Даже если при поддержке и субсидиях Запада будут осуществлены крупные закупки военной техники, такой как истребители и ударные вертолеты, они, скорее всего, поглотят большую часть оборонных бюджетов стран Центральной и Восточной Европы. Например, в 1999 г. Румыния отменила свое решение о закупке американских ударных вертолетов типа «Белл 96 Кобра АН-1», после того, как оно вызвало сильную критику и было воспринято как символический жест при отсутствии возможностей обеспечить использование вертолетов и их техническое обслуживание, а также превышении пределов бюджета страны на оборону. Чешская Республика была вынуждена отложить закупку истребителей типа «Грипен» и, возможно, вообще откажется от нее в результате необходимости компенсировать ущерб, вызванный наводнениями в Центральной Европе летом этого года. Более того, относительно малые масштабы стран Центральной и Восточной Европы означают, что каждая из них сможет закупить лишь небольшое количество таких дорогостоящих образцов военной техники, как истребители, дублируя при этом большую часть инфраструктуры, необходимой для их материально-технического обеспечения.
|