orina – -Translation – Keybot Dictionary

Spacer TTN Translation Network TTN TTN Login Deutsch Français Spacer Help
Source Languages Target Languages
Keybot 2 Results  ar2005.emcdda.europa.eu
  Asistencia y tratamient...  
La participación es voluntaria, por lo general después de que los presos consumidores hayan firmado una declaración de aceptación de ciertas condiciones como, por ejemplo, un análisis periódico de orina.
Another preventative element is the establishment of drug-free units within prisons. Participation is on a voluntary basis, generally after written declarations to accept certain conditions, for example periodic urine testing, have been signed by imprisoned drug users. Such units exist in all EU-15 Member States. In the ‘new’ Member States, drug-free units have been established in most countries. An evaluation of the drug-free zone in one Austrian prison showed that prisoners released from the drug-free zone were sentenced again significantly less often than prisoners released from normal units in the prison (35 % compared with 62 %).
Un autre facteur de prévention est la création d'unités «drug-free» dans les prisons. La participation est volontaire et est généralement subordonnée à la signature d'une déclaration écrite d'acceptation de certaines conditions, par exemple des analyses d'urine périodiques, par les usagers de drogue incarcérés. Ces unités existent dans tous les États membres de l'UE‑15. Des unités «drug-free» ont été mises en place dans la plupart des «nouveaux» États membres. Une évaluation de la zone «drug-free» dans une prison autrichienne a montré que les détenus libérés après avoir séjourné dans cette zone récidivaient sensiblement moins souvent que les détenus sortant des unités normales de la prison (35 % contre 62 %).
Eine weitere Präventivmaßnahme ist die Schaffung drogenfreier Abteilungen in den Haftanstalten. Die Teilnahme ist freiwillig und setzt in der Regel die Unterzeichnung einer schriftlichen Erklärung des inhaftierten Drogenkonsumenten voraus, bestimmte Bedingungen, wie beispielsweise regelmäßige Urintests, zu akzeptieren. Drogenfreie Abteilungen gibt es in allen EU-15-Mitgliedstaaten sowie in den meisten „neuen“ Mitgliedstaaten. Eine Evaluierung der drogenfreien Zone in einer österreichischen Haftanstalt hat ergeben, dass Haftinsassen, die aus der drogenfreien Zone entlassen wurden, signifikant weniger häufig rückfällig wurden als Haftinsassen, die aus normalen Abteilungen des Gefängnisses entlassen wurden (35 % gegenüber 62 %).
Un altro elemento preventivo è la costituzione di unità di astinenza all’interno delle carceri. La partecipazione è volontaria, solitamente condizionata dalla sottoscrizione da parte dei detenuti consumatori di droga di una dichiarazione scritta quale forma di accettazione di talune condizioni, per esempio l’esame periodico delle urine. Queste unità esistono in tutti gli Stati dell’UE a 15. Per quanto concerne i “nuovi” Stati membri dell’UE, le unità di astinenza sono state create nella maggior parte di questi paesi. Una valutazione della zona di astinenza in un carcere austriaco ha dimostrato che i detenuti scarcerati da queste strutture venivano condannati nuovamente per reati di droga in misura significativamente minore rispetto ai detenuti scarcerati da unità carcerarie normali (35% rispetto al 62%).
Outro elemento preventivo é a criação de unidades livres de droga nas prisões. A participação nestas unidades é voluntária, geralmente após a assinatura pelos toxicodependentes encarcerados de uma declaração por escrito de que aceitam determinadas condições, por exemplo, análises periódicas à urina. Essas unidades existem em todos os Estados-Membros da UE-15. Nos Estados-Membros “novos”, foram criadas unidades livres de droga na maioria dos países. Uma avaliação da ala livre de droga de uma prisão austríaca demonstrou que é muito menos frequente os reclusos saídos dessas alas serem novamente condenados do que os reclusos que saem das alas prisionais normais (35% para 62%).
Ένα άλλο προληπτικό μέτρο είναι η καθιέρωση εντός των σωφρονιστικών ιδρυμάτων μονάδων όπου δεν γίνεται χρήση ναρκωτικών. Η συμμετοχή είναι εθελοντική, συνήθως κατόπιν υπογραφής από τους κρατούμενους χρήστες ναρκωτικών μιας γραπτής δήλωσης αποδοχής ορισμένων όρων, όπως για παράδειγμα, περιοδικές εξετάσεις ούρων. Τέτοιες μονάδες υπάρχουν σε όλα τα κράτη μέλη της ΕΕ των 15. Στα «νέα» κράτη μέλη, έχουν καθιερωθεί μονάδες όπου δεν γίνεται χρήση ναρκωτικών στις περισσότερες χώρες. Η αξιολόγηση μιας μονάδας στην οποία δεν γίνεται χρήση ναρκωτικών σε ένα σωφρονιστικό ίδρυμα στην Αυστρία έδειξε ότι οι κρατούμενοι που αποφυλακίσθηκαν από τη συγκεκριμένη μονάδα καταδικάσθηκαν εκ νέου πολύ λιγότερο συχνά από τους κρατούμενους που αποφυλακίσθηκαν από άλλες μονάδες του σωφρονιστικού ιδρύματος (35 % σε σύγκριση με 62 %).
Een andere preventieve maatregel is het creëren van drugsvrije afdelingen in gevangenissen. Gedetineerde drugsgebruikers kunnen op vrijwillige basis op een dergelijke afdeling worden geplaatst, meestal na het ondertekenen van een schriftelijke verklaring dat zij met bepaalde voorwaarden akkoord gaan, zoals periodieke urinetests. Alle vijftien oude lidstaten en de meeste nieuwe lidstaten maken gebruik van drugsvrije afdelingen. Uit een evaluatie van de drugsvrije zone in een Oostenrijkse gevangenis blijkt dat gedetineerden van deze afdeling significant minder vaak opnieuw worden veroordeeld na hun vrijlating (35%) dan vrijgelaten gedetineerden van “normale” afdelingen (62%).
Dalším prvkem prevence je vytvoření oddělení s bezdrogovým (abstinenčním) režimem ve věznicích. Zařazení do nich je dobrovolné, obvykle poté, co uvěznění uživatelé drog podepíší písemné prohlášení o tom, že souhlasí s určitými podmínkami, například pravidelným testováním moče. Taková oddělení existují ve všech původních 15 členských státech EU. V „nových“ členských státech jsou oddělení s bezdrogovým režimem zřizována ve většině zemí. Hodnocení zóny s bezdrogovým režimem provedené v jednom rakouském vězení prokázalo, že vězni propuštění z této zóny byli znovu odsuzováni podstatně méně než vězni propuštění z normálních vězeňských oddělení (35 % oproti 62 %).
Et andet forebyggelseselement er oprettelsen af stoffrie afdelinger inden for fængslerne. Deltagelsen sker frivilligt, generelt efter at indsatte stofbrugere har underskrevet skriftlige erklæringer om at acceptere visse betingelser, f.eks. at aflægge periodiske urintest. Sådanne afdelinger findes i alle EU-15-medlemsstater. I de fleste 'nye' medlemsstater er der blevet oprettet stoffrie afdelinger. Det fremgik af en evaluering af det stoffrie område i et østrigsk fængsel, at indsatte, der var blevet løsladt fra det stoffrie område, blev dømt igen betydeligt sjældnere end indsatte, der var blevet løsladt fra almindelige fængselsafdelinger (35 % i forhold til 62 %).
Teine ennetav meetod on uimastivabade üksuste loomine vanglates. Osalemine toimub vabatahtlikkuse alusel, tavaliselt pärast uimasteid tarvitavate vangide poolt kirjaliku avalduse allkirjastamist, et nad nõustuvad teatud tingimuste, näiteks kindla aja tagant võetava uriiniprooviga. Taolised üksused on olemas 15 ELi liikmesriigis. Uutest liikmesriikidest on uimastivabad üksused loodud enamikus liikmesriikides. Uimastivaba tsooni kohta teostatud hindamine ühes Austria vanglas näitas, et vangid, kes pääsesid vabadusse uimastivabast tsoonist, said oluliselt vähem uusi karistusi kui vangid, kes vabastati vangla tavalistest üksustest (35% võrreldes 62%).
Toinen ehkäisevä toiminta on huumeettomien osastojen perustaminen vankiloihin. Niihin hakeutuminen on vapaaehtoista, ja huumeita käyttävien vankien on yleensä allekirjoitettava ilmoitus, jossa he hyväksyvät tietyt ehdot, kuten säännölliset virtsatestit. Huumeettomia osastoja on kaikissa EU:n 15 vanhassa jäsenvaltiossa, ja niitä on perustettu useimpiin "uusiin" jäsenvaltioihin. Yhden itävaltalaisen vankilan huumeettoman osaston arvioinnissa ilmeni, että huumeettomalta osastolta vapautetuista vangeista tuomittiin uudelleen huomattavasti pienempi osuus kuin vankilan tavallisilta osastoilta vapautetuista vangeista (35 % verrattuna 62 %:iin).
A megelőzés másik eleme a gyógyszermentes egységek létrehozása a börtönökön belül. A részvétel önkéntes alapon történik, a fogva tartott kábítószer-használónak általában írásban kell nyilatkoznia arról, hogy elfogad bizonyos feltételeket, például a rendszeres vizeletvizsgálatot. Ilyen egységek az EU-15 valamennyi tagállamában léteznek. Az „új” tagállamok közül a legtöbb országban létrehoztak gyógyszermentes egységeket. Egy osztrák börtönben létrehozott gyógyszermentes zóna értékelése azt mutatta ki, hogy a gyógyszermentes zónából szabadult személyeket lényegesen ritkábban ítélték el újra, mint a börtön hagyományos egységeiből szabadulókat (35%, szemben a 62%-kal).
Et annet element i forebyggingen er opprettelsen av rusfrie enheter i fengslene. Deltakelse skjer på frivillig basis, vanligvis etter at den innsatte har skrevet under på at han eller hun godtar visse vilkår, f.eks. periodiske urinprøver. Slike enheter finnes i EU-15-landene. De fleste ”nye”’ medlemsstatene har også opprettet rusfrie enheter. En evaluering av den rusfrie sonen i et fengsel i Østerrike viste at innsatte som ble løslatt fra rusfrie soner hadde betydelig lavere sannsynlighet for å bli fengslet på nytt enn innsatte som ble løslatt fra vanlige fengselsenheter (45 % sammenlignet med 62 %).
Kolejnym elementem zapobiegawczym jest tworzenie w więzieniach oddziałów wolnych od narkotyków. Przebywanie w nich jest dobrowolne, zazwyczaj wiąże się z podpisaniem przez osadzoną w więzieniu osobę uzależnioną od narkotyków oświadczenia zgody na pewne warunki, np. okresowe badanie moczu. Oddziały takie istnieją we wszystkich 15 starych Państwach Członkowskich UE. W „nowych” Państwach Członkowskich oddziały wolne od narkotyków powstały w większości z nich. Ocena strefy wolnej od narkotyków działającej w jednym z więzień w Austrii wykazała, że więźniowie, którzy opuszczali tę strefę byli skazywani ponownie o wiele rzadziej niż więźniowie wypuszczani na wolność ze zwykłych oddziałów więziennych (35% w porównaniu z 62%).
Înfiinţarea unităţilor de abstinenţă constituie un alt element preventiv. Participarea la acestea se face voluntar, în general după semnarea de către consumatorii de droguri încarceraţi a unor declaraţii scrise pentru acceptarea anumitor condiţii, de exemplu pentru efectuarea examenului periodic de urină. Astfel de unităţi există în toate statele membre din Europa celor 15. În ceea ce priveşte noile state membre, s-au instituit unităţi de abstinenţă în majoritate ţărilor. O evaluare realizată asupra unei zone de abstinenţă dintr-o închisoare austriacă a arătat că deţinuţii eliberaţi din zona de abstinenţă au avut considerabil mai puţine condamnări ulterioare decât cei eliberaţi din unităţile obişnuite ale închisorii (35 % faţă de 62 %).
Iným preventívnym prvkom je zriaďovanie bezdrogových „čistých“ oddelení vo väzniciach. Účasť uväznených užívateľov drog v nich je dobrovoľná, všeobecne po podpísaní písomného vyhlásenia o prijatí určitých podmienok, napr. pravidelného testovania moču. Takéto oddelenia existujú vo všetkých členských štátoch EÚ-15. Bezdrogové oddelenia boli zriadené aj vo väčšine „nových“ členských štátov. Vyhodnotenie bezdrogovej zóny v jednom rakúskom väzení ukázalo, že väzni prepustení z bezdrogovej zóny boli znovu odsúdení podstatne menej často, než väzni prepustení z normálnych oddelení väzenia (35 % oproti 62 %).
Drug preventivni element je ustanovitev enot brez drog v samih zaporih. Sodelovanje je prostovoljno, običajno potem, ko zaprti uživalci drog podpišejo pisne izjave, da sprejemajo določene pogoje, na primer periodično testiranje urina. Take enote obstajajo v vseh država članicah EU-15. Enote brez drog so bile ustanovljene v večini "novih" držav. Ocena območja brez drog v enem od avstrijskih zaporov je pokazala, da so bili zaporniki, izpuščeni iz območja brez drog, ponovno kaznovani veliko manjkrat kot zaporniki, izpuščeni iz običajnih enot v zaporih (35 % v primerjavi z 62 %).
Ett annat exempel på en förebyggande åtgärd är inrättandet av drogfria enheter i fängelserna. Deltagandet är frivilligt och sker oftast under förutsättning att den fängslade narkotikamissbrukaren undertecknar ett skriftligt intyg om att denne godkänner vissa villkor, exempelvis regelbundna urinprov. Dessa enheter finns i alla EU 15-medlemsstaterna. I de flesta av de ”nya” medlemsstaterna har drogfria enheter inrättats. En utvärdering av den drogfria zonen i ett österrikiskt fängelse visade att det var mycket mer sällsynt att de interner som släpptes ut därifrån hamnade i fängelse igen jämfört med internerna från normala enheter i fängelset (35 % jämfört med 62 %).
Vēl viens profilaktisks elements ir beznarkotiku vienību izveidošana cietumos. Dalība ir brīvprātīga, parasti pēc rakstiskiem apstiprinājumiem par noteiktu nosacījumu pieņemšanu, piemēram, periodisku urīna testēšanu, ko ir parakstījuši ieslodzītie narkotiku lietotāji. Šādas vienības pastāv visās ES 15 dalībvalstīs. Jaunajās dalībvalstīs beznarkotiku vienības ir izveidotas lielākajā daļā valstu. Novērtējums par vienu no beznarkotiku zonām Austrijas cietumā parādīja, ka ieslodzītie, kas atbrīvoti no beznarkotiku zonas, tika notiesāti atkārtoti daudz retāk nekā tie ieslodzītie, kas atbrīvoti no parastajām cietuma zonām (35 % salīdzinājumā ar 62 %).
  Prevencià³n del consumo...  
Algunos países han realizado avances en esta dirección, aunque las medidas de control del consumo de drogas siguen siendo poco frecuentes. En la República Checa, los medios de comunicación han informado del uso de análisis de orina y perros de detección antidroga en las escuelas.
Concern in some countries about increasing cannabis consumption among young people has resulted in discussions about whether drug testing would be a useful control measure. Some countries have taken steps in this direction, although drug testing measures remain uncommon. In the Czech Republic, there have been reports in the media of the use of urine testing and drug detection sniffer dogs in schools. While there is some support for these measures, an expert panel concluded that such methods should not form any part of an effective primary prevention strategy. In the United Kingdom, newly launched guidelines for schools note a number of important issues that need to be considered before implementing a drug testing programme. These include ensuring that appropriate consent is obtained from parents (and pupils if they are deemed competent), considering whether testing is consistent with the school’s pastoral duty of care and taking into account the availability or otherwise of appropriate support services. Any decision to subject pupils to drug testing must be included in the school’s drug policy. The EMCDDA website includes a short report on drug testing in schools in the EU (41).
Certains pays s'inquiètent de l'augmentation de l'usage de cannabis chez les jeunes et débattent de la question de savoir si le dépistage des drogues constituerait une mesure de contrôle utile. Quelques-uns ont pris des mesures dans ce sens, mais le dépistage des drogues demeure inhabituel. En République tchèque, les médias se sont fait l'écho de l'utilisation de tests de dépistage de drogue dans les urines et de la présence de chiens renifleurs dans les écoles. Même si ces mesures recueillent un certain soutien, un groupe d'experts a conclu que ces méthodes ne devraient pas faire partie d'une stratégie de prévention primaire efficace. Au Royaume-Uni, de nouvelles lignes directrices destinées aux écoles mettent en évidence une série de questions importantes à examiner avant la mise en œuvre d'un programme de dépistage de drogues. Parmi celles-ci figurent l'autorisation préalable des parents (et des élèves, s'ils sont jugés aptes), l'examen de la question de savoir si le test est conforme au devoir de conseil des écoles et la prise en compte de la disponibilité de services de soutien adéquats. Toute décision visant à soumettre les élèves à des tests de dépistage de drogues doit figurer dans la politique de prévention de la drogue de l'établissement. Le site web de l'OEDT contient un rapport succinct sur les tests de dépistage de drogues en milieu scolaire dans l'UE (41).
Die in einigen Ländern herrschende Besorgnis über den zunehmenden Cannabiskonsum unter Jugendlichen hat die Frage aufgeworfen, ob Drogentests eine sinnvolle Kontrollmaßnahme darstellen würden. Einige Länder haben Schritte in dieser Richtung unternommen, wobei Drogentests nach wie vor wenig verbreitet sind. In der Tschechischen Republik berichteten die Medien über den Einsatz von Urintests und Drogenspürhunden in Schulen. Diese Maßnahmen fanden zwar einige Unterstützung, jedoch kam ein Expertenpanel zu dem Schluss, dass solche Methoden nicht Teil einer effizienten Strategie für eine Primärprävention sein sollten. Im Vereinigten Königreich wird in kürzlich herausgegebenen Leitlinien für Schulen eine Reihe wichtiger Themen benannt, die vor der Durchführung eines Drogentestprogramms bedacht werden müssen. Dazu gehören die Einholung einer entsprechenden Zustimmung der Eltern (und Schüler, sofern dies für erforderlich gehalten wird), die Prüfung, ob die Tests mit der Fürsorgepflicht der Schule vereinbar sind, und die Berücksichtigung der Verfügbarkeit oder des Fehlens geeigneter Hilfsdienste. Jede Entscheidung, Schüler einem Drogentest zu unterziehen, muss durch die Drogenpolitik der Schule gerechtfertigt sein. Auf der Website der EBDD ist ein kurzer Bericht über Drogentests an Schulen in der EU abrufbar (41).
A fronte delle preoccupazioni manifestate in alcuni paesi per l’aumento del consumo di cannabis tra i giovani si è aperto un dibattito sull’utilità o meno di introdurre tra le misure di controllo il test sulla droga. Alcuni paesi si sono mossi in questa direzione, sebbene il test per il rilevamento della droga rimanga tuttora una misura poco diffusa. Nella Repubblica ceca gli organi d’informazione hanno riferito l’impiego del test delle urine e dei cani antidroga nelle scuole. Se, da un lato, vi è chi sostiene tali misure, dall’altro lato un gruppo di esperti ha concluso che tali metodi non dovrebbero rientrare in una strategia di prevenzione primaria efficace. Nel Regno Unito le linee guida lanciate di recente per le scuole contengono una serie di aspetti importanti da considerare prima di mettere in atto un programma di test per il rilevamento della droga. Tra questi il fatto di ottenere il necessario consenso dei genitori (o degli allievi stessi, se considerati competenti), una riflessione per capire se il test è coerente con il dovere pastorale d’assistenza della scuola, e l’eventuale disponibilità o altro di servizi di sostegno idonei. Qualsiasi decisione di sottoporre gli allievi a un test sulla droga deve essere fatta rientrare nella politica in materia di droga della scuola. Sul sito web dell’OEDT è disponibile una breve relazione sull’esecuzione di test sulla droga nelle scuole dell’Unione europea (41).
Ο προβληματισμός σε ορισμένες χώρες σχετικά με την αύξηση της κατανάλωσης κάνναβης από τους νέους οδήγησε σε συζητήσεις σχετικά με τον κατά πόσον οι εξετάσεις για την ανίχνευση ναρκωτικών θα μπορούσαν να αποτελέσουν χρήσιμο μέτρο ελέγχου. Ορισμένες χώρες έλαβαν μέτρα προς την κατεύθυνση αυτή, παρότι το μέτρο των εξετάσεων για την ανίχνευση ναρκωτικών παραμένει ασυνήθιστο. Στην Τσεχική Δημοκρατία, τα μέσα ενημέρωσης ανέφεραν τη χρήση εξετάσεων ούρων και σκύλων για την ανίχνευση ναρκωτικών στα σχολεία. Μολονότι έχει εκδηλωθεί κάποια υποστήριξη στα μέτρα αυτά, ομάδα εμπειρογνωμόνων κατέληξε στο συμπέρασμα ότι οι μέθοδοι αυτές δεν μπορούν να αποτελούν μέρος μιας αποτελεσματικής στρατηγικής πρωτοβάθμιας πρόληψης. Στο Ηνωμένο Βασίλειο, οι νέες κατευθυντήριες γραμμές για τα σχολεία αναφέρουν ορισμένα σημαντικά ζητήματα που πρέπει να εξετάζονται πριν από την εφαρμογή ενός προγράμματος εξετάσεων για την ανίχνευση ναρκωτικών. Σε αυτά περιλαμβάνονται η εξασφάλιση της δέουσας συγκατάθεσης από τους γονείς (και τους μαθητές εφόσον θεωρούνται ικανοί), η εξέταση του κατά πόσον το μέτρο αυτό συνάδει με τα καθήκοντα διαπαιδαγώγησης του σχολείου και η συνεκτίμηση της ύπαρξης κατάλληλων υποστηρικτικών υπηρεσιών. Κάθε απόφαση για την υποβολή των μαθητών σε εξετάσεις για την ανίχνευση ναρκωτικών πρέπει να περιλαμβάνεται στην πολιτική του σχολείου για την καταπολέμηση των ναρκωτικών. Στην ιστοθέση του ΕΚΠΝΤ είναι διαθέσιμη μια σύντομη έκθεση σχετικά με τις εξετάσεις για την ανίχνευση ναρκωτικών στα σχολεία στην ΕΕ (41).
De bezorgdheid die in een aantal landen is ontstaan over de stijgende cannabisconsumptie onder jonge mensen, heeft discussies in gang gezet over de vraag of het testen op drugs een nuttige controlemaatregel zou kunnen zijn. Enkele landen hebben al stappen in die richting ondernomen, hoewel maatregelen op dit gebied doorgaans nog schaars zijn. In Tsjechië wordt in de media melding gemaakt van het gebruik van urinetests en drugshonden in scholen. Hoewel er enige onderbouwing voor dergelijke maatregelen bestaat, is een panel van deskundigen tot de conclusie gekomen dat zulke methoden niet thuishoren in een effectieve primaire preventiestrategie. In nieuwe richtsnoeren voor scholen in het Verenigd Koninkrijk wordt een aantal belangrijke kwesties aan de orde gesteld die eerst nader bestudeerd dienen te worden voordat er een programma voor drugstests ten uitvoer kan worden gelegd. Zo dient er eerst toestemming van de ouders verkregen te worden (en van leerlingen indien zij geacht worden daarover te kunnen beslissen), dient overwogen te worden of een programma voor drugstest past binnen de zorgtaak van scholen en dient rekening gehouden te worden met de beschikbaarheid e.d. van adequate ondersteunende diensten. Alle besluiten om scholieren op drugs te laten testen moeten deel uitmaken van het drugsbeleid van scholen. Op de website van het EWDD staat een kort verslag over drugstests in scholen in de EU (41).
Obavy z rostoucí spotřeby konopí mladými lidmi, které ovládly některé země, vyústily v diskuse o tom, zda by testování na drogy bylo užitečné kontrolní opatření. Některé země učinily kroky tímto směrem, i když opatření ve formě testování na drogy jsou i nadále neobvyklá. V České republice se ve sdělovacích prostředcích objevily zprávy o testování moči a používání služebních psů pro vyhledávání drog ve školách. I když existuje určitá podpora těchto opatření, došla odborná pracovní skupina k závěru, že by takové metody neměly být součástí účinné strategie primární prevence. Ve Spojeném království uvádějí nově zavedené pokyny pro školy celou řadu důležitých otázek, které je nutné vzít v úvahu před zavedením programu testování na drogy. Patří mezi ně nutnost zajistit získání odpovídajícího souhlasu rodičů (a žáků, jsou-li považováni za způsobilé); zvážit, zda je testování v souladu s povinností péče školy o blaho žáků a je nutné vzít v úvahu dostupnost či nedostupnost příslušných podpůrných služeb. Jakékoli rozhodnutí vystavit žáky testování na drogy musí být začleněno do protidrogové politiky školy. Na internetové stránce EMCDDA je uvedena krátká zpráva o testování na drogy ve školách v EU (41).
Bekymring i nogle lande over et stigende cannabisforbrug blandt unge har afstedkommet overvejelser om, hvorvidt narkotikatestning kunne være en hensigtsmæssig kontrolforanstaltning. Nogle lande har taget skridt i denne retning, selv om sådanne tiltag fortsat ikke er almindelige. I Tjekkiet har der været forlydender i pressen om brug af urintestning og narkohunde på skoler. Selv om der er en vis støtte til disse foranstaltninger, konkluderede et ekspertpanel, at sådanne metoder ikke bør indgå i en effektiv primær forebyggelsesstrategi. I Det Forenede Kongerige er der i nye retningslinjer for skolerne anført en række vigtige problemstillinger, som skal tages i betragtning, inden der indføres et program for narkotikatestning. Det skal bl.a. sikres, at der er indhentet behørigt samtykke fra forældrene (og eleverne, hvis de skønnes kompetente), og overvejes, om testning er i overensstemmelse med skolens omsorgsopgave, og om der findes passende støttetjenester eller ej. En eventuel beslutning om at underkaste elever narkotikatestning skal omfattes af skolens narkotikapolitik. På EONN's websted findes en kort rapport om narkotikatestning i skoler i EU (41).
Mure kanepitarbimise kasvu pärast noorte inimeste hulgas on mõnedes riikides viinud aruteludeni selle üle, kas uimastitestimine oleks kasulik kontrollimeede. Mõned riigid on astunud samme selles suunas, kuigi uimastitestimise meetmeid kasutatakse ikka veel harva. Tšehhi Vabariigis on meedias teatatud, et koolides on kasutatud uimastitestimist uriinis ja narkokoeri uimastite leidmiseks. Kuigi neid meetmeid mõningal määral toetatakse, on olemas ekspertide kogu otsus, et need ei peaks kuuluma tõhusasse esmase ennetamise strateegiasse. Ühendkuningriigis hiljuti üllitatud suunistes koolidele märgitakse mitmeid olulisi küsimusi, mida tuleb enne uimastitestimisprogrammi rakendamist arvesse võtta. Muu hulgas tuleb tagada asjakohase nõusoleku saamine lapsevanematelt (ja õpilastelt, kui neid peetakse pädevateks), kaaluda, kas testimine on kooskõlas kooli pedagoogilise vastutuskohustusega ning võtta arvesse asjakohaste tugiteenuste kättesaadavust või kättesaamatust. Mis tahes otsus viia õpilastel läbi uimastitestimist tuleb lisada kooli uimastipoliitikasse. Narkootikumide ja Narkomaania Euroopa Järelevalvekeskuse võrgulehel on olemas lühike aruanne narkootikumide testimisest koolides ELis (41).
Huoli nuorten kannabiksen käytön lisääntymisestä on herättänyt joissakin maissa keskustelun siitä, olisivatko huumetestit hyödyllinen valvontatoimenpide. Jotkin maat ovat toteuttaneet tämänsuuntaisia toimia, mutta huumetestit ovat yhä harvinaisia. Tšekissä tiedotusvälineet ovat raportoineet virtsatestien ja huumekoirien käytöstä kouluissa. Vaikka tällaisille toimenpiteille löytyykin jonkin verran tukea, niitä ei asiantuntijapaneelin mielestä pitäisi sisällyttää tehokkaaseen ehkäisystrategiaan. Yhdistyneessä kuningaskunnassa kouluille hiljattain laadituissa ohjeissa tuodaan esiin useita tärkeitä seikkoja, jotka on otettava huomioon ennen huumetestausohjelman täytäntöönpanoa. Näihin kuuluu asianmukaisen luvan saaminen vanhemmilta (ja oppilailta, jos heidän katsotaan olevan kykeneviä antamaan sen), sen tarkasteleminen, ovatko huumetestit yhdenmukaisia koulun kasvatustehtävän kanssa, ja asianmukaisten tukipalvelujen saatavuuden tai soveltuvuuden huomioiminen. Kaikki päätökset huumetestien suorittamisesta oppilaille on sisällytettävä koulun huumepolitiikkaan. EMCDDA:n verkkosivustolla on lyhyt raportti huumetestauksesta EU:n kouluissa (41).
A fiatalok kannabisz fogyasztásának feltűnő növekedése miatti aggodalmak egyes országokban vitákat idéztek elő arról, hogy hasznos ellenőrző intézkedés lenne-e a kábítószertesztek használata. Néhány ország már tett lépéseket ebbe az irányba, de a drogtesztelési intézkedések egyelőre nem általánosak. Csehországban a média hírt adott vizeletvizsgálatok és kábítószer-kereső kutyák használatáról az iskolákban. Bár ezeknek az intézkedéseknek van némi támogatottsága, egy szakértői csoport azt állapította meg, hogy az ilyen módszereket egy hatékony, korai megelőző stratégiában semmiképpen nem szabad megengedni. Az Egyesült Királyságban az iskolákra vonatkozóan újonnan bevezetett iránymutatások számos fontos kérdést vetnek fel, amelyeket a drogteszt-program bevezetése előtt feltétlenül mérlegelni kell. Ezek között szerepel a megfelelő szülői beleegyezés biztosítása (illetve a tanulók beleegyezése, ha őket ítélik illetékesnek), az a kérdés, hogy a tesztelés összhangban van-e az iskola nevelői kötelességével, valamint a megfelelő támogató szolgálatok hozzáférhetőségének vagy egyéb szempontjainak figyelembevétele. Az iskola kábítószer-politikájába bele kell foglalni minden olyan döntést, ami a tanulókon elvégzendő kábítószertesztre vonatkozik. Az EMCDDA weboldalán olvasható egy rövid jelentés az iskolai drogtesztekről az EU-ban(41).
Bekymring i en del land omkring økende cannabisforbruk blant ungdom har ført til diskusjoner om hvorvidt narkotikatesting kan være et brukbart kontrolltiltak. Enkelte land har tatt steg i denne retningen, men narkotikatestingstiltak er fremdeles uvanlig. I Den tsjekkiske republikk har media meldt om bruk av urintester og narkotikahunder i skolen. Samtidig som det er noe støtte for disse tiltakene, konkluderte et ekspertpanel med at slike metoder ikke burde inngå i en effektiv strategi for primærforebygging. I Storbritannia tar nylig lanserte retningslinjer for skolene for seg en rekke viktige forhold som må vurderes før et slikt narkotikatestingsprogram kan gjennomføres. Blant disse er å sikre at den nødvendige tillatelsen innhentes fra foreldrene (og eleven, hvis han eller hun er myndig), vurdere om testingen er i tråd med skolens omsorgsansvar og ta i betraktning om det finnes hensiktsmessige støttetjenester tilgjengelig. Enhver beslutning om å teste elevene må være nedfelt i skolens narkotikapolitikk. EONNs nettsted har en kort rapport om narkotikatesting i skoler i EU (41).
Niepokój wyrażany przez niektóre państwa, z uwagi na wzrost zażywania pochodnych konopi indyjskich przez ludzi młodych, wywołał dyskusje o użyteczności testów narkotykowych jako środka kontroli. Kilka państw podjęło kroki w tym kierunku, choć środki oparte na testach narkotykowych nie są powszechnie stosowane. W Republice Czeskiej media donosiły o zastosowaniu w szkołach narkotykowych testów moczu i psów policyjnych wyszkolonych do wyszukiwania narkotyków. Choć istnieje pewne poparcie dla takich metod, zespół ekspertów doszedł do wniosku, że nie powinny one być częścią jakiejkolwiek skutecznej strategii zapobiegania pierwotnego. W Wielkiej Brytanii wydane ostatnio wytyczne dla szkół zawierają kilka istotnych problemów, które należy rozważyć przed wprowadzeniem programu testów narkotykowych. Należy do nich zapewnienie, że uzyskało się odpowiednie zgody rodziców (oraz uczniów, jeśli uznaje się ich za posiadających zdolność prawną), rozważenie, czy zastosowanie testów wpisuje się w odpowiedzialność szkoły za sprawy bytowe uczniów oraz wzięcie pod uwagę dostępności lub braku dostępności odpowiednich usług wsparcia. Jakakolwiek decyzja o poddaniu uczniów testom narkotykowym musi zostać zawarta w szkolnej polityce antynarkotykowej. Strona internetowa EMCDDA zawiera krótkie sprawozdanie o stosowaniu testów narkotykowych w szkołach UE (41).
Preocupările din unele ţări legate de creşterea consumului de canabis în rândul tinerilor au generat discuţii privind utilitatea testelor antidrog ca măsură de combatere. Unele ţări au întreprins acţiuni în acest sens, deşi măsurile de testare antidrog nu au devenit un lucru obişnuit. În Republica Cehă, presa a vorbit despre testele de urină şi despre câini care depistează droguri în şcoli. Deşi există un oarecare sprijin în favoarea acestor măsuri, un grup de experţi a ajuns la concluzia că astfel de metode nu trebuie incluse în strategia primară de prevenire, dacă se doreşte ca aceasta să fie eficientă. În Regatul Unit, au fost recent lansate linii directoare pentru şcoli care prezintă mai multe aspecte importante care trebuie avute în vedere înainte de punerea în aplicare a unui program de teste antidrog. Acestea includ obţinerea consimţământului părinţilor într-o formă adecvată (şi al elevilor dacă au această capacitate), evaluarea gradului în care testele se încadrează în îndatoririle şcolii în ceea ce priveşte grija pentru elevi şi luând în considerare disponibilitatea unor servicii adecvate de asistenţă. Orice decizie privind supunerea elevilor la teste antidrog trebuie inclusă în politica şcolii privind drogurile. Site-ul web al OEDT conţine un scurt raport privind testele antidrog din şcoli în Uniunea Europeană (41).
Znepokojenie zo zvyšujúcej sa spotreby kanabisu medzi mládežou viedlo v niektorých krajinách k diskusiám o užitočnosti drogového testovania ako kontrolného opatrenia. Niektoré krajiny vykonali kroky v tomto smere, hoci drogové testovanie naďalej nie je obvyklé. V Českej republike sa v médiách objavili správy o testovaní moču a nasadení cvičených psov na vyhľadávanie drog v školách. Hoci tieto opatrenia majú určitú podporu, skupina odborníkov dospela k záveru, že takéto metódy by nemali byť súčasťou žiadnej účinnej stratégie primárnej prevencie. V najnovších usmerneniach pre školy, vydaných v Spojenom kráľovstve, je viacero dôležitých otázok, ktoré je potrebné uvážiť skôr ako sa zavedie program drogového testovania. Medzi ne patrí zabezpečenie primeraného súhlasu rodičov (aj žiakov, ak sa považujú za kompetentných), uváženie, či je testovanie v súlade s povinnou pastoračnou starostlivosťou školy a prihliadnutie na dostupnosť služieb alebo inej vhodnej podpory. Každé rozhodnutie o podrobení žiakov testovaniu na drogy sa musí zahrnúť do drogovej politiky školy. Na webovej stránke EMCDDA je krátka správa o drogových testoch na školách v EÚ (41).
Zaskrbljenost v nekaterih državah glede vedno večjega uživanja konoplje med mladimi je pripeljala do razprav, ali bi bilo testiranje na droge koristen nadzorni ukrep. Nekatere države so sprejele ukrepe v tej zvezi, čeprav so ukrepi testiranja na droge še vedno redki. Na Češkem so v medijih poročali o uporabi testov urina in psov za odkrivanje drog v šolah. Čeprav nekateri podpirajo te ukrepe, je strokovni odbor sklenil, da take metode ne bi smele biti del nobene učinkovite primarne strategije preprečevanja. V Združenem kraljestvu so novo uvedene smernice za šole opozorile na številna pomembna vprašanja, ki jih je treba obravnavati pred izvajanjem programa testiranja na droge. To vključuje pridobitev ustreznega soglasja staršev (in učencev, če se za njih pojmuje, da so pristojni), preučitev, ali je testiranje v skladu s šolsko vzgojiteljsko skrbnostjo, in upoštevanje razpoložljivosti ali drugih oblik ustreznih storitev pomoči. Vsaka odločitev, da morajo učenci opraviti testiranje na droge, mora biti vključena v šolsko politiko drog. Spletna stran centra vsebuje kratko poročilo o testiranju na droge v šolah v EU (41).
I vissa länder har oron över stigande cannabiskonsumtion bland unga människor lett till diskussioner om drogtester som en meningsfull kontrollåtgärd. En del länder har tagit steg i denna riktning, men drogtester är fortfarande ovanliga. I Tjeckien har det förekommit rapporter i medierna om urinprover och narkotikahundar i skolor. Även om det finns en del stöd för dessa åtgärder har en expertpanel slagit fast att sådana metoder inte bör ingå i en effektiv primärpreventionsstrategi. I Storbritannien behandlas i nyligen lanserade riktlinjer för skolor flera viktiga frågor som man måste ta ställning till innan man inför drogtestprogram. Det handlar bland annat om att se till att föräldrar (och ibland elever, om de anses vara i stånd att fatta beslut själva) ger sitt samtycke, att överväga om drogtester är förenligt med skolans omsorgsuppdrag och att ta hänsyn till tillgången till andra lämpliga former av stöd. Eventuella beslut om att eleverna skall drogtestas måste finnas med i skolans narkotikapolicy. På ECNN:s webbplats finns en kortfattad rapport om drogtester i skolor inom EU(41).