|
The best slingers in the western Mediterranean came from the Balearic islands, where it is said that children had to 'sling for their dinners' - having to knock their bread from a wall at range before being permitted to eat by their parents.
|
|
Rome aimait avoir le meilleur, dans tous les domaines. Quant aux tirailleurs appelés « funditores » (« frondeurs » en latin), ils étaient recrutés pour accompagner les légions lors des campagnes, et ce dès les guerres puniques, au IIIe siècle av. J.-C. Les meilleurs frondeurs à l'ouest de la Méditerranée venaient des îles Baléares, où on raconte que les enfants devaient « fronder pour manger », c'est-à-dire faire tomber leur bout de pain posé sur un mur à distance pour pouvoir le manger. À l'est de la Méditerranée, les rochers escarpés des îles comme la Crète donnaient naissance à de fins tirailleurs, qu'ils soient frondeurs, javeliniers ou archers. Durant les guerres quasi constantes que Rome livrait aux empires orientaux, des tirailleurs indigènes étaient enrôlés, honorant la tradition ancestrale de leurs pays inhospitaliers, et permettant aux Romains de « faire jeu égal » en termes de structure militaire et de tactique.
|
|
Rom hatte gern von allem das Beste. Die plänkelnden Funditores, lateinisch für „Schleuderer“, begleiteten Legionen bereits zu Zeiten der Punischen Kriege des 3. Jahrhunderts v. Chr. auf Kampagne. Die besten Schleuderer des westlichen Mittelmeerraums kamen von den Balearen, wo sich die Kinder angeblich ihr Essen erschießen mussten: Sie sollten das Brot aus der Ferne von einer Mauer runterschießen, ehe ihnen die Eltern erlaubten, es zu essen. Im östlichen Mittelmeerraum brachten felsige Inseln wie Kreta hervorragende Plänkler hervor, seien es Schleuderer, Speerwerfer oder Bogenschützen. Während den beinahe konstanten Kämpfen Roms gegen östliche Reiche wurden lokale Plänkler eingesetzt, um die weit zurückreichenden Traditionen ihrer unwirtlichen Heimat zu ehren und den Römern einen Ausgleich in Sachen Armeestruktur und Taktik zu ermöglichen.
|
|
Roma amava dotarsi sempre del meglio, in tutto. Gli schermagliatori, cioè i “funditores”, latino per “frombolieri”, furono arruolati in ruoli di supporto per le legioni durante le campagne fin dalle guerre puniche del III sec. a.C. I migliori frombolieri del Mediterraneo occidentale venivano dalle isole Baleari, dove si diceva che i bambini dovessero fossero costretti a far cadere il pane dal muro, la propria cena, da una certa distanza se volevano ottenere il permesso di mangiarlo. Nel Mediterraneo orientale, dalle cime rocciose di isole come Creta, provenivano abili schermagliatori, che si trattasse di frombolieri, giavellottisti o arcieri. Durante il periodo di guerra quasi continua contro gli imperi orientali, la Roma imperiale arruolava gli schermagliatori locali, che tenevano fede alla propria antica reputazione di abitanti di terre inospitali e che permettevano ai Romani di mettersi alla pari con il nemico in termini di struttura dell’esercito e tattiche.
|
|
Řím toužil mít vždy to nejlepší. Když bylo ve 3. století př. n. l. během punských válek třeba naverbovat harcovníky, padla volba na „funditores“, neboli prakovníky. Nejlepší prakovníci západního Středomoří pocházeli z Baleárských ostrovů. Říká se, že tamní děti si musely „večeři vystřelit prakem“, tedy sestřelit chléb ze vzdálené zdi, jinak nedostaly najíst. V západním Středomoří poskytovaly ideální podmínky pro výcvik harcovníků skalnaté ostrovy jako Kréta. Zdejší bojovníci cvičili nejčastěji s praky, oštěpy nebo luky. V průběhu téměř nepřetržitých válek císařského Říma proti východním říším dostáli tito harcovníci své pověsti a stali se pro římské vojsko pomyslným jazýčkem na vahách.
|
|
Rzymianie zwykli brać to, co najlepsze, z wszystkich typów wojsk. Harcownicy „funditores”, czyli procarze, towarzyszyli legionom już w czasach wojen punickich w III wieku p.n.e. Najlepsi procarze zachodniego basenu śródziemnomorskiego wywodzili się z Balearów, gdzie ponoć nawet dzieci musiały „ciskać kamieniami, by dostać jeść” - strącając swoje porcje chleba z muru. Natomiast na wschodzie, harcownicy posługujący się procami, oszczepami i łukami wywodzili się głównie z Krety. Podczas wojen prowadzonych przez Rzym ze wschodnimi cesarstwami, werbowano harcowników z miejscowej ludności, co pozwoliło Rzymianom wykorzystać nieprzystępne warunki terenowe i wyrównać szanse w kwestiach struktury wojsk i taktyki.
|
|
Римляне стремились быть лучшими во всем. Когда в начале III в. до н.э. в начале Пунических войн римским легионам понадобились пращники-фундиторы, их стали набирать из племен, наиболее искусных в обращении с этим видом оружия. Лучшие пращники западного Средиземноморья происходили с Балеарских островов: по слухам, местные родители разрешали своим детям съесть хлеб только после того, как он будет сбит со стены метким выстрелом. В восточной части моря самые опытные застрельщики, в том числе и пращники, происходили с Крита и других скалистых островов. В бесконечных войнах с восточными державами Римская империя охотно прибегала к помощи местных племен, привычных к суровым условиям своей родины.
|