|
|
Utenpå dette interaktive laget med lyd lå det et lag nummer to. Dette var lyd som var i kontinuerlig forandring, men utenfor interaksjonens kontroll. De ulike bitene som utgjorde dette laget var basert på tidlige opptak fra lydstrømmene, og var komponert av Risto Holopainen. Denne delen fungerte som et kontrapunkt og en kommentar til lytterommets interaktive lydstrømmer. Etter hvert som komposisjonsprosessen skred frem inkorporerte Risto også lydkilder som var tilsynelatende eksterne. Dette kunne være nasjonalromantiske klisjeer som rautende kyr, sauebjeller og brølende folkemasser, eller det kunne være rester av gammel lyd som NRK hadde glemt å slette fra lydbåndene vi mottok, slik som stemmetester og gamle radioprogrammer. Disse ”fremmedelementene” gled rett inn i Ristos karakteristiske sans for surrealistiske og paradoksale lydsammensetninger, og kommenterte installasjonens øvrige deler med et kritisk men humoristisk blikk.
|
