|
In het kort, zelfverloochening is een confrontatie die zegt: "Zonde houdt vandaag op – nu, op dit moment!" Tegengesteld aan wat vele "comfort- predikers" zeggen, is zelfverloochening niet de één of andere hoofdpijn die je moet verdragen, of de één of andere zwakheid van je vlees.
|
|
Dasselbe gilt für Selbstverleugnung. Kurz: Selbstverleugnung ist eine Konfrontation, die sagt: „Sünde endet heute – jetzt, an diesem Punkt!“ Entgegengesetzt dem, was viele „Trostprediger“ sagen, ist Selbstverleugnung nicht irgendeine Herzensqual, die sie ertragen müssen, oder irgendeine Gebrechlichkeit Ihres Fleisches. Als Paulus sagte: „Ich sterbe täglich“, meinte er einfach: „Ich bin zu dem Schluss gekommen, ich muss es verleugnen, dass ich in Sünde weitermachen und noch die Gunst Christi haben kann. Ich habe keine spezielle Sonderregelung von Gott, weil ich gute Werke tue und es mir deshalb erlaubt ist, an einer Lieblingssünde festzuhalten. Nein! Ich stimme dem Wort Gottes zu. Und ich verleugne alle meine Rechte, in Sünde weiterzumachen.“
|
|
Det samme er sant om selvfornektelsen. Kort sagt, selvfornektelse er en konfrontasjon som sier: "Synden opphører i dag -- nå, i dette øyeblikk!" Tvert imot hva mange "trøstepredikanter" sier, så er ikke selvfornektelsen en hjertesorg som du må bære, eller noen skrøpelighet i ditt kjød. Når Paulus sier : "Jeg dør daglig," mente han ganske enkelt: "Jeg har trukket den slutning at jeg må fornekte det faktum at jeg kan fortsette i min synd og fremdeles ha Kristi velvilje. Jeg har ingen spesielle fritaksgrunner fra Gud fordi jeg gjør gode gjerninger og derfor har tillatelse til å holde på en kjælesynd. Nei! Jeg sier meg enig med Guds Ord. Og jeg fornekter alle mine rettigheter til å fortsette i min synd!"
|