zwavel – -Translation – Keybot Dictionary

Spacer TTN Translation Network TTN TTN Login Deutsch Français Spacer Help
Source Languages Target Languages
Keybot 13 Results  ultimatecustomcabinets.com
  INEOS koopt een fabriek...  
De Spaanse fabriek maakt elk jaar ongeveer 340.000 metrieke ton zwavelzuur. Ze is een van de modernste in Europa en ligt vlak bij de raffinaderij van Bilbao dat het grootste deel van de belangrijkste grondstof van de fabriek, zwavel, levert.
Im vergangenen Jahr war Spanien die am zweitschnellsten wachsende Wirtschaft in Europa, sein BIP-Wachstum betrug 3,2 Prozent und nach Ansicht des Internationalen Währungsfonds wird sich Spaniens Aufschwung fortsetzen.
Den spanska anläggningen, som framställer cirka 340 000 ton svavelsyra varje år, är en av de mest moderna i Europa och ligger nära raffinaderiet i Bilbao som levererar den största delen av anläggningens viktigaste råvara, svavel.
  INEOS koopt een fabriek...  
Ongeveer 25 % van de inkomsten van de fabriek komt van de warmtekrachtkoppeling met elektriciteit, die voortkomt uit de verbranding van zwavel in de lucht. De elektriciteitsprijzen behoren tot de hoogste ter wereld en volgens de nieuwe Spaanse wetgeving om de productie van hernieuwbare energie aan te moedigen, zal de Spaanse regering de elektriciteitsprijs voor de onderneming voor de volgende 25 jaar verzekeren.
Das spanische Werk, das jedes Jahr etwa 340.000 Tonnen Schwefelsäure erzeugt, gehört zu den modernsten in Europa und liegt in der Nähe der Raffinerie von Bilbao, die den Großteil des für die Anlage wichtigsten Rohstoffs – den Schwefel - liefert.
Omtrent 25 % av anleggets inntekter kommer fra ko-generering av elektrisitet som produseres gjennom brenning av svovel i luft. Elektrisitetsprisene i Spania er blant de høyeste i verden, og under ny spansk lovgivning for å oppmuntre til fornybar kraftproduksjon vil den spanske regjeringen garantere for elektrisitetspriser for virksomheten de neste 25 årene.
Omkring 25 procent av anläggningens intäkter kommer från den kombinerade produktionen av el som produceras genom förbränning av svavel i luft. Elpriserna i Spanien är bland de högsta i världen och i enlighet med ny spansk lagstiftning för att främja förnybar energiproduktion garanterar den spanska regeringen elpriserna för verksamheten i 25 år.
  Lavera invests €77m to ...  
De raffinaderij van Lav.ra investeert €77 miljoen in een reeks projecten die zullen bijdragen aan het aanzienlijk terugdringen van onze uitstoot: 50% minder SOx (zwaveloxiden) en 40% minder NOx (stikstofoxiden).
Lavéra Refinery is investing €77m in developing a set of projects that will contribute to reducing significantly its SOx (Sulphur oxides) emissions by 50% and its NOx (Nitrogen oxides) emissions by 40%. The first step has been reached end of February with the commissioning of the new Sulphur Recovery Unit (SRU) associated to a Tail Gas Treatment Unit (TGTU). The construction of these new units has started in January 2010. The challenge came from the very tight space available to house the units and limited access which imposed a stringent design and construction sequence for the project engineers and those working in the surroundings. With over 150 people directly involved at peak times, the team imposed very strict Safety, Health and Environmental risk management for all works. The new SRU and TGTU are Best Available Technologies enabling a fi nal sulphur recovery yield of 99.5%, this will cut our SOx emissions by 25%. The second project will target the refinery steam production kit but that will be another story.
  Teams managen  
De raffinaderij van Lav.ra investeert €77 miljoen in een reeks projecten die zullen bijdragen aan het aanzienlijk terugdringen van onze uitstoot: 50% minder SOx (zwaveloxiden) en 40% minder NOx (stikstofoxiden).
Lavéra Refinery is investing €77m in developing a set of projects that will contribute to reducing significantly its SOx (Sulphur oxides) emissions by 50% and its NOx (Nitrogen oxides) emissions by 40%. The first step has been reached end of February with the commissioning of the new Sulphur Recovery Unit (SRU) associated to a Tail Gas Treatment Unit (TGTU). The construction of these new units has started in January 2010. The challenge came from the very tight space available to house the units and limited access which imposed a stringent design and construction sequence for the project engineers and those working in the surroundings. With over 150 people directly involved at peak times, the team imposed very strict Safety, Health and Environmental risk management for all works. The new SRU and TGTU are Best Available Technologies enabling a fi nal sulphur recovery yield of 99.5%, this will cut our SOx emissions by 25%. The second project will target the refinery steam production kit but that will be another story.
Die Raffinerie in Lavéra investiert derzeit 77 Millionen Euro in eine Reihe von neuen Projekten, mithilfe derer am Standort die SOx- Emissionen (Schwefeloxid) um 50 Prozent und die NOx-Emissionen (Stickstoffoxide) um 40 Prozent gesenkt werden sollen. Der erste Schritt wurde Ende Februar mit der Inbetriebnahme der neuen Schwefelrückgewinnungsanlage (SRU), die Teil einer Restgasaufbereitungsanlage (TGTU) ist, gesetzt. Mit dem Bau dieser neuen Anlagen begann man bereits im Januar 2010. Die Herausforderungen dabei waren der äußerst geringe Platz, der für die Unterbringung dieser Anlagen zur Verfügung stand, und die beschränkte Zugangsmöglichkeit, die die Projektingenieure und die Beschäftigten in ihrem Umfeld vor hohe Anforderungen in Bezug auf Planung und Bau stellte. Das Team, das zu Spitzenzeiten aus mehr als 150 direkt involvierten Beschäftigten bestand, hielt sich bei allen Arbeiten an strenge Auflagen in Bezug auf Sicherheit, Gesundheit und umweltbezogenes Risikomanagement. Bei der neuen SRU und TGTU kommt die beste verfügbare Technologie zum Einsatz, die eine Schwefelrückgewinnung von 99,5 Prozent und folglich eine Reduzierung unserer SOx-Emissionen um bis zu 25 Prozent ermöglicht. Das zweite Projekt zielt auf die Dampfproduktion der Raffinerie ab. Das ist aber eine andere Geschichte.
Lavéra Refinery investerar 77 miljoner EUR på att utveckla projekt som kommer att bidra till att minska företagets svaveloxidutsläpp (SOx) med 50 % och kväveoxider (NOx) med 40 %. Det första steget uppnåddes i slutet av februari med idrifttagning av den nya anläggningen för avsvavling anknuten till behandling av restgas. De nya anläggningarna började byggas i januari 2010. Det var en utmaning att få plats med enheterna i ett område med mycket begränsat utrymme och begränsad åtkomst, vilket krävde att projektet genomfördes i en noggrann följdordning. Som mest var över 150 personer direkt involverade i projektet och arbetsteamet införde mycket stränga hälso-, säkerhets- och miljökrav för allt arbete. Den nya anläggningen för avsvavling och behandling av restgas är av bästa tillgängliga teknologi och möjliggör ett slutligt avsvavlingsutbyte på 99,5 %, vilket minskar våra svaveloxidutsläpp med 25 %. Det andra projektet inriktas på raffinaderiets produktion av ånga, men det är en annan historia.
  Ouder van kampioenen  
De raffinaderij van Lav.ra investeert €77 miljoen in een reeks projecten die zullen bijdragen aan het aanzienlijk terugdringen van onze uitstoot: 50% minder SOx (zwaveloxiden) en 40% minder NOx (stikstofoxiden).
Lavéra Refinery is investing €77m in developing a set of projects that will contribute to reducing significantly its SOx (Sulphur oxides) emissions by 50% and its NOx (Nitrogen oxides) emissions by 40%. The first step has been reached end of February with the commissioning of the new Sulphur Recovery Unit (SRU) associated to a Tail Gas Treatment Unit (TGTU). The construction of these new units has started in January 2010. The challenge came from the very tight space available to house the units and limited access which imposed a stringent design and construction sequence for the project engineers and those working in the surroundings. With over 150 people directly involved at peak times, the team imposed very strict Safety, Health and Environmental risk management for all works. The new SRU and TGTU are Best Available Technologies enabling a fi nal sulphur recovery yield of 99.5%, this will cut our SOx emissions by 25%. The second project will target the refinery steam production kit but that will be another story.
Die Raffinerie in Lavéra investiert derzeit 77 Millionen Euro in eine Reihe von neuen Projekten, mithilfe derer am Standort die SOx- Emissionen (Schwefeloxid) um 50 Prozent und die NOx-Emissionen (Stickstoffoxide) um 40 Prozent gesenkt werden sollen. Der erste Schritt wurde Ende Februar mit der Inbetriebnahme der neuen Schwefelrückgewinnungsanlage (SRU), die Teil einer Restgasaufbereitungsanlage (TGTU) ist, gesetzt. Mit dem Bau dieser neuen Anlagen begann man bereits im Januar 2010. Die Herausforderungen dabei waren der äußerst geringe Platz, der für die Unterbringung dieser Anlagen zur Verfügung stand, und die beschränkte Zugangsmöglichkeit, die die Projektingenieure und die Beschäftigten in ihrem Umfeld vor hohe Anforderungen in Bezug auf Planung und Bau stellte. Das Team, das zu Spitzenzeiten aus mehr als 150 direkt involvierten Beschäftigten bestand, hielt sich bei allen Arbeiten an strenge Auflagen in Bezug auf Sicherheit, Gesundheit und umweltbezogenes Risikomanagement. Bei der neuen SRU und TGTU kommt die beste verfügbare Technologie zum Einsatz, die eine Schwefelrückgewinnung von 99,5 Prozent und folglich eine Reduzierung unserer SOx-Emissionen um bis zu 25 Prozent ermöglicht. Das zweite Projekt zielt auf die Dampfproduktion der Raffinerie ab. Das ist aber eine andere Geschichte.
Lavéra Refinery investerer 77 millioner euro i utviklingen av et sett prosjekter som vil bidra til en vesentlig reduksjon av SOx-utslipp (svoveloksid) med 50 % og NOx-utslippene (nitrogenoksid) med 40 %. Det første trinnet ble nådd i slutten av februar, med igangsettingen av den nye svovelutvinningsenheten (SRU) knyttet til en behandlingsenhet for restgass (TGTU). Byggingen av disse nye enhetene startet i januar 2010. Utfordringene kom i forbindelse med begrenset plass og tilgang til anleggene og strenge designkrav samt byggerekkefølge for prosjektingeniørene og andre som jobbet i nærheten. Med over 150 mennesker direkte involvert på det meste, innførte teamet strenge HMS-krav for alle arbeidsoppgavene. De nye SRU og TGTU er de beste tilgjengelige teknologiene og muliggjør en endelig svovelutvinning med utbytte på 99,5 %, noe som kutter våre SOx-utslipp med 25 %. Det andre prosjektet er rettet mot raffineriets dampproduksjon, men det er en annen historie.
  UK needs clear, long-te...  
De raffinaderij van Lav.ra investeert €77 miljoen in een reeks projecten die zullen bijdragen aan het aanzienlijk terugdringen van onze uitstoot: 50% minder SOx (zwaveloxiden) en 40% minder NOx (stikstofoxiden).
La raffinerie de Lavéra investit 77 M€ pour développer une série de projets qui contribueront à réduire considérablement ses émissions, de 50 % pour celles d’oxyde de soufre (SOx) et de 40 % pour celles d’oxyde d’azote (NOx).La première étape a été atteinte fin février, avec la mise en service de la nouvelle unité de récupération du soufre (S5) associée à une unité de traitement des gaz soufrés (TGT).La construction de ces nouvelles unités a commencé en janvier 2010. Le défi était l’espace très restreint pour héberger ces unités et l’accès limité qui ont imposé aux ingénieurs du projet, et à ceux travaillant dans les environs, une conception et une séquence de construction très rigoureuses. Impliquant directement plus de 150 personnes en période de pointe, l’équipe a imposé pour tous les travaux une gestion très stricte des risques concernant la sécurité, la santé et l’environnement.Les nouvelles unités utilisent les meilleures technologies disponibles et permettent une récupération finale du soufre de l’ordre de 99,5 %, ce qui réduira les émissions de SOx de 25 %. Le second projet concernera la centrale de production de vapeur de la raffinerie, mais c’est une autre histoire.
Die Raffinerie in Lavéra investiert derzeit 77 Millionen Euro in eine Reihe von neuen Projekten, mithilfe derer am Standort die SOx- Emissionen (Schwefeloxid) um 50 Prozent und die NOx-Emissionen (Stickstoffoxide) um 40 Prozent gesenkt werden sollen. Der erste Schritt wurde Ende Februar mit der Inbetriebnahme der neuen Schwefelrückgewinnungsanlage (SRU), die Teil einer Restgasaufbereitungsanlage (TGTU) ist, gesetzt. Mit dem Bau dieser neuen Anlagen begann man bereits im Januar 2010. Die Herausforderungen dabei waren der äußerst geringe Platz, der für die Unterbringung dieser Anlagen zur Verfügung stand, und die beschränkte Zugangsmöglichkeit, die die Projektingenieure und die Beschäftigten in ihrem Umfeld vor hohe Anforderungen in Bezug auf Planung und Bau stellte. Das Team, das zu Spitzenzeiten aus mehr als 150 direkt involvierten Beschäftigten bestand, hielt sich bei allen Arbeiten an strenge Auflagen in Bezug auf Sicherheit, Gesundheit und umweltbezogenes Risikomanagement. Bei der neuen SRU und TGTU kommt die beste verfügbare Technologie zum Einsatz, die eine Schwefelrückgewinnung von 99,5 Prozent und folglich eine Reduzierung unserer SOx-Emissionen um bis zu 25 Prozent ermöglicht. Das zweite Projekt zielt auf die Dampfproduktion der Raffinerie ab. Das ist aber eine andere Geschichte.
Lavéra Refinery investerer 77 millioner euro i utviklingen av et sett prosjekter som vil bidra til en vesentlig reduksjon av SOx-utslipp (svoveloksid) med 50 % og NOx-utslippene (nitrogenoksid) med 40 %. Det første trinnet ble nådd i slutten av februar, med igangsettingen av den nye svovelutvinningsenheten (SRU) knyttet til en behandlingsenhet for restgass (TGTU). Byggingen av disse nye enhetene startet i januar 2010. Utfordringene kom i forbindelse med begrenset plass og tilgang til anleggene og strenge designkrav samt byggerekkefølge for prosjektingeniørene og andre som jobbet i nærheten. Med over 150 mennesker direkte involvert på det meste, innførte teamet strenge HMS-krav for alle arbeidsoppgavene. De nye SRU og TGTU er de beste tilgjengelige teknologiene og muliggjør en endelig svovelutvinning med utbytte på 99,5 %, noe som kutter våre SOx-utslipp med 25 %. Det andre prosjektet er rettet mot raffineriets dampproduksjon, men det er en annen historie.
Lavéra Refinery investerar 77 miljoner EUR på att utveckla projekt som kommer att bidra till att minska företagets svaveloxidutsläpp (SOx) med 50 % och kväveoxider (NOx) med 40 %. Det första steget uppnåddes i slutet av februari med idrifttagning av den nya anläggningen för avsvavling anknuten till behandling av restgas. De nya anläggningarna började byggas i januari 2010. Det var en utmaning att få plats med enheterna i ett område med mycket begränsat utrymme och begränsad åtkomst, vilket krävde att projektet genomfördes i en noggrann följdordning. Som mest var över 150 personer direkt involverade i projektet och arbetsteamet införde mycket stränga hälso-, säkerhets- och miljökrav för allt arbete. Den nya anläggningen för avsvavling och behandling av restgas är av bästa tillgängliga teknologi och möjliggör ett slutligt avsvavlingsutbyte på 99,5 %, vilket minskar våra svaveloxidutsläpp med 25 %. Det andra projektet inriktas på raffinaderiets produktion av ånga, men det är en annan historia.
  Debat: Brengt de 7 milj...  
De raffinaderij van Lav.ra investeert €77 miljoen in een reeks projecten die zullen bijdragen aan het aanzienlijk terugdringen van onze uitstoot: 50% minder SOx (zwaveloxiden) en 40% minder NOx (stikstofoxiden).
Lavéra Refinery is investing €77m in developing a set of projects that will contribute to reducing significantly its SOx (Sulphur oxides) emissions by 50% and its NOx (Nitrogen oxides) emissions by 40%. The first step has been reached end of February with the commissioning of the new Sulphur Recovery Unit (SRU) associated to a Tail Gas Treatment Unit (TGTU). The construction of these new units has started in January 2010. The challenge came from the very tight space available to house the units and limited access which imposed a stringent design and construction sequence for the project engineers and those working in the surroundings. With over 150 people directly involved at peak times, the team imposed very strict Safety, Health and Environmental risk management for all works. The new SRU and TGTU are Best Available Technologies enabling a fi nal sulphur recovery yield of 99.5%, this will cut our SOx emissions by 25%. The second project will target the refinery steam production kit but that will be another story.
Die Raffinerie in Lavéra investiert derzeit 77 Millionen Euro in eine Reihe von neuen Projekten, mithilfe derer am Standort die SOx- Emissionen (Schwefeloxid) um 50 Prozent und die NOx-Emissionen (Stickstoffoxide) um 40 Prozent gesenkt werden sollen. Der erste Schritt wurde Ende Februar mit der Inbetriebnahme der neuen Schwefelrückgewinnungsanlage (SRU), die Teil einer Restgasaufbereitungsanlage (TGTU) ist, gesetzt. Mit dem Bau dieser neuen Anlagen begann man bereits im Januar 2010. Die Herausforderungen dabei waren der äußerst geringe Platz, der für die Unterbringung dieser Anlagen zur Verfügung stand, und die beschränkte Zugangsmöglichkeit, die die Projektingenieure und die Beschäftigten in ihrem Umfeld vor hohe Anforderungen in Bezug auf Planung und Bau stellte. Das Team, das zu Spitzenzeiten aus mehr als 150 direkt involvierten Beschäftigten bestand, hielt sich bei allen Arbeiten an strenge Auflagen in Bezug auf Sicherheit, Gesundheit und umweltbezogenes Risikomanagement. Bei der neuen SRU und TGTU kommt die beste verfügbare Technologie zum Einsatz, die eine Schwefelrückgewinnung von 99,5 Prozent und folglich eine Reduzierung unserer SOx-Emissionen um bis zu 25 Prozent ermöglicht. Das zweite Projekt zielt auf die Dampfproduktion der Raffinerie ab. Das ist aber eine andere Geschichte.
Lavéra Refinery investerer 77 millioner euro i utviklingen av et sett prosjekter som vil bidra til en vesentlig reduksjon av SOx-utslipp (svoveloksid) med 50 % og NOx-utslippene (nitrogenoksid) med 40 %. Det første trinnet ble nådd i slutten av februar, med igangsettingen av den nye svovelutvinningsenheten (SRU) knyttet til en behandlingsenhet for restgass (TGTU). Byggingen av disse nye enhetene startet i januar 2010. Utfordringene kom i forbindelse med begrenset plass og tilgang til anleggene og strenge designkrav samt byggerekkefølge for prosjektingeniørene og andre som jobbet i nærheten. Med over 150 mennesker direkte involvert på det meste, innførte teamet strenge HMS-krav for alle arbeidsoppgavene. De nye SRU og TGTU er de beste tilgjengelige teknologiene og muliggjør en endelig svovelutvinning med utbytte på 99,5 %, noe som kutter våre SOx-utslipp med 25 %. Det andre prosjektet er rettet mot raffineriets dampproduksjon, men det er en annen historie.
Lavéra Refinery investerar 77 miljoner EUR på att utveckla projekt som kommer att bidra till att minska företagets svaveloxidutsläpp (SOx) med 50 % och kväveoxider (NOx) med 40 %. Det första steget uppnåddes i slutet av februari med idrifttagning av den nya anläggningen för avsvavling anknuten till behandling av restgas. De nya anläggningarna började byggas i januari 2010. Det var en utmaning att få plats med enheterna i ett område med mycket begränsat utrymme och begränsad åtkomst, vilket krävde att projektet genomfördes i en noggrann följdordning. Som mest var över 150 personer direkt involverade i projektet och arbetsteamet införde mycket stränga hälso-, säkerhets- och miljökrav för allt arbete. Den nya anläggningen för avsvavling och behandling av restgas är av bästa tillgängliga teknologi och möjliggör ett slutligt avsvavlingsutbyte på 99,5 %, vilket minskar våra svaveloxidutsläpp med 25 %. Det andra projektet inriktas på raffinaderiets produktion av ånga, men det är en annan historia.
  Voor PLAYMOBIL slaat IN...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
  Voor PLAYMOBIL slaat IN...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
  INEOS gaat het alleen d...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
INEOS Upstream må vara INEOS nyaste verksamhet, men frackning är inget nytt för dem som leder företaget. Både till havs och på land. På land samarbetar INEOS med de tre Amerikaner som banade väg för skiffergasrevolutionen i USA. Till sjöss har företaget värvat ett team som har många års erfarenhet av säker borrning och frackning av naturgas. De är alla övertygade om att INEOS – med sin expertis ovan jord och erfarenhet av att hantera brandfarliga gaser vid sina 65 tillverkningsanläggningar – är rätt företag att bli först i Storbritannien med att säkert utvinna de stora reserver av skiffergas som finns på flera tusen meters djup – och få allmänheten att ändra uppfattning. ”Vi anser att vi kan tillföra något unikt till den framväxande skiffergasindustrin,” säger Tom Pickering, driftchef vid INEOS Shale, som arbetade på en oljerigg i Nordsjön i flera år. Doug Scott är borrchef vid INEOS Breagh, ett dotterbolag till INEOS Upstream. ”Vi har varit en av de mest aktiva aktörerna inom frackning i trånga sandstensgasfält i södra Nordsjön under de senaste fyra åren”, säger han. ”Vi har använt tekniken för att utvinna gasen snabbare och komma åt gas som tidigare var olönsam att extrahera.” Skiffergas och Nordsjögas är samma sak. I båda fallen handlar det om naturgas. Den enda skillnaden är att Nordsjögasen extraheras ur sandsten ca. 3 km under havsbotten medan skiffergasen på land utvinns ur skiffer upp till 5 km under markytan. Scott och hans team arbetade för DEA fram till Oktober när INEOS köpte det tyska företaget för flera hundra miljoner dollar. I och med detta övertog företaget ansvaret för gasförsörjningen till vart tionde hushåll i Storbritannien. INEOS Breagh driver fyra plattformar i södra Nordsjön och äger andelar i 16 prospekteringslicenser. INEOS beslut att köpa – när alla andra verkar vilja sälja – har setts som ett banbrytande steg in i energisektorn. Medan andra såg problemen – som ledde till stigande kostnader och minskande vinster – såg INEOS enorma möjligheter. Möjligheten att förvärva enorma mängder expertis – och samtidigt förbättra plattformarnas livslängd och effektivitet utan att tumma på säkerheten – var för bra för att gå miste om. För att skapa tillväxt i verksamheten förlitar sig INEOS på ett nytt team av geologer, geofysiker och brunnkonstruktionsexperter som nu arbetar för INEOS Breagh. Det nya teamet fungerar bra i INEOS-koncernen eftersom de har samma grundsyn. ”Säkerhet och effektivitet är det absolut viktigaste för oss”, säger Scot
  INEOS gaat het alleen d...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
INEOS Upstream må vara INEOS nyaste verksamhet, men frackning är inget nytt för dem som leder företaget. Både till havs och på land. På land samarbetar INEOS med de tre Amerikaner som banade väg för skiffergasrevolutionen i USA. Till sjöss har företaget värvat ett team som har många års erfarenhet av säker borrning och frackning av naturgas. De är alla övertygade om att INEOS – med sin expertis ovan jord och erfarenhet av att hantera brandfarliga gaser vid sina 65 tillverkningsanläggningar – är rätt företag att bli först i Storbritannien med att säkert utvinna de stora reserver av skiffergas som finns på flera tusen meters djup – och få allmänheten att ändra uppfattning. ”Vi anser att vi kan tillföra något unikt till den framväxande skiffergasindustrin,” säger Tom Pickering, driftchef vid INEOS Shale, som arbetade på en oljerigg i Nordsjön i flera år. Doug Scott är borrchef vid INEOS Breagh, ett dotterbolag till INEOS Upstream. ”Vi har varit en av de mest aktiva aktörerna inom frackning i trånga sandstensgasfält i södra Nordsjön under de senaste fyra åren”, säger han. ”Vi har använt tekniken för att utvinna gasen snabbare och komma åt gas som tidigare var olönsam att extrahera.” Skiffergas och Nordsjögas är samma sak. I båda fallen handlar det om naturgas. Den enda skillnaden är att Nordsjögasen extraheras ur sandsten ca. 3 km under havsbotten medan skiffergasen på land utvinns ur skiffer upp till 5 km under markytan. Scott och hans team arbetade för DEA fram till Oktober när INEOS köpte det tyska företaget för flera hundra miljoner dollar. I och med detta övertog företaget ansvaret för gasförsörjningen till vart tionde hushåll i Storbritannien. INEOS Breagh driver fyra plattformar i södra Nordsjön och äger andelar i 16 prospekteringslicenser. INEOS beslut att köpa – när alla andra verkar vilja sälja – har setts som ett banbrytande steg in i energisektorn. Medan andra såg problemen – som ledde till stigande kostnader och minskande vinster – såg INEOS enorma möjligheter. Möjligheten att förvärva enorma mängder expertis – och samtidigt förbättra plattformarnas livslängd och effektivitet utan att tumma på säkerheten – var för bra för att gå miste om. För att skapa tillväxt i verksamheten förlitar sig INEOS på ett nytt team av geologer, geofysiker och brunnkonstruktionsexperter som nu arbetar för INEOS Breagh. Det nya teamet fungerar bra i INEOS-koncernen eftersom de har samma grundsyn. ”Säkerhet och effektivitet är det absolut viktigaste för oss”, säger Scot
  DEBAT: HEBBEN WE GAS NO...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
NO ONE could have predicted how one man’s persistence would change the course of history. But the ripple effects of engineer Nick Steinsberger’s work in the Barnett shale gas field – where, 20 years ago, he finally discovered the perfect liquid mix to extract gas from shale two miles underground – are still being felt today, not only in America, but all over the world. “I don’t quite feel as if it’s down to me and initially I never thought this would happen,” he told INCH magazine from his office in Fort Worth, Texas. “At the time I was just trying to make something work. But over time, I realised the enormity of what we had achieved and it feels good to have helped to provide the world with so much cheap gas.” This revolution – described as the most remarkable energy success story in US history – created enormous benefits in the US. For the petrochemical industry, one of the world’s biggest consumers of gas. For manufacturing which has undergone a renaissance. For communities hardest hit by the recession. And, perhaps most surprisingly of all, for the environment. Twenty years ago there were 250 wells searching for shale gas and oil in the Barnett gas field; today there are more than 200,000. For America’s petrochemical industry, the discovery of these vast, untapped reserves of shale gas has been phenomenal. “US chemical investment linked to shale gas has now topped $158 billion,” said Cal Dooley, President and CEO of the American Chemistry Council. As of January this year, 262 projects including new factories, expansions and process changes to increase capacity, had been announced. The petrochemical industry needs natural gas to heat and power its manufacturing plants. But that gas is not just a fuel for energy. It is also a raw material used to make thousands of essential products that we all rely on each day. Without it, there would be no plastic, car parts, packaging, medical supplies, tyres, glass, clothes, or iPad screens. “That’s often forgotten when we see heated debates about the merits of continuing to use gas,” said Greet Van Eetvelde, INEOS Head of Energy and Innovation Policy. “Many components of renewables, such as the blades of wind turbines and the lubricants in their gearboxes, also cannot be made without gas and oil.” And shale gas is making it a lot cheaper to do it. “The US chemical industry renaissance is just getting started,” Kevin Swift, chief economist of the American Chemistry Council, wrote in the trade group’s Year-End 2015 C
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
INEOS Upstream må vara INEOS nyaste verksamhet, men frackning är inget nytt för dem som leder företaget. Både till havs och på land. På land samarbetar INEOS med de tre Amerikaner som banade väg för skiffergasrevolutionen i USA. Till sjöss har företaget värvat ett team som har många års erfarenhet av säker borrning och frackning av naturgas. De är alla övertygade om att INEOS – med sin expertis ovan jord och erfarenhet av att hantera brandfarliga gaser vid sina 65 tillverkningsanläggningar – är rätt företag att bli först i Storbritannien med att säkert utvinna de stora reserver av skiffergas som finns på flera tusen meters djup – och få allmänheten att ändra uppfattning. ”Vi anser att vi kan tillföra något unikt till den framväxande skiffergasindustrin,” säger Tom Pickering, driftchef vid INEOS Shale, som arbetade på en oljerigg i Nordsjön i flera år. Doug Scott är borrchef vid INEOS Breagh, ett dotterbolag till INEOS Upstream. ”Vi har varit en av de mest aktiva aktörerna inom frackning i trånga sandstensgasfält i södra Nordsjön under de senaste fyra åren”, säger han. ”Vi har använt tekniken för att utvinna gasen snabbare och komma åt gas som tidigare var olönsam att extrahera.” Skiffergas och Nordsjögas är samma sak. I båda fallen handlar det om naturgas. Den enda skillnaden är att Nordsjögasen extraheras ur sandsten ca. 3 km under havsbotten medan skiffergasen på land utvinns ur skiffer upp till 5 km under markytan. Scott och hans team arbetade för DEA fram till Oktober när INEOS köpte det tyska företaget för flera hundra miljoner dollar. I och med detta övertog företaget ansvaret för gasförsörjningen till vart tionde hushåll i Storbritannien. INEOS Breagh driver fyra plattformar i södra Nordsjön och äger andelar i 16 prospekteringslicenser. INEOS beslut att köpa – när alla andra verkar vilja sälja – har setts som ett banbrytande steg in i energisektorn. Medan andra såg problemen – som ledde till stigande kostnader och minskande vinster – såg INEOS enorma möjligheter. Möjligheten att förvärva enorma mängder expertis – och samtidigt förbättra plattformarnas livslängd och effektivitet utan att tumma på säkerheten – var för bra för att gå miste om. För att skapa tillväxt i verksamheten förlitar sig INEOS på ett nytt team av geologer, geofysiker och brunnkonstruktionsexperter som nu arbetar för INEOS Breagh. Det nya teamet fungerar bra i INEOS-koncernen eftersom de har samma grundsyn. ”Säkerhet och effektivitet är det absolut viktigaste för oss”, säger Scot
  DEBAT: HEBBEN WE GAS NO...  
INEOS heeft een zwavelzuurfabriek gekocht in een van de belangrijkste logistieke centra in Europa. De verwerving van de fabriek in het Spaanse Bilbao betekent een aanvulling van het bestaande zwavelverbindingsbedrijf van INEOS in Runcorn in het VK en verdubbelt effectief de productiecapaciteit van INEOS.
NO ONE could have predicted how one man’s persistence would change the course of history. But the ripple effects of engineer Nick Steinsberger’s work in the Barnett shale gas field – where, 20 years ago, he finally discovered the perfect liquid mix to extract gas from shale two miles underground – are still being felt today, not only in America, but all over the world. “I don’t quite feel as if it’s down to me and initially I never thought this would happen,” he told INCH magazine from his office in Fort Worth, Texas. “At the time I was just trying to make something work. But over time, I realised the enormity of what we had achieved and it feels good to have helped to provide the world with so much cheap gas.” This revolution – described as the most remarkable energy success story in US history – created enormous benefits in the US. For the petrochemical industry, one of the world’s biggest consumers of gas. For manufacturing which has undergone a renaissance. For communities hardest hit by the recession. And, perhaps most surprisingly of all, for the environment. Twenty years ago there were 250 wells searching for shale gas and oil in the Barnett gas field; today there are more than 200,000. For America’s petrochemical industry, the discovery of these vast, untapped reserves of shale gas has been phenomenal. “US chemical investment linked to shale gas has now topped $158 billion,” said Cal Dooley, President and CEO of the American Chemistry Council. As of January this year, 262 projects including new factories, expansions and process changes to increase capacity, had been announced. The petrochemical industry needs natural gas to heat and power its manufacturing plants. But that gas is not just a fuel for energy. It is also a raw material used to make thousands of essential products that we all rely on each day. Without it, there would be no plastic, car parts, packaging, medical supplies, tyres, glass, clothes, or iPad screens. “That’s often forgotten when we see heated debates about the merits of continuing to use gas,” said Greet Van Eetvelde, INEOS Head of Energy and Innovation Policy. “Many components of renewables, such as the blades of wind turbines and the lubricants in their gearboxes, also cannot be made without gas and oil.” And shale gas is making it a lot cheaper to do it. “The US chemical industry renaissance is just getting started,” Kevin Swift, chief economist of the American Chemistry Council, wrote in the trade group’s Year-End 2015 C
INEOS Upstream könnte INEOS neuestes Unternehmen sein. Aber die Menschen hinter dem neuen Energieunternehmen sind keineswegs neu im Fracking. Onshore oder offshore. Onshore arbeitet INEOS mit den drei Amerikanern zusammen, die schon in den Anfängen der Schiefergasförderung in den USA mit dabei waren – zu Zeiten der Renaissance der dortigen verarbeitenden Industrie. Offshore hat man ein Team engagiert, das seit Jahren ganz ohne Probleme im Bereich Fracking tätig ist. Alle sind zuversichtlich, dass INEOS – mit seinem Know-how über Tage und im Umgang mit brennbaren Gasen an seinen 65 Produktionsstandorten – das erste Unternehmen in Großbritannien sein kann, das die tief unter der Erde im Gestein eingeschlossenen großen Schiefergasvorkommen fördern und dabei auch die öffentliche Wahrnehmung ändern kann. „Wir glauben, dass wir etwas Einzigartiges in die aufstrebende Schiefergasindustrie einbringen können”, sagt Tom Pickering, Chief Operating Officer von INEOS Shale, der jahrelang auf einer Bohrinsel in der Nordsee gearbeitet hatte. Doug Scott ist Leiter der Bohrungen bei INEOS Breagh, einer Tochtergesellschaft von INEOS Upstream. „Wir haben das Fracking in Tight-Gas-Sandsteinfeldern der südlichen Nordsee in den letzten vier Jahren besonders aktiv betrieben”, sagt er. „Wir haben die Technik eingesetzt, um das Gas schneller herauszuholen und um an Gas zu gelangen, dessen Förderung bisher unwirtschaftlich war.” Schiefergas unterscheidet sich nicht von Nordseegas. Beide sind Erdgas. Der einzige Unterschied ist, dass Nordseegas aus Sandstein geholt wird, der sich etwa drei Kilometer unter dem Meeresboden befindet. Onshore würde INEOS das Gas aus Schiefer in etwa fünf Kilometern Tiefe holen. Doug und sein Team hatten – bis Oktober – für DEA gearbeitet. Das änderte sich, als INEOS die deutsche Firma für mehrere hundert Millionen Dollar kaufte, und damit auch die Verantwortung für die Gasversorgung von einem Zehntel der Haushalte im Vereinigten Königreich übernahm. INEOS Breagh betreibt vier Plattformen in der südlichen Nordsee und ist an 16 Explorationsgenehmigungen beteiligt. INEOS‘ Entscheidung für den Kauf – als alle rundum zu verkaufen schienen – wurde als gewaltiger Schritt auf dem Energiesektor wahrgenommen. Wo andere Untiefen sahen – durch steigende Kosten und sinkende Gewinne – sah INEOS eine enorme Chance. Die Gelegenheit, ein immenses Maß an Know-how zu erwerben – und gleichzeitig die Lebensdauer und Leistungsfähigkeit dieser Plattformen ohne
Det kan så være at INEOS Upstream er INEOS’ nyeste virksomhet. Men for menneskene som driver den nye energivirksomheten, er ikke «fracking» noe nytt. På land eller offshore. På land jobber INEOS med tre amerikanere som banet veien for utviklingen av skifergass i USA, noe som har ført til en produksjonsrenessanse. Offshore har de skaffet seg et team som har boret trygt og utvunnet naturgass ved hjelp av «fracking» i årevis. Alle er sikre på at INEOS – med sin ekspertise over bakken med håndtering av antennbare gasser på tvers av 65 produksjonsanlegg – kan bli det første selskapet i Storbritannia som Trygt kan utvinne de enorme reservene med skifergass som for øyeblikket er fanget i steiner tusenvis av meter under bakken – og ved å gjøre det, endre offentlighetens oppfatning. «Vi tror vi kan tilføre noe unikt til den nye skifergassindustrien», sier Tom Pickering, INEOS Shales daglige leder som jobbet på en oljerigg i Nordsjøen i mange år. Doug Scott er leder for boring ved INEOS Breagh, et datterselskap av INEOS Upstream. «Vi har vært en av de mest aktive utnytterne av «fracking» i trange sandsteingassfelt i den sørlige delen av Nordsjøen gjennom de siste fire årene», sier han. «Vi har brukt teknikken for å få gassen ut raskere og for å få tilgang til gass som det tidligere var uøkonomisk å utvinne.» Skifergass er det samme som Nordsjøgass. Begge er naturgasser. Den eneste forskjellen er at Nordsjøgass utvinnes fra sandstein som ligger rundt 3 kilometer under havbunnen, og på land utvinner INEOS gassen fra skifer som ligger opptil 5 kilometer under bakken. Frem til oktober jobbet Doug og teamet hans for DEA. Det endret seg da INEOS kjøpte det tyske firmaet for flere hundre millioner dollar, og med det, ansvaret for å sørge for gasstilførsel til 1 av 10 hjem over hele Storbritannia. INEOS Breagh driver fire plattformer i den sørlige delen av Nordsjøen og har eierandeler i 16 letelisenser. INEOS’ beslutning om å kjøpe – når det virker som om alle andre selger – har blitt ansett som et banebrytende trekk i energisektoren. Der hvor andre så opprørt vann – fremkalt av økte kostnader og stupende fortjeneste – så INEOS et hav av muligheter. Denne muligheten til å skaffe en enorm mengde med ekspertise – og samtidig forbedre levetiden og effektiviteten til disse plattformene uten å kompromittere sikkerheten – var for god til å gå glipp av. For å bidra til økt vekst setter INEOS sin lit til sitt nye team med geologer, geofysikere og brønnkonstruksjonseksperter som jo
INEOS Upstream må vara INEOS nyaste verksamhet, men frackning är inget nytt för dem som leder företaget. Både till havs och på land. På land samarbetar INEOS med de tre Amerikaner som banade väg för skiffergasrevolutionen i USA. Till sjöss har företaget värvat ett team som har många års erfarenhet av säker borrning och frackning av naturgas. De är alla övertygade om att INEOS – med sin expertis ovan jord och erfarenhet av att hantera brandfarliga gaser vid sina 65 tillverkningsanläggningar – är rätt företag att bli först i Storbritannien med att säkert utvinna de stora reserver av skiffergas som finns på flera tusen meters djup – och få allmänheten att ändra uppfattning. ”Vi anser att vi kan tillföra något unikt till den framväxande skiffergasindustrin,” säger Tom Pickering, driftchef vid INEOS Shale, som arbetade på en oljerigg i Nordsjön i flera år. Doug Scott är borrchef vid INEOS Breagh, ett dotterbolag till INEOS Upstream. ”Vi har varit en av de mest aktiva aktörerna inom frackning i trånga sandstensgasfält i södra Nordsjön under de senaste fyra åren”, säger han. ”Vi har använt tekniken för att utvinna gasen snabbare och komma åt gas som tidigare var olönsam att extrahera.” Skiffergas och Nordsjögas är samma sak. I båda fallen handlar det om naturgas. Den enda skillnaden är att Nordsjögasen extraheras ur sandsten ca. 3 km under havsbotten medan skiffergasen på land utvinns ur skiffer upp till 5 km under markytan. Scott och hans team arbetade för DEA fram till Oktober när INEOS köpte det tyska företaget för flera hundra miljoner dollar. I och med detta övertog företaget ansvaret för gasförsörjningen till vart tionde hushåll i Storbritannien. INEOS Breagh driver fyra plattformar i södra Nordsjön och äger andelar i 16 prospekteringslicenser. INEOS beslut att köpa – när alla andra verkar vilja sälja – har setts som ett banbrytande steg in i energisektorn. Medan andra såg problemen – som ledde till stigande kostnader och minskande vinster – såg INEOS enorma möjligheter. Möjligheten att förvärva enorma mängder expertis – och samtidigt förbättra plattformarnas livslängd och effektivitet utan att tumma på säkerheten – var för bra för att gå miste om. För att skapa tillväxt i verksamheten förlitar sig INEOS på ett nytt team av geologer, geofysiker och brunnkonstruktionsexperter som nu arbetar för INEOS Breagh. Det nya teamet fungerar bra i INEOS-koncernen eftersom de har samma grundsyn. ”Säkerhet och effektivitet är det absolut viktigaste för oss”, säger Scot