|
|
I år er det 60 år siden Edmund Hillary og sherpaen Tenzing Norgay som de første, besteg Mount Everest i 1953. I 1998 hørte en tolv år gammel speider snakk om Everest. Gutten var Rhys Jones, som senere skulle bestige Everest på sin 20-årsdag og med det bli den yngste som hadde besteget de høyeste fjellene på verdens sju kontinenter. Mount Everest er ikke for puslinger. Det er et fiendtlig, ubarmhjertig sted. Et sted der døden lever i ansiktene til frosne lik som ligger langs ruten til toppen. I tillegg til mangelen på oksygen kan høyden ta sansene fra deg – snøskred, steinras, vind av orkan styrke, isbreer i bevegelse, snøstormer, frostbitt, lungebetennelse, utmattelse og iskalde temperaturer venter på klatrere som går inn i «dødssonen». «Det kalles dødssonen, og det er enda mindre morsomt enn det høres ut», sa klatreren Rhys Jones. «Når man går de endeløse skrittene oppover i den tynne luften, er det som å svømme i lim. Det er is på innsiden av teltene. Det er miserabelt. Du eier ikke appetitt, du kan ikke hvile skikkelig, og det er brutalt kaldt.» Men den som våger, vinner. For Rhys, som hadde drømt om å klatre opp på toppen av verdens høyeste fjell siden han var tolv år, ville de fem minuttene han ville tilbringe på toppen på 29 035 fot (8850 meter) være verdt all smerten. «Jeg hørte snakk om Mount Everest mens jeg var speider», sa han. «Jeg visste egentlig ikke noe noe om fjell før den tid. Jeg bestemte meg rett og slett for at jeg ville bestige Everest en dag, og resten av historien er et resultat av arbeidet mot å oppnå dette målet.» Målet var ikke bare å erobre Everest, men også å bli den yngste som noen gang hadde greid Seven Summits-utfordringen, ved å bestige de høyeste fjellene på hvert enkelt av verdens sju kontinenter. Mount Everest skulle være den siste av de sju toppene, men først måtte Rhys samle inn £30,000. «Jeg sendte hundrevis av brev til potensielle sponsorer, men fikk liten respons», sa han. «Men så tok INEOS affære, slik at jeg i realiteten var garantert å kunne gjennomføre turen.» Styreformann i INEOS, Jim Ratcliffe, sa seg villig til å møte Rhys for å diskutere den planlagte ekspedisjonen. «Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente», sa Rhys. «Jeg husker at jeg møtte opp med min utgåtte kombisedan og i dress. Han hadde på seg dongeribukser og T-skjorte.» De to snakket sammen i én time. «Jeg fikk inntrykk av at han fikk med seg alt, og han virket svært engasjert under hele samtalen. Det var imponerende med tanke på hvor mye som a
|
