|
|
De route splitst zich na doorvoer via Pakistan, Iran en Turkije in een zuidelijke tak via Griekenland, de voormalige Joegoslavische Republiek Macedonië, Albanië, Italië, Servië, Montenegro en Bosnië-Herzegovina, en in een noordelijke tak via Bulgarije, Roemenië, Hongarije, Oostenrijk, Duitsland en Nederland, waarbij Nederland fungeert als secundair distributiecentrum voor andere West-Europese landen.
|
|
|
Heroin føres inn i Europa langs to hovedruter. Den historisk viktige Balkan-ruten spiller fortsatt en avgjørende rolle i heroinsmuglingen. Etter sin vei gjennom Pakistan, Iran og Tyrkia deler ruten seg i en sørlig vei gjennom Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM), Albania, Italia, Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina, og en nordlig vei gjennom Bulgaria, Romania, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Nederland. Nederland fungerer for øvrig som et viktig distribusjonssenter til andre vesteuropeiske land. Ut fra heroinbeslagene i 2004 synes det som den sørlige ruten nå er blitt like viktig som den nordlige, i hvert fall regnet i volum (WCO, 2005; INCB, 2006a). Siden midten av 1990-tallet har mer og mer av heroinen (men mindre enn langs Balkan-ruten) som smugles til Europa gått over Silkeveien i Sentral-Asia (spesielt Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan) via Kaspihavet og Den russiske føderasjon, Hviterussland eller Ukraina, til Estland, Latvia, deler av Norden og Tyskland (nasjonale Reitox-rapporter, 2005; CND, 2006; INCB, 2006a). Selv om dette er de viktigste smuglerrutene, har også land på Den arabiske halvøy (Oman, De forente arabiske emirater) blitt transittsteder for heroinforsendelser fra Sør- og Sørvest-Asia på vei til Europa (INCB, 2006a). I tillegg ble heroin på vei til Europa (og Nord-Amerika) i 2004 beslaglagt i Øst- og Vest-Afrika, Karibia og Sentral- og Sør-Amerika (CND, 2006).
|