umu – -Translation – Keybot Dictionary

Spacer TTN Translation Network TTN TTN Login Deutsch Français Spacer Help
Source Languages Target Languages
Keybot 7 Results  www.eso.org
  ESO - Basın Bültenleri  
APEX’in Gözleri Boğa’nın Karanlık Bulutları Üzerinde — “Gökyüzünün karanlık izlerinde” yıldız oluşumu
Intiem onderonsje tussen sterrenstelsels — VST legt botsingen in jonge cluster vast
APEX käänsi katseensa Härän pimeisiin pilviin — Tähtienmuodostusta "taivaan tummissa läiskissä"
Галактики близькі одна до одної — VST спостерігає зіткнення в молодому скупченні галактик
  ESO - Basın Bültenleri ...  
Bu yıldızın tamamen hidrojen ve helyumdan oluştuğunu ve sadece dikkate değer ölçüde çok küçük bir miktar diğer kimyasal elementleri barındırdığını keşfettiler. Bu şaşırtıcı bileşim, yıldızı genel olarak kabul görmüş yıldız oluşumu teorisinde "yasaklı bölge"ye oturtmaktadır ki bunu anlamı ise bu yıldızın ilk elden oluşmaması gerekirdi.
3 octobre 2011: L’observatoire astronomique au sol le plus complexe de l’humanité, le Grand Réseau d’antennes en Millimétrique et submillimétrique de l’Atacama (ALMA - Atacama Large Millimeter/submillimeter Array), a officiellement ouvert ses portes aux astronomes. La première image publiée, obtenue avec un télescope encore en construction, dévoile une vision de l'Univers totalement invisible avec les télescopes en lumière visible et infrarouge. Des milliers de scientifiques du monde entier ont concouru pour être parmi les premiers chercheurs à explorer certains des secrets les plus sombres, les plus froids, les plus lointains, les plus cachés de l'Univers avec ce nouvel outil astronomique.
3 de octubre de 2011: El observatorio astronómico terrestre más complejo del mundo, el Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), abrió oficialmente sus puertas a los astrónomos. La primera imagen revelada por este telescopio, que aún se encuentra en construcción, ofrece una vista del Universo imposible de obtener con los telescopios que observan luz visible e infrarroja. Miles de científicos de todo el mundo han competido para estar entre los primeros investigadores que podrán explorar algunos de los más oscuros, fríos y ocultos secretos del cosmos con esta nueva herramienta astronómica.
3. lokakuuta 2011: Ihmiskunnan monimutkaisin maanpäällinen tähtitieteellinen observatorio, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), on virallisesti aloittanut toimintansa. Ensimmäinen tältä vielä rakenteilla olevalta teleskoopilta julkaistu kuva paljastaa optisella ja infrapunavalolla täysin näkymättömän ikkunan maailmankaikkeuteen. Tuhannet tutkijat ympäri maailmaa ovat kilpailleet ollakseen ensimmäisten harvojen tutkijoiden joukossa päästä kartoittamaan kosmoksen pimeimpiä, kylmimpiä, kaukaisimpia ja salatuimpia arvoituksia tällä uudella tähtitieteellisellä työkalulla.
3 October 2011: Menneskehetens mest kompliserte bakkebaserte astronomiske observatorium, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), er nå offisielt åpnet for astronomer. Det første publiserte bildet fra teleskopet, som fortsatt er under bygging, avslører en side av universet som er usynlig for teleskoper for synlig og infrarødt lys. Tusenvis av astronomer fra hele verden har knivet om å bli de første til å utforske noen av universets mørkeste, kaldeste, fjerneste og best skjulte hemmeligheter med dette nye astronomiske verktøyet.
  ESO - Basın Bültenleri  
Parlak olan bölge sıcak hidrojen gazı V391 Velorum denilen bir süperdev mavi yıldız tarafından aydınlatılıyor. Yeni yıldız oluşumu bu görünümde V391'in solundaki aydınlık ve karanlık madde çemberi içinde meydana gelmektedir.
1 septembre 2010: La galaxie NGC 4666 occupe fièrement le centre de cette nouvelle image, prise en lumière visible avec la caméra WFI sur le télescope de 2,2 mètres MGP/ESO à l’Observatoire de La Silla au Chili. NGC 4666 est une remarquable galaxie avec une très vigoureuse formation d’étoiles et un super-vent peu commun de gaz éjecté. Elle a été observée précédemment en rayons X par le télescope spatial de l’ESA XMM-Newton et l’image présentée ici a été prise afin de permettre d’étudier plus en profondeur d’autres objets détectés lors des dernières observations en rayons X.
1. September 2010: Die Europäische Südsternwarte ESO veröffentlicht heute eine Aufnahme, auf der die Galaxie NGC 4666 den Ehrenplatz in der Bildmitte einnimmt. NGC 4666 ist eine bemerkenswerte Galaxie, in der ungewöhnlich viele neue Sterne entstehen und von der ein ungewöhnlicher “Superwind” aus wegströmendem Gas ausgeht, den man mit dem Röntgensatelliten XMM-Newton der ESA beobachtet hat. Die neue Aufnahme wurde im sichtbaren Licht mit dem Wide Field Imager am MPG/ESO 2,2m-Teleskop am La Silla-Observatorium in Chile aufgenommen, um die nähere Untersuchung von weiteren Objekten zu ermöglichen, die man in dem Röntgenbild entdeckt hat.
1 de septiembre de 2010: La galaxia NGC 4666 tiene un lugar de honor en el centro de esta nueva imagen, captada en luz visible con el Wide Field Imager en el telescopio de 2,2 metros de MPG/ESO, en el Observatorio La Silla en Chile. NGC 4666 es una galaxia notable con una muy vigorosa formación estelar y un inusual “súper viento” de gas fluyendo hacia fuera. Ha sido previamente observada en rayos X por el telescopio espacial XMM-Newton de ESA y la imagen presentada aquí fue captada para permitir un mayor estudio de otros objetos detectados en las observaciones tempranas en rayos X.
01 settembre 2010: La galassia NGC 4.666 troneggia al centro di questa nuova immagine, realizzata nell’ottico col telescopio di 2,2 Wide Field Imager dell’ESO sitoa La Silla in Cile. NGC 4666 è una galassia notevole caratterizzata da una vigorosa formazione stellare e un insolito "Supervento" di gas viene fuori da essa. Questa galassia era già stata oggetto di osservazioni in raggi X dal telescopio spaziale dell'ESA XMM-Newton, e l'immagine qui presentata è stata presa per consentire ulteriori approfondimenti degli oggetti individuati nelle precedenti osservazioni a raggi X.
24 augustus 2010: Astronomen hebben met behulp van ESO's HARPS-instrument een planetenstelsel ontdekt met zeker vijf planeten die rond de zonachtige ster HD 10180 draaien. De onderzoekers hebben ook bewijs voor de aanwezigheid van nog twee planeten, waarvan één met de laagste massa ooit gevonden. Dat zou het systeem vergelijkbaar maken met ons zonnestelsel, in termen van het aantal planeten (wij hebben er acht). Ook vond het team bewijs dat de afstanden van de planeten tot hun ster een regelmatig patroon volgen, wat in ons zonnestelsel ook het geval is.
1. september 2010: Galaksen NGC 4666 indtager ærespladsen midt i dette nye billede optaget i synligt lys med Wide Field Imager, der sidder på MPG/ESO 2,2 meter teleskopet på La Silla-observatoriet i Chile. NGC 4666 er en bemærkelsesværdig galakse med meget voldsom stjernedannelse og en udsædvanlig ”supervind” af udstrømmende gas. Den er tidligere blevet observeret i røntgen af ESA’s rumteleskop XMM-Newton, og billedet, som præsenteres her, blev taget for at muliggøre fortsatte undersøgelser af andre objekter, der var blevet opdaget med røntgen-observationerne.
30. kesäkuuta 2010: Tämä upea näkymä alueesta tähden R Coronae Australis ympärillä on tehty kuvista jotka on otettu Wide Field Imager (WFI) instrumentilla ESO:n La Silla Observatoriossa Chilessä. R Corona Australis sijaitsee läheisen tähtienmuodostusalueen sydämessä ja sitä ympäröi hienorakenteinen sinertävä heijastussumu, joka puolestaan on valtaisan pölypilven sisällä. Kuva paljastaa yllättäviä uusia yksityiskohtia tästä dramaattisesta taivaan alueesta.
1. september 2010: Vetrarbrautin NGC 4666 prýðir miðju þessarar nýju ljósmyndar sem tekin var með Wide Field Imager á 2,2 metra MPG/ESO sjónaukanum í stjörnustöðinni á La Silla í Chile. Mikil stjörnumyndun á sér stað í vetrarbrautinni og frá henni streymir mikið gas á miklum hraða, einskonar vindur. Áður hafði XMM-Newton geimsjónauki ESA rannsakað röntgengeislun frá vetrarbrautinni en þessi mynd hér var tekin til þess að kanna nánar aðrar röntgenuppsprettur.
1 September 2010: Galaksen NGC 4666 er hovedmotivet i dette nye bildet tatt i synlig lys med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. NGC 4666 er en bemerkelsesverdig galakse med svært intens stjernedannelse og en uvanlig "supervind" av gass som strømmer ut i rommet. Galaksen hadde allerede blitt observert med ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, og bildet som offentliggjøres her ble tatt for å studere andre interessante objekter som ble funnet i de tidligere røntgenobservasjonene.
1 września 2010: Galaktyka NGC 4666 dumnie prezentuje się w centrum zdjęcia wykonanego w świetle widzialnym przez Wide Field Imager, działający na 2,2-metrowym teleskopie MPG/ESO w Obserwatorium La Silla w Chile. NGC 4666 to godna uwagi galaktyka z intensywnymi procesami formowania się gwiazd i z nietypowym “superwiatrem” wywiewanego gazu. Wcześniej była obserwowana w promieniowaniu rentgenowskim przez kosmiczny teleskop XMM-Newton, należący do ESA. Zaprezentowane tutaj zdjęcie zostało wykonane, aby umożliwić dalsze badania obiektów wykrytych we wcześniejszych obserwacjach rentgenowskich.
1 september 2010: Galaxen NGC 4666 intar huvudpositionen i mitten av den här nya bilden, tagen i synligt ljus med vidvinkelkameran WFI på MPG/ESO–2.2–meter-teleskopet vid La Silla-observatoriet i Chile. NGC 4666 är en spännande galax med mycket livlig stjärnbildning och en ovanlig “supervind” som består av gas som strömmar ut från galaxen. Den har tidigare observerats i röntgenstrålning av ESA:s rymdteleskop XMM-Newton. Den aktuella bilden togs för att detaljstudera andra källor som upptäckts i röntgenobservationerna.
  ESO - Basın Bültenleri ...  
Şimdiye kadar buna benzer “süper yıldızların” hepsi yıldız kümelerinde yer alırken, bu yıldız ihtişamlı bir şekilde tek başına parıldıyor. Yıldızın kökeni ise gizemini koruyor: tek başına mı oluştu yoksa bir kümeden mi atıldı. Her iki seçenek de gökbilimcilerin yıldız oluşumu hakkındaki anlayışlarını zorluyor.
29 juin 2011: Une équipe d’astronomes européens a utilisé le VLT, le très grand télescope de l’ESO, et une foule d’autres télescopes, pour découvrir et étudier le quasar le plus lointain trouvé jusqu’à présent. Ce phare brillant, alimenté par un trou noir d’une masse atteignant deux milliards de fois celle du Soleil, est de loin l’objet le plus brillant découvert jusqu’à présent dans l’Univers jeune. Ces résultats seront publiés dans l’édition de la revue Nature du 30 juin 2011.
29. Juni 2011: Ein Team von europäischen Astronomen hat mit dem Very Large Telescope (VLT) der ESO und einer Reihe weiterer Teleskope den entferntesten bisher bekannten Quasar entdeckt und näher untersucht. Dieses strahlende Leuchtfeuer wird von einem Schwarzen Loch mit zwei Milliarden Sonnenmassen angetrieben und ist das leuchtkräftigste Objekt, das bislang im frühen Universum entdeckt wurde. Die Ergebnisse der hier vorgestellten Studie erscheinen am 30. Juni 2011 in der Fachzeitschrift Nature.
29 de junio de 2011: Un equipo de astrónomos europeos logró descubrir y estudiar el quásar más distante encontrado hasta ahora gracias a observaciones realizadas con el Very Large Telescope de ESO en Cerro Paranal (Chile) y otros telescopios. Este faro brillante, alimentado por un agujero negro que posee dos mil millones de veces la masa de nuestro Sol, es indiscutiblemente el objeto más luminoso descubierto hasta ahora en el Universo primordial. Estos resultados aparecerán en la edición del 30 de Junio de la revista Nature.
29 giugno 2011: Un'equipe di astronomi europei ha utilizzato il VLT (Very Large Telescope) dell'ESO e una schiera di altri telescopi per scoprire e studiare il quasar più distante finora trovato. Questo faro brillante, alimentato da un buco nero di massa pari a circa due miliardi di volte la massa del Sole, è di gran lunga l'oggetto più brillante finora scoperto nell'Universo primordiale. Il risultato verrà pubblicato nel numero della rivista Nature del 30 giugno 2011.
29 de Junho de 2011: Uma equipa de astrónomos europeus utilizou o Very Large Telescope do ESO juntamente com outros telescópios para descobrir e estudar o quasar mais distante encontrado até à data. Este farol brilhante, cujo motor é um buraco negro com uma massa dois milhares de milhões de vezes maior que a do Sol, é sem dúvida o objeto mais brilhante descoberto no Universo primitivo. Os resultados deste estudo sairão a 30 de Junho na revista Nature.
29 juni 2011: Een team van Europese astronomen heeft, met behulp van ESO’s Very Large Telescope en tal van andere telescopen, de tot nu toe verste quasar ontdekt en onderzocht. Dit heldere baken, dat van energie wordt voorzien door een zwart gat dat twee miljard keer zo zwaar is als de zon, is verreweg het helderste object dat in het vroege heelal is waargenomen. De onderzoeksresultaten verschijnen op 30 juni 2011 in het tijdschrift Nature.
29. juni 2011: Et hold europæiske astronomer har brugt ESO’s Very Large Telescope (VLT) og en række andre teleskoper til at opdage og undersøge den fjerneste kvasar, der til dato er fundet. Dette strålende fyrtårn, der får sin energi fra et sort hul, som er to milliarder gange tungere end Solen, er langt det mest lysstærke objekt, der endnu er opdaget i det tidlige univers. Resultaterne præsenteres i det nummer af tidskriftet Nature, der udkommer den 30. juni 2011.
29. kesäkuuta 2011: Ryhmä eurooppalaisia tähtitieteilijöitä on käyttänyt ESO:n VLT-teleskooppia ja joukkoa muita teleskooppeja havaitakseen ja tutkiakseen etäisintä tähän mennessä löydettyä kvasaaria. Tämä kahden miljardin Auringon massaisesta mustasta aukosta energiansa saava kirkas majakka on selvästi kirkkain tähän mennessä löydetyistä varhaisen maailmankaikkeuden kohteista. Tutkimustulokset julkaistaan Nature-tiedejulkaisun numerossa 30.6.2011.
29. júní 2011: Hópur evrópskra stjörnufræðinga hefur með hjálp Very Large Telescope ESO og nokkurra annarra sjónauka, fundið og rannsakað fjarlægasta dulstirni sem fundist hefur hingað til. Þetta fyrirbæri er knúið áfram af tveggja milljarða sólmassa svartholi og er langbjartasta fyrirbæri sem fundist hefur í hinum unga alheimi til þessa. Greint er frá þessu í nýjasta hefti tímaritsins Nature sem kemur út 30. júní 2011.
29 June 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og en rekke andre teleskoper har et team av europeiske astronomer oppdaget og studert den hittil fjerneste kvasar man kjenner til. Dette strålende fyrtårnet får sin energi fra et sort hull to milliarder ganger mer massivt enn Sola, og er det desidert mest lyssterke objekt som noensinne er funnet i det tidlige univers. Forskingsresultatene presenteres i journalen Nature 30. juni 2011.
29 czerwca 2011: Zespół europejskich astronomów użył Bardzo Dużego Teleskopu VLT oraz kilku innych teleskopów do odkrycia i zbadania najdalszego kwazara zaobserwowanego do tej pory. Obiekt ten, napędzany przez czarną dziurę o masie dwóch miliardów mas Słońca, jest jednocześnie najjaśniejszym obiektem odkrytym we wczesnym Wszechświecie. Wyniki badań ukażą się w czasopiśmie Nature w wydaniu z 30 czerwca 2011 roku.
29 juni 2011: Ett europeiskt forskarlag har använt ESO:s jätteteleskop VLT tillsammans med en mängd andra teleskop för att upptäcka och studera den mest avlägsna kvasaren som man hittills har hittat. Denna strålande fyrbåk drivs av ett svart hål med en massa på två miljarder gånger solens, och är utan konkurrens det mest ljusstarka objekt som hittills upptäckts i det tidiga universum. Forskningsresultaten kommer att publiceras i tidskriften Nature den 30 juni 2011.
29 червня 2011 р.: Група європейських астрономів використала Дуже Великий Телескоп (VLT) ESO та безліч інших телескопів для виявлення нових та дослідження вже відомих найвіддаленіших квазарів. Цей яскравий маяк, котрий підживлюється від чорної діри із масою в два мільярди разів більшою, ніж у Сонця, є найяскравішим виявленим об’єктом раннього Всесвіту. Результати досліджень з'являться в журналі Nature за 30 червня 2011 року.
  ESO - Basın Bültenleri  
Şimdiye kadar buna benzer “süper yıldızların” hepsi yıldız kümelerinde yer alırken, bu yıldız ihtişamlı bir şekilde tek başına parıldıyor. Yıldızın kökeni ise gizemini koruyor: tek başına mı oluştu yoksa bir kümeden mi atıldı. Her iki seçenek de gökbilimcilerin yıldız oluşumu hakkındaki anlayışlarını zorluyor.
20 juillet 2011: Le VLT de l’ESO a réalisé cette magnifique image de la nébuleuse autour de l’amas d'étoiles NGC 1929, dans le Grand Nuage de Magellan, une galaxie satellite de notre Voie Lactée. Un exemple des plus représentatifs de ce que les astronomes appellent une superbulle domine cette nurserie d’étoiles. Cette superbulle est sculptée par les vents provenant d'étoiles jeunes et brillantes et par les ondes de choc résultant d'explosions de supernovae.
20. Juli 2011: Das Very Large Telescope der ESO hat diesen eindrucksvollen Anblick der Nebelgebiete rund um den Sternhaufen NGC 1929 einfangen können. Der Sternhaufen ist Teil der Großen Magellanschen Wolke, einer Begleitgalaxie unserer Milchstraße. Umgeben ist diese Sternkinderstube von einem Paradebeispiel für das, was Astronomen mit dem Begriff „Superblase“ bezeichnen: einer Gashülle, die von den Winden heller, junger Sterne und den Schockwellen von Supernovaexplosionen geformt wurde.
20 de julio de 2011: El Very Large Telescope de ESO capturó esta vista impresionante de la nebulosa alrededor del cúmulo de estrellas NGC 1929 en la Gran Nube de Magallanes, una galaxia satélite de nuestra Vía Láctea. Esta guardería estelar está dominada por un ejemplar colosal de lo que los astrónomos llaman una superburbuja. Su forma está siendo esculpida por los vientos de brillantes estrellas jóvenes y las ondas expansivas de las explosiones de supernovas.
20 luglio 2011: Il VLT (Very Large Telescope) dell'ESO ha catturato questa suggestiva vista della nebulosa intorno all'ammasso stellare NGC 1929 nella Grande Nube di Magellano, una galassia satellite della VIa Lattea. Un esempio mastodontico di quella che gli astronomi chiamano superbolla domina questa incubatrice stellare, scolpita dai venti delle giovani stelle molto brillanti e dalle onde d'urto causate dalle esplosioni di supernova.
20 de Julho de 2011: O Very Large Telescope do ESO capturou esta imagem extraordinária da nebulosa que envolve o aglomerado estelar NGC 1929 situado na Grande Nuvem de Magalhães, uma galáxia satélite da nossa própria Via Láctea. Esta maternidade estelar é dominada por o que os astrônomos chamam uma superbolha. Este objeto está sendo esculpido tanto pelos ventos ejetados pelas estrelas brilhantes jovens como pelas ondas de choque originárias das explosões de supernovas.
13 juli 2011: Nieuw onderzoek, gebaseerd op gegevens van ESO’s Very Large Telescope en ESA’s XMM-Newton röntgensatelliet, heeft een grote verrassing opgeleverd. De meeste kolossale zwarte gaten in de kernen van sterrenstelsels zijn de afgelopen 11 miljard jaar niet geactiveerd door het samengaan van sterrenstelsels, zoals tot nu toe werd gedacht.
20. juli 2011: ESO’s Very Large Telescope har optaget dette imponerende billede af stjernetågen omkring stjernehoben NGC 1929. Hoben ligger i den Store Magellanske Sky, der er en af Mælkevejens satellitgalakser. Denne stjernefødeklinik domineres af et kæmpestort eksemplar af det astronomerne kalder en superboble. Den er dannet af vinde fra unge stjerner og chokbølger fra supernovaeksplosioner.
23. kesäkuuta 2011: ESO:n VLT -kaukoputken VISIR -havaintolaitetta käyttämällä tähtitieteilijät ovat kuvanneet tarkemmin kuin koskaan ennen monimutkaisen kirkaan sumun ylijättiläistähti Betelgeusen ympärillä. Tähdestä tulevia liekkejä muistuttava rakenne on syntynyt tämän pedon vuodattaessa materiaansa avaruuteen.
20. júlí 2011: Þessi fallega mynd er af geimþoku umhverfis stjörnuþyrpinguna NGC 1929 í Stóra Magellansskýinu, fylgivetrarbraut okkar. Myndin var tekin með Very Large Telescope. Þokan sem yfirgnæfir þetta stjörnumyndunarsvæði er geysistórt dæmi um það sem stjörnufræðingar nefna risabólur. Bólan myndaðist af völdum vinda frá ungum, björtum stjörnum og höggbylgna frá sprengistjörnum.
20 July 2011: ESOs Very Large Telescope har tatt dette praktfulle bildet av stjernetåken rundt stjernehopen NGC 1929, som ligger i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Denne stjernefødestuen domineres av en kolossal utgave av det astronomene kaller en superboble. Boblen er skapt av vindene fra lyssterke unge stjerner og sjokkbølgene fra supernovaeksplosjoner.
20 lipca 2011: Należący do ESO Bardzo Duży Teleskop VLT uzyskał fascynujące zdjęcie mgławicy wokół gromady gwiazd NGC 1929 w Wielkim Obłoku Magellana, satelitarnej galaktyce w stosunku do naszej Drogi Mlecznej. Jest to świetny przykład tego, co astronomowie nazywają dominacją superbaniek w gwiezdnych żłobkach. Krajobraz został wyrzeźbiony przez wiatry od młodych, jasnych gwiazd oraz fale uderzeniowe od wybuchów supernowych.
31 августа 2011 г.: С помощью очень Большого Телескопа VLT ESO группа европейских астрономов обнаружила в Млечном Пути звезду, которая, по мнению многих ученых, не может существовать. Исследователи установили, что эта звезда почти целиком состоит из водорода и гелия с исключительно малой примесью других химических элементов. Согласно общепринятой теории звездообразования такой необычный состав находится в “запрещенной зоне”, что попросту означает, что такая звезда никогда не могла бы образоваться. Полученные результаты будут опубликованы в выпуске журнала «Nature» от 1 сентября 2011.
20 juli 2011: ESO:s jätteteleskop VLT (Very Large Telescope) har fångat denna uppseendeväckande bild av nebulosan runt stjärnhopen NGC 1929 i Stora magellanska molnet, en satellitgalax till vår egen Vintergata. Ett kolossalt exempel på det som astronomer kallar en superbubbla dominerar denna stjärnornas barnkammare. Den håller på att mejslas fram av vindarna från ljusstarka unga stjärnor och chockvågorna från supernova-explosioner.
13 липня 2011 р.: Нове дослідження об’єднаних даних від Дуже Великого Телескопа (VLT) ESO та Рентгенівської Космічної Обсерваторії XMM-Newton від ESA піднесло велику несподіванку. Більшість величезних чорних дір у центрах галактик за останні 11 млрд років не були пробуджені через злиття галактик, як воно відбувалося раніше.
  ESO - Evrendeki İlk Nes...  
Bu ilk gökadaların E-ELT ile yapılan gözlemleri, bu nesnelerin nasıl oluştuğu ve evrimleştiği hakkında ipuçları verebilir. Buna ek olarak, E-ELT, gökadalardaki yıldız oluşumu tarihini anlamak ve evrendeki değişik elementlerin zamanla değişen içeriklerinin tarihini tutmak için eşsiz bir araç olacak.
L'E-ELT est conçu pour étudier en détail les premières galaxies et pour suivre leur évolution à travers le temps cosmique. Ces observations nous aideront à comprendre comment elles se forment et évoluent. De plus, l'E-ELT sera un outil unique pour faire l'inventaire du contenu évolutif des différents éléments de l'Univers dans le temps et pour comprendre l'histoire de la formation des étoiles dans les galaxies.
El E-ELT está diseñado para realizar estudios detallados de las primeras galaxias y hacer un seguimiento de su evolución a través del tiempo cósmico. Las observaciones de estas galaxias tempranas con el E-ELT darán pistas que ayudarán a entender cómo estos objetos se forman y evolucionan. Además, el E-ELT será una herramienta única para hacer un inventario del contenido cambiante de los diversos elementos en el Universo a través del tiempo, y para comprender la historia de la formación de estrellas en las galaxias.
L'E-ELT e' progettato per fare studi dettagliati delle prime galassie e per seguire la loro evoluzione attraverso il tempo cosmico. Le osservazioni di queste prime galassie con l'E-ELT fornira' degli elementi che aiuteranno a capire come questi oggetti si formano ed evolvono. In aggiunta, l'E-ELT sara' uno strumento unico per fare un inventorio dei cambiamenti della quantita' dei vari elementi dell'Universo nel corso del tempo, e per capire la storia della formazione delle stelle nelle galassie.
O E-ELT foi desenhado a pensar em estudos detalhados das primeiras galáxias e no seguimento da sua evolução através do tempo cósmico. As observações destas galáxias primordiais com o E-ELT ajudarão a compreender como é que estes objectos se formam e se desenvolvem. Além disso, o E-ELT será uma ferramenta única no inventário do conteúdo em mutação dos vários elementos no Universo em função do tempo e na compreensão da história da formação estelar em galáxias.
De E-ELT is ontworpen om gedetailleerd onderzoek te doen van de eerste sterrenstelsels en hun latere ontwikkeling. Waarnemingen van deze vroege stelsels zal aanwijzingen opleveren over de manier waarop deze objecten zijn ontstaan en zich evolueren. Daarnaast zal de E-ELT een uniek hulpmiddel zijn bij het inventariseren van de veranderlijke chemische samenstelling van het heelal, en bij het onderzoek naar de geschiedenis van de stervorming in sterrenstelsels.
E-ELT është dizenjuar për studime të detajuara të galaktikave të para si dhe të studiojë evolucionin e tyre përgjatë kohës kozmike. Vëzhgimet e këtyre galaktikave të hershme me E-ELT do të na japin të dhëna se si këto objekte janë formuar dhe si evoluojnë. E-ELT do të jetë një instrument unik për inventarizimin e elementeve përmbajtja e të cilëve ndryshon me kalimin e kohës si dhe në kuptimin historisë së formimit të yjeve në galaktika.
E-ELT er designet til at foretage detaljerede undersøgelser af de første galakser og til at følge deres udvikling gennem kosmisk tid. Observationer af disse tidlige galakser vil give ledetråde, der vil hjælpe med til at forstå, hvordan disse objekter er blevet dannet og har udviklet sig. Hertil kommer, at E-ELT vil være et enestående redskab til at lave en oversigt over det skiftende indhold af forskellige grundstoffer i Universet gennem tiden og til at forstå stjernedannelseshistorien i galakser.
E-ELT on suunniteltu ensimmäisten galaksien perusteelliseen tutkimiseen ja niiden muodostumisen ja kehityksen seuraamiseen kosmisen ajan läpi. E-ELT on myös ainutlaatuinen työkalu luetteloitaessa eri alkuaineiden pitoisuuksien muutoksia maailmankaikkeudessa ajan kuluessa ja tutkittaessa tähtien muodostumisen historiaa eri galakseissa.
Gerðar verða ítarlegar rannsóknir með E-ELT á myndun fyrstu vetrarbrautanna og þróun þeirra. Auk þess hentar E-ELT ákaflega vel til að mæla magn ýmissa frumefna í alheiminum og hvernig það breytist með tímanum. Þær upplýsingar eru nauðsynlegar til að skilja myndun stjarna í vetrarbrautum.
E-ELT er konstruert for å gjøre detaljerte undersøkelser av de første galakser og følge deres utvikling gjennom kosmisk tid. Observasjoner av disse tidlige galaksene vil gi ledetråder som vil hjelpe oss å forstå hvordan disse objektene dannes og utvikler seg. I tillegg vil E-ELT være et enestående redskap for å lage en oversikt over hvordan innholdet av de ulike grunnstoffene i universet endrer seg med tiden, og for å forstå stjernedannelseshistorien i galakser.
E-ELT jest przeznaczony do wykonywania szczegółowych badań pierwszych galaktyk i do śledzenia ich ewolucji w kosmicznych skalach czasu. Obserwacje tych wczesnych galaktyk przy pomocy E-ELT, dadzą przesłanki, które pozwolą zrozumieć w jaki sposób obiekty te formowały się i ewoluowały. Dodatkowo E-ELT będzie unikalnym narzędziem do stworzenia inwentarza zmiennej w czasie zawartości różnych elementów we Wszechświecie, a także do zrozumienia historii formowania się gwiazd w galaktykach.
Telescopul E‐ELT este proiectat să studieze în detaliu cele mai vechi galaxii și să le urmărească evoluția de-a lungul timpului cosmic. Aceste observații vor oferi indicii ce ne vor ajuta să înțelegem în ce manieră galaxiile se formează și evoluează. În plus, E‐ELT se va dovedi o unealtă unică în ceea ce privește inventarierea conținutului evolutiv în timp al diferitelor elemente din Univers, dar și în ceea ce privește istoricul formării stelelor în galaxii.
E-ELT спроектирован так, чтобы вести детальное изучение первых галактик и прослеживать их эволюцию в космическом времени. Наблюдения ранних галактик с E-ELT позволят нам понять, как сформировались эти объекты и как они эволюционировали. Вдобавок, E-ELT будет уникальным инструментом учета непрерывно изменяющегося содержания различных элементов во Вселенной, что может объяснить нам историю звездообразования в галактиках.
E-ELT:s design gör att det kan studera de första galaxerna i detalj och följa deras utveckling genom kosmisk tid. Observationer av dessa tidiga galaxer med E-ELT kommer att ge oss ledtrådar som kan hjälpa oss förstå hur dessa objekt bildas och utvecklas. Utöver det kommer E-ELT att vara ett unikt verktyg för att undersöka halterna av de olika grundämnena i universum och hur de ändras med tiden, och även för att förstå galaxernas stjärnbildningshistorier.
E-ELT ir paredzēts, lai veiktu detalizētus pētījumus par pirmajām galaktikām un sekotu to attīstībai cauri kosmiskajam laikam. Šo agrīno galaktiku novērojumi ar E-ELT dos pavedienus, kas palīdzēs saprast, kā šie objekti veidojas un attīstās. Turklāt E-ELT būs unikāls instruments, lai veiktu uzskaiti par dažādu ķīmisko elementu laikā mainīgo saturu Visumā un izprastu zvaigžņu veidošanās vēsturi galaktikās.
E-ELT розроблений, щоб проводити детальні дослідження перших галактик та відстежувати їх еволюції через космічний час. Спостереження цих ранніх галактик із E-ELT буде давати підказки, які допоможуть зрозуміти, як ці об'єкти формувалися та розвивалися. Крім того, E-ELT буде унікальним інструментом для проведення інвентаризації зміни суті різних елементів у Всесвіті з часом та розуміння історії формування зірок в галактиках.
  ESO - Çok Yaşlı Yıldızlar  
Gökbilimciler küresel bir kümedeki iki yıldızda ilk defa berilyum içeriği ölçümü yaptılar. Bu sayede, Samanyolu’ndaki ilk yıldızların oluşumu ile bu yıldız kümesi arasındaki erken safhalar üzerinde çalıştılar.
Eine andere Messung, die auf Beobachtungsmethoden hart an der Grenze des technisch Machbaren beruht, beleuchtet die früheste Entwicklungsstufe unserer Milchstraße. Astronomen maßen – zum ersten Mal überhaupt – den Berylliumgehalt zweier Sterne in einem Kugelsternhaufen gemessen. Er erlaubt Rückschlüsse auf die Zeit zwischen der Entstehung allerersten Sterne in der Milchstraße und den Sternen dieses Kugelsternhaufens. Wie sich zeigt, muss sich die erste Sterngeneration in der Milchstraße kurz nach dem Ende des etwa 200 Millionen Jahre dauernden "dunklen Zeitalters" gebildet haben, das auf die Urknallphase folgte (eso0425).
Existe otro resultado que lleva a los límites la tecnología astronómica y arroja nueva luz sobre las épocas más primitivas de la Vía Láctea. Por primera vez se ha medido el contenido de berilio de dos estrellas en un cúmulo globular. Ello ha permitido estudiar la fase temprana que media entre la formación de las primeras estrellas en la Vía Láctea y el nacimiento de ese cúmulo estelar. Se deduce así que la primera generación de estrellas en la Vía Láctea debe haberse formado tras el fin de la "Era Oscura" (de unos 200 millones de años) que siguió al Big Bang. Ver noticia eso0425.
Un altro risultato spinge la tecnologia astronomica ai suoi limiti, e fa nuova luce sulle prime fasi di evoluzione della Via Lattea. Gli astronomi hanno fatto le prime misure del contenuto di berillio in due stelle in un ammasso globulare. Con queste, hanno studiato le fasi piu' antiche della formazione delle prime stelle nella Via Lattea e quelle di questo ammasso stellare. Hanno scoperto che la prima generazione di stelle nella galassia della Via Lattea deve essersi formata subito dopo la fine dell 'Era Oscura', durata circa 200 milioni di anni, che segui' il Big Bang. Vedi il comunicato stampa dell'ESO eso0425.
Um outro resultado explora até aos seus limites a tecnologia usada em astronomia, e desvenda os primeiros tempos da Via Láctea. Os astrónomos mediram, pela primeira vez, a quantidade de Berílio existente em duas estrelas de um enxame globular. Com estes resultados os astrónomos puderam estudar as fases iniciais entre a formação das primeiras estrelas da Via Láctea e as estrelas deste enxame e descobriram que a primeira geração de estrelas da nossa Galáxia deve ter-se formado logo após os 200 milhões de anos (a chamada 'Idade das Trevas'), que se seguiram ao Big-Bang. Veja a Nota de Imprensa do ESO eso0425.
Een ander resultaat vergt het uiterste van de astronomische technologie en werpt nieuw licht op de begintijd van het Melkwegstelsel. Astronomen hebben voor het eerst het berylliumgehalte gemeten van twee sterren in een bolvormige sterrenhoop. Daarbij hebben zij ontdekt dat tussen de vorming van de eerste sterren in het Melkwegstelsel en die in de sterrenhoop slechts 200 miljoen jaar verstreken. Bovendien stelden zij vast dat de eerste generatie van sterren in het Melkwegstelsel kort na afloop van het 200 miljoen jaar durende 'donkere tijdperk', dat op de oerknal volgde, moet zijn ontstaan. (Zie ESO-persbericht eso0425).
Një rezultat tjetër e shtyn teknologjinë që përdoret në astronomi, në limitet e saj dhe hedh dritë në kohët e hershme të Rrugës së Qumështit. Astronomët kryen matjen e parë të bërë ndonjëherë të pranisë së beriliumit në dy yje tek një grumbullim sferik. Me këtë, ata studiuan fazën e hershme ndërmjet formimit të yjeve të parë në Rrugën e Qumështit dhe të yjeve të parë të këtij grumbullimi sferik. Ata zbuluan se gjeneracioni i parë i yjeve në Rrugën e Qumështit duhet të jetë formuar shpejt pas epokës së errët 200 milion vjeçare që ka pasuar pas Big-Bang-ut. Shih publikimin për shtyp të eso0425.
Et andet resultat, der har presset astronomisk teknologi til det yderste, kaster nyt lys over de tidligste tider i Mælkevejen. Astronomer foretog de første målinger af mængden af beryllium i to stjerner i en kugleformet stjernehob. Derved kunne de sammenligne den første fase i dannelsen af de første stjerner i Mælkevejen og stjernerne i denne kuglehob. De fandt ud af, at den første generation af stjerner i Mælkevejen må have været dannet hurtigt efter slutningen på den ca. 200 millioner år lange 'mørke tidsalder', der fulgte efter Big Bang (læs mere i pressemeddelelsen eso0425).
Toinen tulos antoi uutta tietoa Linnunradan varhaisimmista ajoista ja vaati tähtitieteen tekniikan venymistä äärirajoilleen. Tähtitieteilijät mittasivat berylliumin määrän kahdesta pallomaisessa tähtijoukossa sijaitsevasta tähdestä. Tällä tavoin pystyttiin tutkimaan Linnunradan hyvin varhaista kehitysjaksoa sen ensimmäisten tähtien ja edellä mainitun tähtijoukon tähtien synnyn välillä. Tuloksista pääteltiin, että Linnunradan ensimmäisen sukupolven tähtien on täytynyt syntyä pian alkuräjähdystä seuranneen, noin 200 miljoonaa vuotta kestäneen niin sanotun pimeän ajan jälkeen. Katso eso0425.
Önnur niðurstaða, fengin með því að nýta nútímatækni til hins ítrasta, varpar nýju ljósi á upphaf Vetrarbrautarinnar. Með því að mæla magn beryllíums í tveimur stjörnum í kúluþyrpingu rannsökuðu stjörnufræðingar fyrstu stigin í myndun fyrstu stjarna Vetrarbrautarinnar og stjarna kúluþyrpingarinnar. Þeir komust að því að fyrsta kynslóð stjarna í Vetrarbrautinni okkar varð til skömmu eftir lok hinna ~200 milljón ára löngu „myrku alda" sem fylgdu í kjölfar Miklahvells. Sjá fréttatilkynningu eso0425.
Et annet resultat presser astronomiteknologien til det ytterste og kaster nytt lys over Melkeveiens barndom. Astronomene gjennomførte den første målingen av berylliuminnholdet i to stjerner i en kulehop. Dette brukte de til å undersøke tidsrommet mellom dannelsen av de første stjernene i Melkeveien og stjernene i stjernehopen. De fant ut at den første generasjon stjerner i Melkeveien må ha blitt dannet like etter slutten av den rundt 200 millioner år lange "mørketiden" som fulgte etter Big Bang. Se ESOs pressemelding eso0425.
Inny rezultat popchnął technologię astronomiczną do granic możliwości i rzucił nowe światło na najwcześniejsze dzieje Drogi Mlecznej. Astronomowie wykonali po raz pierwszy pomiar zawartości berylu w dwóch gwiazdach w gromadzie kulistej. W ten sposób zbadali wczesną fazę pomiędzy formowaniem się pierwszych gwiazd w Drodze Mlecznej, a gwiazdami w gromadzie kulistej. Okazało się, że pierwsza generacja gwiazd w Drodze Mlecznej musiała uformować się krótko po trwającym około 200 milionów lat okresie &bdquociemnych wieków", które nastąpiły po Wielkim Wybuchu. Więcej w Komunikacie prasowym eso0425.
Împingând tehnologia la extrem, un alt rezultat pune într‐o lumină nouă primele momente ale Căii Lactee. Astronomii au efectuat primele măsurători ale conținutului de beriliu din două stele aparținând unui roi globular. Astfel, au putut studia intervalul de timp dintre formarea primelor stele din Calea Lactee și formarea celor din roiul globular. Au descoperit că prima generație de stele din galaxia noastră trebuie să se fi format la scurt timp după sfârșitul perioadei de ~200 de milioane de ani, cunoscută drept „epoca întunecată”, care a urmat Big Bangului. Consultați comunicatul științific pentru presă al ESO, nr. eso0425.
Еще один результат, полученный на пределе возможностей астрономических методов, проливает свет на «раннее детство» Млечного Пути. Астрономы впервые измерили содержание бериллия в двух звездах, принадлежащих шаровому скоплению. Это позволило им исследовать раннюю фазу звездообразования между рождением самых первых звезд в Млечном Пути и в этом звездном скоплении. Они нашли, что первое поколение звезд в Галактике Млечного Пути должно было сформироваться вскоре после окончания «Темных Веков» -- эпохи, последовавшей за Большим Взрывом и продолжавшейся примерно 200 миллионов лет (см. пресс-релиз eso0425).
Ett annat resultat utnyttjar astronomisk teknik till dess yttersta gräns och kastar nytt ljus över Vintergatans allra första tid. Några astronomer gjorde den allra första mätningen av berylliumhalten hos två stjärnor i en klotformig stjärnhop. Med dess hjälp undersökte de det tidiga stadiet mellan uppkomsten av de allra första stjärnorna i Vintergatan och av stjärnorna i denna klothop. De kom fram till att den första generationen stjärnor i Vintergatan måste ha bildats strax efter slutet på den omkring 200 miljoner år långa ”mörka tidsålder" som följde på stora smällen. Se ESO:s pressmeddelande eso0425.
Vēl viens rezultāts piespiež astronomisko tehnoloģiju pie tās robežām un izgaismo senos laikus Piena Ceļa galaktikā. Astronomi veica pirmos mērījumus, lai noteiktu berilija saturu divās zvaigznēs kādā lodveida kopā. To darot, viņi pētīja agrīno fāzi starp to laiku, kad pirmās Piena Ceļa zvaigznes veidojušās, un to, kad šī zvaigžņu kopa. Viņi atrada, ka pirmās paaudzes zvaigznēs Piena Ceļa galaktikā izveidojās pavisam drīz pēc 200 miljonu gadu garo „viduslaiku” (‘Dark Ages’) beigām, kas sekoja Lielajam Sprādzienam. Skatīt ESO Paziņojumu presei eso0425.
Подібний результат штовхає астрономічні технології за їх межі і кидає нове світло на первісні часи Чумацького Шляху. Астрономи провели перше вимірювання вмісту берилію у двох зірок кульового скупчення. При цьому, вони вивчали ранні фази між формування найперших зірок у Чумацькому Шляху та зірок із цього зоряного скупчення. Вони виявили, що перше покоління зірок в галактиці Чумацький Шлях повинно було утворитися незабаром після закінчення довгих "темних століть", котрі тривали ~ 200 мільйонів років, які йшли за Великим Вибухом. Дивіться ESO прес-реліз eso0425.