zwart – -Translation – Keybot Dictionary

Spacer TTN Translation Network TTN TTN Login Deutsch Français Spacer Help
Source Languages Target Languages
Keybot 29 Results  www.eso.org
  ESO - Persberichten 2009  
Zwart gat lijkt zijn eigen sterrenstelsel te kunnen ‘bouwen’
Ein Schwarzes Loch, das seine eigene Galaxie erschafft?
¿Descubierto Agujero Negro Creador de su Propia Galaxia?
Buraco Negro Apanhado a Construir Galáxia Hospedeira?
Sort hul fanget, mens det skaber en galakse?
Sort hull bygger seg et galaksehjem
Svart hål trollar fram en egen galax
  ESO - Persberichten 2010  
Hoeveel massa is er nodig voor een zwart gat? — Astronomen stellen bestaande theorieën op de proef
Quelle est la masse nécessaire pour faire un trou noir ? — Des astronomes défient les théories en vigueur
¿Cuánta masa crea un agujero negro? — Astrónomos desafían las actuales teorías
Quante Masse ci vogliono per un Buco Nero — Gli astronomi sfidano le attuali teorie
Hvor meget masse skal der til at lave et sort hul? — - astronomer udfordrer gældende teorier
Hve mikinn massa þarf til að mynda svarthol? — Stjörnufræðingar reyna á þolmörk kenninga
Hvor mye masse trengs for å lage et sort hull? — Nye observasjoner utfordrer gjeldende teorier
Ile masy potrzeba na czarną dziurę? — Astronomowie stawiają wyzwanie aktualnym teoriom
  ESO - Persberichten  
Zwart gat lijkt zijn eigen sterrenstelsel te kunnen ‘bouwen’
Le portrait d’une famille stellaire repousse les limites des techniques d’imagerie
Portrait einer Sternfamilie demonstriert technische Spitzenleistung
Retrato de Familia Estelar lleva la Técnica Fotográfica a Nuevos Extremos
Retrato de Família Estelar Leva Técnica de Imagem a Novos Extremos
Ekstrem billedteknik skaber portræt af stjernefamilie
Linnunradan pieni, mutta pippurinen naapurigalaksi
Þríleiknum lokið — GigaGalaxy Zoom, 3. hluti
Portrett av stjernefamilie tar avbildningsteknikk til nye høyder
Extrem bildteknik bakom stjärnornas familjeporträtt
  ESO - Persberichten  
Hoeveel massa is er nodig voor een zwart gat? — Astronomen stellen bestaande theorieën op de proef
Découverte du système planétaire le plus « peuplé » — Jusqu’à sept planètes en orbite autour d’une étoile semblable au Soleil.
Größte Planetenfamilie entdeckt — Bis zu sieben Planeten umlaufen einen sonnenähnlichen Stern
Descubierto el Más Rico Sistema Planetario — Hasta siete planetas orbitan una estrella similar al Sol
Scoperto un sistema stellare ricco di pianeti — Sette pianeti in orbita intorno ad una stella simile al Sole
Rigeste planetsystem fundet — Op til syv planeter kredser om en sollignende stjerne
VLT havaitsi ensi kertaa supermyrskyn eksoplaneetan pinnalla
Fjölhnatta sólkerfi uppgötvað — Allt að sjö reikistjörnur á braut um stjörnu sem líkist sólinni okkar
Mest rikholdige planetsystem oppdaget — Opptil syv planeter i bane rundt sollignende stjerne
Odkryto najliczniejszy pozasłoneczny układ planetarny — Może liczyć nawet siedem planet okrążających gwiazdę podobną do Słońca
Açıklandı: Neden çoğu uzak gökada taramaları hedeflerini % 90 oranında ıskalıyor
  ESO - Persberichten 2009  
Hoewel we het sterrenstelsel vanaf de zijkant zien, doen waarnemingen van NGC 4945 vermoeden dat het een spiraalsterrenstelsel is net als de Melkweg, met gedraaide en verlichte armen en een rechthoekig centraal deel. Het centrum van NGC 4945 is echter helderder dan dat van de Melkweg en er bevindt zich waarschijnlijk een superzwaar zwart gat, dat materie verslindt en energie de ruimte in blaast.
2. September 2009: Ein heute von der ESO veröffentlichtes neues Bild zeigt eine nahegelegene Galaxie, die unserer Heimatgalaxie, der Milchstraße, sehr ähnlich sein dürfte. Beobachtungen zeigen, dass NGC 4945 ebenso wie die Milchstraße eine Spiralgalaxie ist, mit herumwirbelnden Spiralarmen und einer balkenförmigen Zentralregion, in deren Mitte sich ein supermassereiches Schwarzes Loch verbirgt. Allerdings ist das zentrale Schwarze Loch bei NGC 4945 aktiver als das unserer Milchstraße: Es verleibt sich beträchtliche Mengen an Materie ein und strahlt gewaltige Energiemengen ab.
2 de septiembre de 2009: ESO ha publicado una sorprendente fotografía de una galaxia cercana que según muchos astrónomos se parece mucho a nuestra propia Vía Láctea. A pesar de que es vista de canto, las observaciones de NGC 4945 sugieren que este enjambre de estrellas es una galaxia espiral bastante semejante a la nuestra, con brazos luminosos y arremolinados, y una región central con forma de barra. Semejanzas aparte, NGC 4945 tiene un centro más brillante que probablemente alberga a un agujero negro súper masivo, que está devorando rumas de materia y disparando energía hacia el espacio.
2 de Setembro de 2009: O ESO lançou uma nova imagem surpreendente de uma galáxia próxima, que muitos astrónomos pensam ser muito semelhante à Via Láctea. Embora vista de perfil, as observações sugerem que a NGC 4945 é uma galáxia espiral muito parecida à nossa, com braços espirais luminosos e a região central em forma de barra. Excluindo estas semelhanças, a NGC 4945 tem um centro mais brilhante que a Via Láctea, albergando provavelmente um buraco negro supermassivo, que se encontra a devorar enormes quantidades de matéria e a lançar furiosamente energia para o espaço.
2. september 2009: ESO har offentliggjort et enestående nyt billede af en nærtliggende galakse, som astronomer mener, ligner vores egen Mælkevej. Selvom galaksen kun ses fra siden, tyder observationerne af NGC 4945 på, at denne samling af stjerner er en spiralgalakse meget ligesom vores egen, med hvirvlende, lysende arme og en bjælkeformet centralområde. Udover disse lighedspunkter har NGC 4945 dog et mere lysstærkt center, som sandsynligvis rummer et supertungt sort hul, der fortærer en masse stof og spreder energi ud i rummet.
2 September 2009: ESO har offentliggjort et slående bilde av en nærliggende galakse som mange astronomer tror likner på vår en Melkeveigalakse. Selv om NGC 4945 sees rett fra kanten, tyder observasjoner på at denne stjerneøyen er en spiralgalase slik som vår, med lysende, virvlende armer og et stavlignende sentralområde. NGC 4945s har en mer lyssterk kjerne som sannsynligvis skjuler et supermassivt sort hull som sluker i seg materie og sender energi ut i rommet.
  ESO - Persberichten 2011  
Wat maakt een superzwaar zwart gat actief? — Botsende sterrenstelsels zijn niet de oorzaak, zelfs niet in het propvolle jonge heelal
Qu'est-ce qui active un trou noir super massif ? — Les collisions de galaxies n’en sont pas responsables, même lorsque l’Univers était jeune et bondé de galaxies.
Was löst die Aktivität von supermassereichen Schwarzen Löchern aus? — Kollisionen von Galaxien sind nicht die Ursache – auch nicht im Gedränge des frühen Universums
¿Qué activa a un agujero negro supermasivo? — No son las colisiones entre galaxias, incluso en el denso Universo primordial
Che cosa rende attivo un buco nero supermassiccio? — Non gli scontri tra le galassie, anche nell'universo primordiale decisamente affollato.
Hvad aktiverer et supertungt sort hul? — Galaksesammenstød er ikke årsagen, selv i det tætpakkede, tidlige Univers
Mikä käynnistää supermassiivisen mustan aukon? — Galaksien törmäykset eivät ole syyllisiä, edes tupatentäydessä nuoressa maailmankaikkeudessa
Hvað virkjar risasvarthol? — Vetrarbrautasamrunar ekki ástæðan, jafnvel í þéttskipuðum ungum alheimi
Hva setter i gang et supermassivt sort hull? — Galaksekollisjoner utenfor mistanke, selv i det tettpakkede tidlige univers
Co aktywuje supermasywną czarną dziurę? — Galaktyczne kolizje nie są sprawcami, nawet w gęsto wypełnionym wczesnym Wszechświecie
Hur aktiveras ett supertungt svart hål? — Inte ens i det trånga unga universum kan galaxkrockar vara förklaringen
VLT Tarama Teleskopundan İlk Görüntüler — VST ve 268 megapiksellik OmegaCAM gözlemlere başladı
Що пробуджує надмасивні чорні діри? — Галактичні зіткнення не причетні, навіть в густо заповненому ранньому Всесвіті
  ESO - Persberichten  
Maaltijd voor zwart gat komt snel dichterbij — VLT laat zien hoe gaswolk uiteengereten wordt
Une galaxie fleurie de nouvelles étoiles — Le télescope du VLT dédié aux sondages réalise une image grand champ de NGC 253
Eine Galaxie erblüht mit neuen Sternen — Eine Großfeldaufnahme von NGC 253 mit dem VLT Survey Telescope
Nuevas estrellas florecen en una galaxia — El VLT Survey Telescope obtiene una imagen de campo amplio de NGC 253
Una galassia fiorisce di nuove stelle — Il telescopio per survey VST scatta un'istantanea a grande campo di NGC 253.
Uma galáxia transbordando de novas estrelas — O telescópio de rastreio VST capta imagem de grande campo de NGC 253
Vetrarbraut sem blómstrar af nýjum stjörnum — VLT Survey Telescope tekur víðmynd af NGC 253
Nye stjerner blomstrer i nær spiralgalakse — Kartleggingsteleskopet VST med vidvinkelbilde av NGC 253
Galaktyka rozkwitająca nowymi gwiazdami — Teleskop do Przeglądów VLT uzyskał szerokokątne zdjęcie NGC 253
Галактика цветет новыми звездами — Обзорный телескоп VLT сделал панорамный снимок NGC 253
Galax blommar ut med nya stjärnor — Kartläggningsteleskopet VST fångar NGC 253 i vidvinkelbild
İspanyol Veliaht Prens ESO’nun Paranal Gözlemevi’ni Ziyaret Etti
"Вечеря" чорної діри не за горами — VLT спостерігав космічну хмару, порушену чорною дірою
  ESO - Persberichten 2009  
30 november 2009: Wat was er eerder, de allesverslindende superzware zwarte gaten die materie opslokken of de enorme sterrenstelsels waarin ze zich bevinden? Uit recente waarnemingen van een ‘dakloos’ zwart gat is een geheel nieuw scenario naar voren gekomen: zwarte gaten ‘bouwen’ wellicht hun eigen sterrenstelsel.
30. November 2009: Was ist zuerst da: die supermassereichen Schwarzen Löcher, die im Inneren von Galaxienkernen sitzen, oder die riesigen Galaxien, die sie beherbergen? Neue Beobachtungen eines scheinbar heimatlosen Schwarzen Lochs deuten auf ein neuartiges Szenario hin, in dem Schwarze Löcher sich die sie umgebenden Galaxien aktiv “zusammenbauen”. Das Szenario könnte erklären, warum die Massen solcher Schwarzen Löcher umso größer sind, je mehr Sterne ihre Heimatgalaxie enthält.
30 de noviembre de 2009: ¿Qué viene primero: los agujeros negros súper masivos que devoran materia frenéticamente o las enormes galaxias donde éstos residen? Un escenario totalmente nuevo ha surgido a partir de una serie de recientes y extraordinarias observaciones de un agujero negro sin hogar, que indican que los agujeros negros pueden estar “construyendo” su propia galaxia madre. Este podría ser el eslabón perdido que se buscaba hace mucho tiempo para comprender por qué las masas de agujeros negros son mayores en galaxias que contienen más estrellas.
30 de Novembro de 2009: O que vem primeiro, os buracos negros supermassivos que devoram matéria freneticamente ou as enormes galáxias nas quais eles residem? Um novo cenário surgiu de um conjunto recente de observações extraordinárias feitas de um buraco negro sem casa: os buracos negros podem estar a “construir” a sua própria galáxia hospedeira. Este pode bem ser o elo perdido, há muito procurado, que explica porque razão é que as massas dos buracos negros são maiores em galáxias que contêm maior número de estrelas.
30. november 2009: Hvad kom først – de supertunge sorte huller, der med rasende fart fortærer stof, eller de enorme galakser, hvor de bor? En ny række af enestående observationer af et sort hul uden et hjem peger på et helt nyt muligt scenario: Sorte huller kan ”bygge” deres egen værtsgalakse. Dette kan være det længe søgte manglende led til at forstå, hvorfor sorte huller er tungere, når de ligger i galakser, der indeholder flere stjerner.
30 November 2009: Hva kommer først – de supermassive, materiefråtsende sorte hullene eller de enorme galaksene der hullene har sine hjem? Et helt nytt scenario har vokst fram på bakgrunn av nye observasjoner av et sort hull uten noe hjem: Sorte hull "bygger" muligens sine egne vertsgalakser. Dette kan være det ettertraktede "missing link" for å forstå hvorfor massen til sorte hull er større i galakser som har mange stjerner.
30 november 2009: Vilka kommer först, de glupska supermassiva svarta hålen, eller de jättelika galaxerna i vars kärnor de håller till? Ett helt nytt scenario kan vara lösningen på gåtan. Med hjälp av unika observationer av ett bostadslöst svart hål har astronomer upptäckt att svarta hål skulle kunna "bygga" sina egna värdgalaxer. Detta skulle kunna vara den länge efterlysta felande länken som förklarar varför de supertunga svarta hålen har större massa i galaxer som innehåller fler stjärnor.
  ESO - Persberichten  
Wat maakt een superzwaar zwart gat actief? — Botsende sterrenstelsels zijn niet de oorzaak, zelfs niet in het propvolle jonge heelal
Betelgeusen liekit — Uusi kuva paljastaa laajan sumun kuuluisan ylijättiläistähden ympärillä
Що пробуджує надмасивні чорні діри? — Галактичні зіткнення не причетні, навіть в густо заповненому ранньому Всесвіті
  ESO - Persberichten  
Zwart gat stoot recordhoeveelheid materie uit — Nieuwe ESO-waarnemingen tonen krachtigste quasar-materiestroom ooit
Le plus grand souffle de trou noir jamais découvert — De nouvelles observations de l'ESO révèlent le jet de quasar le plus puissant jamais découvert
Stärkste Materieflüsse eines Schwarzen Lochs entdeckt — Neue ESO-Daten enthüllen den stärksten Quasar-Materieausfluss aller Zeiten
Descubierta la mayor explosión provocada por un agujero negro — Nuevas observaciones de ESO revelan la emisión más poderosa jamás encontrada procedente de un cuásar
Scoperta la più grande esplosione da un buco nero — Nuove osservazioni dell'ESO rivelano la più potente emissione da un quasar mai vista
Descoberta maior ejeção de matéria de um buraco negro — Novas observações do ESO revelam o mais poderoso jato de quasar já encontrado
Kadoksissa avaruudessa: erakkoplaneetta havaittu? — Orvoksi jäänyt planeetta saattaa auttaa selittämään kuinka planeetat ja tähdet muodostuvat
Mesta útstreymi sem sést hefur frá svartholi — Nýjar mælingar ESO sýna öflugasta útstreymi dulstirnis sem fundist hefur
Sort hull spyr ut rekordstor materiestrøm — Nye ESO-observasjoner avdekker kraftig utstrømning fra kvasar
Odkryto największy wyrzut materii z czarnej dziury — Nowe obserwacje ESO ujawniają najsilniejszy znany wypływ materii z kwazara
Открыт самый мощный выброс из черной дыры — Новые наблюдения в ESO выявили самое мощное из когда-либо замеченных истечений вещества из квазара
Svart hål smäller högst — Nya observationer från ESO upptäcker det mest kraftfulla utflödet från en kvasar hittills
En Büyük Karadelik Püskürmesi Keşfedildi — Yeni ESO gözlemleri şu ana kadarki en güçlü kuasar madde çıkışını ortaya çıkardı
Відкрито найпотужніший викид із чорної діри — Нові спостереження ESO виявили найпотужніший потік матерії від квазару
  ESO - Persberichten 2010  
18 augustus 2010: Met behulp van ESO’s Very Large Telescope hebben Europese astronomen voor het eerst aangetoond dat een magnetar – een merkwaardig soort neutronenster – is voortgekomen uit een ster die zeker veertig keer zo zwaar was als onze zon. Dit resultaat is in strijd met bestaande theorieën over de evolutie van sterren: een ster van deze massa zou naar verwachting namelijk een zwart gat moeten zijn geworden, en niet een magnetar.
18 août 2010: En utilisant le VLT de l’ESO, une équipe d’astronomes européens a pu démontrer pour la première fois qu’un magnétar – un type rare d’étoile à neutrons – a été formé à partir d’une étoile ayant une masse d’au moins 40 fois celle du Soleil. Ce résultat représente un véritable défi pour les théories en vigueur sur l'évolution des étoiles puisqu’une étoile aussi massive était supposée devenir un trou noir et non un magnétar. Ce résultat soulève donc une question fondamentale : quelle masse doit réellement avoir une étoile pour devenir un trou noir ?
18 de agosto de 2010: Utilizando el Very Large Telescope (VLT) de ESO en el norte Chile, astrónomos europeos han demostrado por primera vez que un magnetar -un inusual tipo de estrella de neutrones- se formó a partir de una estrella de al menos 40 veces la masa del Sol. El resultado desafía las actuales teorías sobre evolución estelar pues se esperaba que una estrella tan masiva como ésta se convirtiera en un agujero negro, no en un magnetar. Esto genera una pregunta fundamental: ¿cuán masiva tiene que ser realmente una estrella para convertirse en un agujero negro?
18 agosto 2010: Grazie all’utilizzo del Very Large Telescope dell’ESO, gli astronomi europei hanno dimostrato per la prima volta che una magnetar - un insolito tipo di stella di neutroni – si è formata da una stella di almeno 40 volte la massa del sole. Il risultato presenta grandi sfide alle attuali teorie relative all’evoluzione delle stelle, di come una stella di tale massa si ipotizzasse essere destinata a diventare un buco nero e non una magnetar. Si pone, quindi, ora una domanda fondamentale: quanto deve essere massiccia una stella perché diventi un buco nero?
18. august 2010: Ved at bruge ESO’s Very Large Telescope har europæiske astronomer for første gang vist, at en magnetar – en usædvanlig type neutronstjerne – er blevet dannet af en stjerne, der er mindst 40 gange tungere end Solen. Dette resultat er en stor udfordring for de gældende teorier om, hvordan stjerner udvikler sig. En så tung stjerne som denne skulle nemlig være blevet til et sort hul og ikke en magnetar. Det rejser nu et grundlæggende spørgsmål: hvor tung skal en stjerne egentlig være for at blive til et sort hul?
18. ágúst 2010: Í fyrsta sinn hafa evrópskir stjörnufræðingar sýnt fram á að segulstjarna, sem er óvenjuleg tegund nifteindastjörnu, varð til úr stjörnu sem var minnst 40 sinnum massameiri en sólin okkar. Notuðu þeir til þess Very Large Telescope ESO. Niðurstöðurnar reyna á þolmörk viðtekinna hugmynda er lúta að þróun stjarna, því talið er að svo massamikla stjörnur ættu að enda ævi sína sem svarthol en ekki segulstjörnur. Þetta vekur upp grundvallarspurningu: Hversu massamikil þarf stjarna að vera, til að svarthol myndist úr kjarna hennar?
18 August 2010: Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har europeiske astronomer for første gang vist at en magnetar – en uvanlig type nøytronstjerne – ble dannet fra en stjerne med minst 40 ganger større masse enn Sola. Studien utfordrer dagens gjeldende teorier for hvordan stjerner utvikler seg, ettersom så massive stjerner antas å ende som sorte hull, ikke magnetarer. Dette tvinger fram et grunnleggende spørsmål: Hvor massiv må en stjerne virkelig være for å ende opp som et sort hull?
18 sierpnia 2010: Przy pomocy ESO Very Large Telescope europejscy astronomowie po raz pierwszy pokazali, że magnetar – nietypowy rodzaj gwiazdy neutronowej – uformował się z masą co najmniej 40 razy większą niż masa Słońca. Wynik ten jest wielkim wyzwaniem dla obecnych teorii ewolucji gwiazd, ponieważ gwiazda o tak dużej masie powinna według nich stać się czarną dziurą, a nie magnetarem. Rodzi to fundamentalne pytanie: jak masywna musi być gwiazda, aby stać się czarną dziurą?
28 Temmuz 2010: ESO’nun Şili’de bulunan La Silla Gözlemevi’ndeki Geniş Alan Görüntüleyicisi ile yeni alınan bu muhteşem görüntü parlak ve ender bulunan WR 22 yıldızını ve çevresindeki renkli ortamı göstermektedir. Oldukça parlak ve sıcak olan WR 22 yıldızı atmosferini Güneş’ten milyonlarca kez daha hızlı bir şekilde uzaya atmaktadır. Yıldız içinde oluştuğu Karina Bulutsusu’nun dış kısmında yer almaktadır.
  ESO - Persberichten 2010  
18 augustus 2010: Met behulp van ESO’s Very Large Telescope hebben Europese astronomen voor het eerst aangetoond dat een magnetar – een merkwaardig soort neutronenster – is voortgekomen uit een ster die zeker veertig keer zo zwaar was als onze zon. Dit resultaat is in strijd met bestaande theorieën over de evolutie van sterren: een ster van deze massa zou naar verwachting namelijk een zwart gat moeten zijn geworden, en niet een magnetar.
18 août 2010: En utilisant le VLT de l’ESO, une équipe d’astronomes européens a pu démontrer pour la première fois qu’un magnétar – un type rare d’étoile à neutrons – a été formé à partir d’une étoile ayant une masse d’au moins 40 fois celle du Soleil. Ce résultat représente un véritable défi pour les théories en vigueur sur l'évolution des étoiles puisqu’une étoile aussi massive était supposée devenir un trou noir et non un magnétar. Ce résultat soulève donc une question fondamentale : quelle masse doit réellement avoir une étoile pour devenir un trou noir ?
18 de agosto de 2010: Utilizando el Very Large Telescope (VLT) de ESO en el norte Chile, astrónomos europeos han demostrado por primera vez que un magnetar -un inusual tipo de estrella de neutrones- se formó a partir de una estrella de al menos 40 veces la masa del Sol. El resultado desafía las actuales teorías sobre evolución estelar pues se esperaba que una estrella tan masiva como ésta se convirtiera en un agujero negro, no en un magnetar. Esto genera una pregunta fundamental: ¿cuán masiva tiene que ser realmente una estrella para convertirse en un agujero negro?
18 agosto 2010: Grazie all’utilizzo del Very Large Telescope dell’ESO, gli astronomi europei hanno dimostrato per la prima volta che una magnetar - un insolito tipo di stella di neutroni – si è formata da una stella di almeno 40 volte la massa del sole. Il risultato presenta grandi sfide alle attuali teorie relative all’evoluzione delle stelle, di come una stella di tale massa si ipotizzasse essere destinata a diventare un buco nero e non una magnetar. Si pone, quindi, ora una domanda fondamentale: quanto deve essere massiccia una stella perché diventi un buco nero?
18. august 2010: Ved at bruge ESO’s Very Large Telescope har europæiske astronomer for første gang vist, at en magnetar – en usædvanlig type neutronstjerne – er blevet dannet af en stjerne, der er mindst 40 gange tungere end Solen. Dette resultat er en stor udfordring for de gældende teorier om, hvordan stjerner udvikler sig. En så tung stjerne som denne skulle nemlig være blevet til et sort hul og ikke en magnetar. Det rejser nu et grundlæggende spørgsmål: hvor tung skal en stjerne egentlig være for at blive til et sort hul?
18. ágúst 2010: Í fyrsta sinn hafa evrópskir stjörnufræðingar sýnt fram á að segulstjarna, sem er óvenjuleg tegund nifteindastjörnu, varð til úr stjörnu sem var minnst 40 sinnum massameiri en sólin okkar. Notuðu þeir til þess Very Large Telescope ESO. Niðurstöðurnar reyna á þolmörk viðtekinna hugmynda er lúta að þróun stjarna, því talið er að svo massamikla stjörnur ættu að enda ævi sína sem svarthol en ekki segulstjörnur. Þetta vekur upp grundvallarspurningu: Hversu massamikil þarf stjarna að vera, til að svarthol myndist úr kjarna hennar?
18 August 2010: Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har europeiske astronomer for første gang vist at en magnetar – en uvanlig type nøytronstjerne – ble dannet fra en stjerne med minst 40 ganger større masse enn Sola. Studien utfordrer dagens gjeldende teorier for hvordan stjerner utvikler seg, ettersom så massive stjerner antas å ende som sorte hull, ikke magnetarer. Dette tvinger fram et grunnleggende spørsmål: Hvor massiv må en stjerne virkelig være for å ende opp som et sort hull?
18 sierpnia 2010: Przy pomocy ESO Very Large Telescope europejscy astronomowie po raz pierwszy pokazali, że magnetar – nietypowy rodzaj gwiazdy neutronowej – uformował się z masą co najmniej 40 razy większą niż masa Słońca. Wynik ten jest wielkim wyzwaniem dla obecnych teorii ewolucji gwiazd, ponieważ gwiazda o tak dużej masie powinna według nich stać się czarną dziurą, a nie magnetarem. Rodzi to fundamentalne pytanie: jak masywna musi być gwiazda, aby stać się czarną dziurą?
28 Temmuz 2010: ESO’nun Şili’de bulunan La Silla Gözlemevi’ndeki Geniş Alan Görüntüleyicisi ile yeni alınan bu muhteşem görüntü parlak ve ender bulunan WR 22 yıldızını ve çevresindeki renkli ortamı göstermektedir. Oldukça parlak ve sıcak olan WR 22 yıldızı atmosferini Güneş’ten milyonlarca kez daha hızlı bir şekilde uzaya atmaktadır. Yıldız içinde oluştuğu Karina Bulutsusu’nun dış kısmında yer almaktadır.
  ESO - Persberichten  
Hoewel we het sterrenstelsel vanaf de zijkant zien, doen waarnemingen van NGC 4945 vermoeden dat het een spiraalsterrenstelsel is net als de Melkweg, met gedraaide en verlichte armen en een rechthoekig centraal deel. Het centrum van NGC 4945 is echter helderder dan dat van de Melkweg en er bevindt zich waarschijnlijk een superzwaar zwart gat, dat materie verslindt en energie de ruimte in blaast.
2 septembre 2009: L’ESO vient de publier une nouvelle image étonnante d’une galaxie proche qui, selon les astronomes, ressemble beaucoup à notre Voie Lactée. En effet, bien que la galaxie NGC 4945 soit vue par la tranche, les observations laissent supposer que ce foisonnement d’étoiles est une galaxie spirale qui ressemble à la nôtre, avec des bras lumineux en spirales et une barre centrale. Toutefois, au-delà de ces ressemblances, le centre de NGC 4945 est beaucoup plus lumineux et accueille très certainement un trou noir super-massif qui dévore d’énormes quantités de matière et éjecte de l’énergie dans l’espace.
26. August 2009: Heute von der Europäischen Südsternwarte ESO veröffentlichte Bilder zeigen, warum der Trifidnebel ein Lieblingsobjekt der Amateur- wie der Profiastronomen ist. Die massereiche Sternenfabrik, deren Name sich von der deutlich sichtbaren Dreiteilung des Nebels ableitet, ist eine seltene Kombination dreier verschiedener Typen von Nebel. Im Trifidnebel zeigt sich zum einen die stürmische Aktivität junger Sterne, zum anderen finden sich Hinweise auf Sterne, die gerade erst im Entstehen begriffen sind.
26 de agosto de 2009: ESO publicó hoy una nueva imagen de la Nebulosa Trifida que muestra por qué es una firme favorita de los astrónomos, tanto profesionales como aficionados. Esta fábrica de estrellas masivas se llama así por las oscuras franjas de polvo que dividen en tres su brillante corazón, y es una rara combinación de tres tipos de nebulosas, revelando el furor de las estrellas recién formadas y presagiando más nacimientos estelares.
02 settembre 2009: L’ESO ha rilasciato una nuova sensazionale immagine di una galassia vicina che molti astronomi ritengono assomigli molto alla nostra galassia, la Via Lattea. Anche se questa galassia e’ vista di lato, sembra essere una galassia a spirale, come la nostra, con braccia luminose in rotazione e una regione centrale a forma di barra. Al di la’ di queste somiglianze, le osservazioni rivelano che NGC 4945 ha un centro molto piu’ luminoso, che probabilmente ospita un buco nero supermassiccio, che sta divorando grandi quantita’ di materia e sta sprigionando energia nello spazio.
2 de Setembro de 2009: O ESO lançou uma nova imagem surpreendente de uma galáxia próxima, que muitos astrónomos pensam ser muito semelhante à Via Láctea. Embora vista de perfil, as observações sugerem que a NGC 4945 é uma galáxia espiral muito parecida à nossa, com braços espirais luminosos e a região central em forma de barra. Excluindo estas semelhanças, a NGC 4945 tem um centro mais brilhante que a Via Láctea, albergando provavelmente um buraco negro supermassivo, que se encontra a devorar enormes quantidades de matéria e a lançar furiosamente energia para o espaço.
2. september 2009: ESO har offentliggjort et enestående nyt billede af en nærtliggende galakse, som astronomer mener, ligner vores egen Mælkevej. Selvom galaksen kun ses fra siden, tyder observationerne af NGC 4945 på, at denne samling af stjerner er en spiralgalakse meget ligesom vores egen, med hvirvlende, lysende arme og en bjælkeformet centralområde. Udover disse lighedspunkter har NGC 4945 dog et mere lysstærkt center, som sandsynligvis rummer et supertungt sort hul, der fortærer en masse stof og spreder energi ud i rummet.
2 September 2009: ESO har offentliggjort et slående bilde av en nærliggende galakse som mange astronomer tror likner på vår en Melkeveigalakse. Selv om NGC 4945 sees rett fra kanten, tyder observasjoner på at denne stjerneøyen er en spiralgalase slik som vår, med lysende, virvlende armer og et stavlignende sentralområde. NGC 4945s har en mer lyssterk kjerne som sannsynligvis skjuler et supermassivt sort hull som sluker i seg materie og sender energi ut i rommet.
  ESO - Persberichten  
30 november 2009: Wat was er eerder, de allesverslindende superzware zwarte gaten die materie opslokken of de enorme sterrenstelsels waarin ze zich bevinden? Uit recente waarnemingen van een ‘dakloos’ zwart gat is een geheel nieuw scenario naar voren gekomen: zwarte gaten ‘bouwen’ wellicht hun eigen sterrenstelsel.
3 décembre 2009: Une nouvelle image éblouissante de l’ESO dévoile le jeune amas d’étoiles Trumpler 14. Cette image, où de nombreux et très précis détails révèlent magnifiquement la vie d’une importante famille d’étoiles, a été obtenue grâce à l’instrument MAD (Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator) du très grand télescope (le VLT) de l’ESO. C’est la première fois qu’un pan de ciel aussi grand a été photographié en utilisant l’optique adaptative [1], une technique qui permet aux astronomes de corriger la plupart des effets « brouillants » provoqués par l’atmosphère.
3. Dezember 2009: Ein jetzt von der ESO veröffentlichtes Bild zeigt den jungen Sternhaufen Trumpler 14 so detailreich wie nie zuvor. Die Detailschärfe des Portraits, dass die Eigenschaften einer ganzen Familie von Sternen offenbart, ist dem Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator (MAD) zu verdanken, einem Instrument am Very Large Telescope der ESO. Mit so genannter adaptiver Optik können Astronomen Bildverzerrungen ausgleichen, die aufgrund der Erdatmosphäre entstehen; dies ist das bislang größte Himmelsareal, das mit dieser Technik scharf abgebildet werden konnte.
3 de diciembre de 2009: El joven cúmulo de estrellas Trumpler 14 es revelado en otra asombrosa fotografía del Observatorio Europeo Austral (ESO). El exquisito detalle que se aprecia en este retrato -que muestra con gran belleza la vida de una gran familia de estrellas- se debe al Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator (MAD) en el Very Large Telescope de ESO. Nunca antes se había fotografiado un área tan grande de cielo empleando óptica adaptativa [1], una técnica que permite a los astrónomos eliminar la mayor parte del efecto distorsionador introducido por la atmósfera.
03 dicembre 2009: Il giovane ammasso stellare Trumpler 14 viene svelato in un'altra stupenda immagine dall'ESO. La quantità di fini dettagli visibili in questo ritratto, che illustra magnificamente la vita di una grande famiglia di stelle, si deve al Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator (MAD) al Very Large Telescope dell'ESO. Mai prima d'ora una regione cosi estesa di cielo era stata fotografata utilizzando l'ottica adattiva [1], una tecnica che permette agli astronomi di eliminare la maggior parte della confusione dovuta all'atmosfera.
3 de Dezembro de 2009: Uma imagem extraordinária do ESO revela o enxame estelar jovem Trumpler 14 em todo o seu esplendor. A quantidade de detalhes observados neste retrato, que mostra de forma magnífica a vida de uma grande família de estrelas, deve-se ao instrumento MAD (Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator) montado no Very Large Telescope do ESO. Nunca um pedaço tão grande de céu tinha sido fotografado anteriormente usando a técnica de óptica adaptativa [1], segundo a qual os astrónomos são capazes de remover a maior parte dos efeitos da atmosfera terrestre que tornam uma imagem turva.
3. december 2009: Endnu engang har ESO leveret et fantastisk billede – denne gang af den unge stjernehob Trumpler 14. De mange udsøgte detaljer i dette portræt, der på smukkeste vis afslører livet i en stor familie af stjerner, skyldes instrumentet Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator (MAD) på ESO’s Very Large Telescope. Aldrig før har et så stort område på himlen været afbilledet ved at bruge adaptiv optik [1], en teknik, som gør astronomer i stand til at fjerne det meste af atmosfærens udtværende virkning.
14. lokakuuta 2009: ESO julkistaa tänään uuden näyttävän kuvan yhdestä galaktisesta lähinaapuristamme, Barnardin galaksista, joka tunnetaan myös nimellä NGC 6822. Galaksissa on alueita, joilla syntyy paljon uusia tähtiä, sekä outoja tähtisumuja, kuten vasemmassa yläkulmassa selvästi näkyvä kupla. Tähtitieteilijät luokittelevat NGC 6822:n epäsäännölliseksi kääpiögalaksiksi johtuen sen epämääräisestä muodosta ja galaktisessa mittakaavassa suhteellisen pienestä koosta. Näiden kosmisten poikkeusyksilöiden erikoiset muodot auttavat tutkijoita ymmärtämään, kuinka galaksit ovat keskenään vuorovaikutuksessa, kehittyvät ja ajoittain ”syövät” toisiaan jättäen jäljelle säteileviä, tähtien täplittämiä jäänteitä.
28. september 2009: Þriðja myndin í GigaGalaxy Zoom verkefni ESO hefur verið birt. Þar með lýkur á glæstan hátt köfun okkar inn í Vetrarbrautina. Nýjasta myndin fylgir í kjölfar tveggja annarra sem birst hafa síðustu tvær vikur af himninum eins og hann sést með berum augum og í gegnum áhugamannasjónauka. Þriðja myndin er stórglæsileg 370 milljón pixla mynd af Lónþokunni í þeirri dýpt og þeim gæðum sem stjörnufræðingar þurfa í viðleitni sinni til að skilja alheiminn.
3 December 2009: Den unge stjernehopen Trumpler 14 er fanget på et nytt, fantastisk blinkskudd fra ESO. Detaljrikdommen i dette portrettet, som vakkert viser livet til en stor stjernefamilie, kan astronomene takke MAD-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for. Aldri før har en så stor del av himmelen blitt fotografert ved hjelp av adaptiv optikk [1], som er en metode astronomene bruker for å fjerne mesteparten av jordatmosfærens slørende effekt.
3 december 2009: I ännu en praktfull ESO-bild framträder den unga stjärnhopen Trumpler 14. Det nya porträttets utsökta detaljrikedom ger en vacker inblick i livet hos ett stort stjärnsläkte. Bakom bilden ligger det avancerade instrumentet MAD, monterat på ESO:s jätteteleskop VLT. Aldrig förr har ett så stort område på natthimlen avbildats med så kallad adaptivoptikteknik [1], som astronomer använder för att ta bort atmosfärens utsmetande effekt på sina bilder.
  ESO - Persberichten 2010  
27 januari 2010: Astronomen hebben met ESO’s Very Large Telescope een stellair zwart gat ontdekt in een ander sterrenstelsel, dat zich op veel grotere afstand bevindt dan eerder ontdekte zwarte gaten.
27 janvier 2010: Grâce au très grand télescope de l’ESO (le VLT), des astronomes ont détecté, dans une autre galaxie, un trou noir de masse stellaire beaucoup plus éloigné que tous ceux connus à ce jour. Avec une masse supérieure à quinze fois celle du Soleil, c’est aussi le second des trous noirs de masse stellaire les plus massifs détectés jusqu’à présent. Il est « enlacé » avec une étoile qui, elle aussi, deviendra bientôt un trou noir.
27. Januar 2010: Mit Hilfe des Very Large Telescope der ESO haben Astronomen in einer anderen Galaxie das fernste bislang bekannte Schwarze Loch entdeckt, das als Überrest eines explodierenden Sterns entstanden ist. Seine Masse von mehr als 15 Sonnenmassen ist die zweitgrößte bislang nachgewiesene Masse für Schwarze Löcher dieser Art. Das Schwarze Loch ist Teil eines Doppelsternsystems, dessen anderer Partner ebenfalls zu einem Schwarzen Loch werden wird.
27 de enero de 2010: Utilizando el Telescopio VLT o Very Large Telescope de ESO, astrónomos detectaron en otra galaxia un agujero negro de masa estelar mucho más distante que los hasta ahora conocidos. Con una masa de más de quince veces la del Sol, éste es el segundo agujero negro de masa estelar más masivo que se haya encontrado. Está entrelazado con una estrella que pronto se convertirá en un agujero negro en sí misma.
27 gennaio 2010: Usando il Very Large Telescope dell’ESO, gli astronomi hanno scoperto un buco nero di massa stellare in un’altra galassia, molto più lontano rispetto a tutti i buchi neri individuati finora. Con una massa superiore a 15 volte quella del nostro Sole, questo buco nero stellare è il secondo più massiccio scoperto fino ad ora e fa coppia con una stella che diventerà presto anch’essa un buco nero.
27 de Janeiro de 2010: Utilizando o Very Large Telescope do ESO os astrónomos detectaram, numa outra galáxia, o buraco negro estelar mais distante descoberto até hoje. Com uma massa de cerca de quinze vezes a massa do Sol, este é igualmente o segundo buraco negro mais maciço conhecido até hoje. O objecto encontra-se em interacção com uma estrela que, em pouco tempo, irá dar origem, também ela, a um buraco negro.
27. januar 2010: Ved hjælp af ESO’s Very Large Telescope har astronomer opdaget et sort hul af den type, der er i samme vægtklasse som stjerner. Det sorte hul ligger imidlertid i en anden galakse og er dermed meget længere væk end tidligere fund. Med en masse på over femten gange Solens, er det også det næsttungeste sorte hul af denne type, der nogensinde er fundet. Det er knyttet til en stjerne, der snart selv vil blive til et sort hul.
27. janúar 2010: Stjörnufræðingar hafa með hjálp Very Large Telescope ESO fundið svarthol í annarri vetrarbraut og er það því fjarlægasta svarthol sem fundist hefur. Svartholið er líka næst massamesta svarthol sem menn hafa fundið hingað til eða fimmtán sinnum massameira en sólin. Svartholið er í slagtogi við stjörnu sem sjálf verður svarthol innan tíðar.
27 January 2010: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget et stjernedannet sort hull i en annen galakse, mye lenger unna enn de vi kjenner fra før. Det sorte hullet ble dannet da en stjerne døde, og med en masse på mer enn femten ganger Solas masse er det samtidig det nest tyngste eksemplet en har av denne type objekter. Objektet har dessuten en stjernekompanjong som snart vil bli et sort hull selv.
27 januari 2010: Med ESO:s jätteteleskop VLT har astronomer upptäckt ett ovanligt svart hål i en annan galax. Det svarta hålet, vars massa är drygt 15 gånger solens, ligger mycket längre bort än något tidigare upptäckt svart hål i samma viktklass, och är dessutom näst tyngst bland dessa. Hålet kretsar tätt ihopslingrat med en stjärna som själv snart kan komma att bli ett svart hål.
  ESO - Persberichten  
27 januari 2010: Astronomen hebben met ESO’s Very Large Telescope een stellair zwart gat ontdekt in een ander sterrenstelsel, dat zich op veel grotere afstand bevindt dan eerder ontdekte zwarte gaten.
3 février 2010: L’ESO vient de diffuser une magnifique image, prise avec le VLT, de la nurserie stellaire géante entourant NGC 3603 dans laquelle des étoiles naissent en permanence. Un amas de jeunes étoiles massives, parmi les plus lumineux et les plus compacts de la Voie Lactée, est enfoui dans cette pittoresque nébuleuse et représente ainsi un excellent modèle « local » des régions de formations très actives d’étoiles dans les autres galaxies. Cet amas abrite également l’étoile la plus massive « pesée » jusqu’à présent.
3. Februar 2010: Die ESO hat ein neues, beeindruckendes Bild einer riesigen Sternen-Kinderstube rund um den Sternhaufen NGC 3603 veröffentlicht, das mit Very Large Telescope (VLT) aufgenommen wurde. NGC 3603 ist einer der hellsten kompakten Sternhaufen der Milchstraße und enthält eine Vielzahl junger, massereicher Sterne. Die ihn umgebenden Gas- und Staubwolken beherbergen sowohl das erdnächste aktive Sternentstehungsgebiet als auch den massereichsten bislang bekannten Stern unserer Heimatgalaxie.
3 de febrero de 2010: ESO dio a conocer una magnífica imagen captada por el VLT de una zona de formación estelar gigante alrededor de la llamativa nebulosa NGC 3603, donde constantemente están naciendo estrellas. Se trata de uno de los más luminosos y compactos cúmulos de estrellas masivas y jóvenes en nuestra Vía Láctea, el que representa un buen equivalente “local” de regiones de formación estelar muy activas en otras galaxias. El cúmulo también alberga la estrella más masiva que ha sido “pesada” hasta ahora.
03 febbraio 2010: ESO rende pubblica una magnifica immagine, ottenuta dal VLT, di NGC 3603, un gigantesco vivaio stellare in cui nascono in continuazione nuove stelle. All'interno di questa pittoresca nebulosa si trova uno degli ammassi di stelle giovani e massicce più luminosi e compatti della Via Lattea. Quest’oggetto risulta quindi utile come un ottimo analogo "locale" delle regioni di formazione stellare osservate in altre galassie. L’ammasso ospita anche la stella più massiccia finora "pesata".
3 de Fevereiro de 2010: O ESO acaba de divulgar uma magnífica imagem obtida pelo VLT, de uma maternidade estelar gigante em torno de NGC 3603, local onde se encontram permanentemente estrelas em formação. Envolto nesta nebulosa encontra-se um dos mais compactos e luminosos enxames de estrelas jovens de grande massa da nossa Via Láctea. Este enxame é um local bastante semelhante às regiões de formação estelar muito activas que existem noutras galáxias. É também neste enxame que se encontra a estrela de maior massa observada até hoje.
3. februar 2010: ESO offentliggør i dag et storslået VLT-billede af den gigantiske stjernefødeklinik NGC 3603, hvor stjerner konstant bliver født. Indhyllet i denne maleriske tåge er en af de mest lysstærke og kompakte hobe af unge, tunge stjerner i vores galakse, Mælkevejen. Den fungerer derfor som et fremragende ”lokalt” sidestykke til meget aktive stjernedannende områder i andre galakser. Hoben er også vært for den tungeste stjerne, der indtil videre er blevet ”vejet”.
30. marraskuuta 2009: Kummat olivat ensin, materiaa ahmivat supermassiiviset mustat aukot vai valtavat galaksit, joissa ne sijaitsevat? Orvosta mustasta aukosta äskettäin tehtyjen havaintojen pohjalta on kehitetty uusi teoria: mustat aukot saattavat ”rakentaa” oman emogalaksinsa. Tämä voi olla se kauan etsitty puuttuva rengas, joka selittää, miksi mustien aukkojen massa on suurempi runsastähtisissä galakseissa.
3. febrúar 2010: ESO hefur birt glæsilega mynd VLT af risastóru stjörnumyndunarsvæði í kringum NGC 3603 þar sem stjörnur eru stöðugt að myndast. Í þessari fallegu þoku er ein bjartasta og þéttasta þyrping ungra, massamikilla stjarna í Vetrarbrautinni okkar, sem er þar af leiðandi kjörin nálæg hliðstæða mjög virkra stjörnumyndunarsvæða í öðrum vetrarbrautum. Í þyrpingunni er massamesta stjarna sem hefur verið „vigtuð“ hingað til.
3 February 2010: ESO presenterer her et praktfullt bilde av NGC 3603, en enorm stjernefabrikk der nye stjerner fødes kontinuerlig. Inni denne vakre stjernetåken ligger en av Melkeveiens mest lyssterke og kompakte hoper av unge, massive stjerner. Stjernehopen er en "lokal" utgave av de svært aktive stjernedannelsesområdene vi kjenner fra andre galakser. Hopen inneholder dessuten den mest massive stjernen som noensinne er veid.
3 februari 2010: ESO har släppt en magnifik ny bild, tagen med jätteteleskopet VLT, av den gigantiska stjärnbarnkammaren NGC 3603 där stjärnor kontinuerligt föds. Inbäddad i den vackra nebulosan finns en hop av unga, tunga stjärnor som är en av Vintergatans ljusstarkaste och tätaste stjärnhopar. För astronomer är denna plats en nära motsvarighet till extrema områden av aktiv stjärnbildning i mer avlägsna galaxer. Hopen innehåller dessutom den tyngsta stjärnan som man hittills kunnat ”väga”.
  ESO - Persberichten 2010  
27 januari 2010: Astronomen hebben met ESO’s Very Large Telescope een stellair zwart gat ontdekt in een ander sterrenstelsel, dat zich op veel grotere afstand bevindt dan eerder ontdekte zwarte gaten.
27 janvier 2010: Grâce au très grand télescope de l’ESO (le VLT), des astronomes ont détecté, dans une autre galaxie, un trou noir de masse stellaire beaucoup plus éloigné que tous ceux connus à ce jour. Avec une masse supérieure à quinze fois celle du Soleil, c’est aussi le second des trous noirs de masse stellaire les plus massifs détectés jusqu’à présent. Il est « enlacé » avec une étoile qui, elle aussi, deviendra bientôt un trou noir.
27. Januar 2010: Mit Hilfe des Very Large Telescope der ESO haben Astronomen in einer anderen Galaxie das fernste bislang bekannte Schwarze Loch entdeckt, das als Überrest eines explodierenden Sterns entstanden ist. Seine Masse von mehr als 15 Sonnenmassen ist die zweitgrößte bislang nachgewiesene Masse für Schwarze Löcher dieser Art. Das Schwarze Loch ist Teil eines Doppelsternsystems, dessen anderer Partner ebenfalls zu einem Schwarzen Loch werden wird.
27 de enero de 2010: Utilizando el Telescopio VLT o Very Large Telescope de ESO, astrónomos detectaron en otra galaxia un agujero negro de masa estelar mucho más distante que los hasta ahora conocidos. Con una masa de más de quince veces la del Sol, éste es el segundo agujero negro de masa estelar más masivo que se haya encontrado. Está entrelazado con una estrella que pronto se convertirá en un agujero negro en sí misma.
27 gennaio 2010: Usando il Very Large Telescope dell’ESO, gli astronomi hanno scoperto un buco nero di massa stellare in un’altra galassia, molto più lontano rispetto a tutti i buchi neri individuati finora. Con una massa superiore a 15 volte quella del nostro Sole, questo buco nero stellare è il secondo più massiccio scoperto fino ad ora e fa coppia con una stella che diventerà presto anch’essa un buco nero.
27 de Janeiro de 2010: Utilizando o Very Large Telescope do ESO os astrónomos detectaram, numa outra galáxia, o buraco negro estelar mais distante descoberto até hoje. Com uma massa de cerca de quinze vezes a massa do Sol, este é igualmente o segundo buraco negro mais maciço conhecido até hoje. O objecto encontra-se em interacção com uma estrela que, em pouco tempo, irá dar origem, também ela, a um buraco negro.
27. januar 2010: Ved hjælp af ESO’s Very Large Telescope har astronomer opdaget et sort hul af den type, der er i samme vægtklasse som stjerner. Det sorte hul ligger imidlertid i en anden galakse og er dermed meget længere væk end tidligere fund. Med en masse på over femten gange Solens, er det også det næsttungeste sorte hul af denne type, der nogensinde er fundet. Det er knyttet til en stjerne, der snart selv vil blive til et sort hul.
27. janúar 2010: Stjörnufræðingar hafa með hjálp Very Large Telescope ESO fundið svarthol í annarri vetrarbraut og er það því fjarlægasta svarthol sem fundist hefur. Svartholið er líka næst massamesta svarthol sem menn hafa fundið hingað til eða fimmtán sinnum massameira en sólin. Svartholið er í slagtogi við stjörnu sem sjálf verður svarthol innan tíðar.
27 January 2010: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget et stjernedannet sort hull i en annen galakse, mye lenger unna enn de vi kjenner fra før. Det sorte hullet ble dannet da en stjerne døde, og med en masse på mer enn femten ganger Solas masse er det samtidig det nest tyngste eksemplet en har av denne type objekter. Objektet har dessuten en stjernekompanjong som snart vil bli et sort hull selv.
27 januari 2010: Med ESO:s jätteteleskop VLT har astronomer upptäckt ett ovanligt svart hål i en annan galax. Det svarta hålet, vars massa är drygt 15 gånger solens, ligger mycket längre bort än något tidigare upptäckt svart hål i samma viktklass, och är dessutom näst tyngst bland dessa. Hålet kretsar tätt ihopslingrat med en stjärna som själv snart kan komma att bli ett svart hål.
  ESO - Persberichten  
27 januari 2010: Astronomen hebben met ESO’s Very Large Telescope een stellair zwart gat ontdekt in een ander sterrenstelsel, dat zich op veel grotere afstand bevindt dan eerder ontdekte zwarte gaten.
3 février 2010: L’ESO vient de diffuser une magnifique image, prise avec le VLT, de la nurserie stellaire géante entourant NGC 3603 dans laquelle des étoiles naissent en permanence. Un amas de jeunes étoiles massives, parmi les plus lumineux et les plus compacts de la Voie Lactée, est enfoui dans cette pittoresque nébuleuse et représente ainsi un excellent modèle « local » des régions de formations très actives d’étoiles dans les autres galaxies. Cet amas abrite également l’étoile la plus massive « pesée » jusqu’à présent.
3. Februar 2010: Die ESO hat ein neues, beeindruckendes Bild einer riesigen Sternen-Kinderstube rund um den Sternhaufen NGC 3603 veröffentlicht, das mit Very Large Telescope (VLT) aufgenommen wurde. NGC 3603 ist einer der hellsten kompakten Sternhaufen der Milchstraße und enthält eine Vielzahl junger, massereicher Sterne. Die ihn umgebenden Gas- und Staubwolken beherbergen sowohl das erdnächste aktive Sternentstehungsgebiet als auch den massereichsten bislang bekannten Stern unserer Heimatgalaxie.
3 de febrero de 2010: ESO dio a conocer una magnífica imagen captada por el VLT de una zona de formación estelar gigante alrededor de la llamativa nebulosa NGC 3603, donde constantemente están naciendo estrellas. Se trata de uno de los más luminosos y compactos cúmulos de estrellas masivas y jóvenes en nuestra Vía Láctea, el que representa un buen equivalente “local” de regiones de formación estelar muy activas en otras galaxias. El cúmulo también alberga la estrella más masiva que ha sido “pesada” hasta ahora.
03 febbraio 2010: ESO rende pubblica una magnifica immagine, ottenuta dal VLT, di NGC 3603, un gigantesco vivaio stellare in cui nascono in continuazione nuove stelle. All'interno di questa pittoresca nebulosa si trova uno degli ammassi di stelle giovani e massicce più luminosi e compatti della Via Lattea. Quest’oggetto risulta quindi utile come un ottimo analogo "locale" delle regioni di formazione stellare osservate in altre galassie. L’ammasso ospita anche la stella più massiccia finora "pesata".
3 de Fevereiro de 2010: O ESO acaba de divulgar uma magnífica imagem obtida pelo VLT, de uma maternidade estelar gigante em torno de NGC 3603, local onde se encontram permanentemente estrelas em formação. Envolto nesta nebulosa encontra-se um dos mais compactos e luminosos enxames de estrelas jovens de grande massa da nossa Via Láctea. Este enxame é um local bastante semelhante às regiões de formação estelar muito activas que existem noutras galáxias. É também neste enxame que se encontra a estrela de maior massa observada até hoje.
3. februar 2010: ESO offentliggør i dag et storslået VLT-billede af den gigantiske stjernefødeklinik NGC 3603, hvor stjerner konstant bliver født. Indhyllet i denne maleriske tåge er en af de mest lysstærke og kompakte hobe af unge, tunge stjerner i vores galakse, Mælkevejen. Den fungerer derfor som et fremragende ”lokalt” sidestykke til meget aktive stjernedannende områder i andre galakser. Hoben er også vært for den tungeste stjerne, der indtil videre er blevet ”vejet”.
30. marraskuuta 2009: Kummat olivat ensin, materiaa ahmivat supermassiiviset mustat aukot vai valtavat galaksit, joissa ne sijaitsevat? Orvosta mustasta aukosta äskettäin tehtyjen havaintojen pohjalta on kehitetty uusi teoria: mustat aukot saattavat ”rakentaa” oman emogalaksinsa. Tämä voi olla se kauan etsitty puuttuva rengas, joka selittää, miksi mustien aukkojen massa on suurempi runsastähtisissä galakseissa.
3. febrúar 2010: ESO hefur birt glæsilega mynd VLT af risastóru stjörnumyndunarsvæði í kringum NGC 3603 þar sem stjörnur eru stöðugt að myndast. Í þessari fallegu þoku er ein bjartasta og þéttasta þyrping ungra, massamikilla stjarna í Vetrarbrautinni okkar, sem er þar af leiðandi kjörin nálæg hliðstæða mjög virkra stjörnumyndunarsvæða í öðrum vetrarbrautum. Í þyrpingunni er massamesta stjarna sem hefur verið „vigtuð“ hingað til.
3 February 2010: ESO presenterer her et praktfullt bilde av NGC 3603, en enorm stjernefabrikk der nye stjerner fødes kontinuerlig. Inni denne vakre stjernetåken ligger en av Melkeveiens mest lyssterke og kompakte hoper av unge, massive stjerner. Stjernehopen er en "lokal" utgave av de svært aktive stjernedannelsesområdene vi kjenner fra andre galakser. Hopen inneholder dessuten den mest massive stjernen som noensinne er veid.
3 februari 2010: ESO har släppt en magnifik ny bild, tagen med jätteteleskopet VLT, av den gigantiska stjärnbarnkammaren NGC 3603 där stjärnor kontinuerligt föds. Inbäddad i den vackra nebulosan finns en hop av unga, tunga stjärnor som är en av Vintergatans ljusstarkaste och tätaste stjärnhopar. För astronomer är denna plats en nära motsvarighet till extrema områden av aktiv stjärnbildning i mer avlägsna galaxer. Hopen innehåller dessutom den tyngsta stjärnan som man hittills kunnat ”väga”.
  ESO - Persberichten  
7 juli 2010: Door waarnemingen met ESO’s Very Large Telescope en NASA’s röntgensatelliet Chandra met elkaar te combineren, hebben astronomen de krachtigste jets ontdekt die ooit bij een stellair zwart gat zijn waargenomen.
14 juillet 2010: Des astronomes ont obtenu la première image d’un disque de poussière encerclant de près une étoile massive récemment née, apportant la preuve directe que les étoiles massives se forment de la même manière que leurs sœurs plus petites. Cette découverte, réalisée grâce à plusieurs télescopes de l’ESO, est présentée cette semaine dans un article de la revue Nature.
14. Juli 2010: Ein Team von Astronomen hat mit Hilfe verschiedener ESO-Teleskope das erste Bild einer Staubscheibe aufgenommen, die einen massereichen jungen Stern umgibt. Die Existenz dieser Scheibe ist ein direkter Hinweis darauf, dass massereiche Sterne auf die gleiche Weise entstehen wie ihre kleineren Geschwister. Ein Artikel über diese Entdeckung erscheint in dieser Woche in der Fachzeitschrift Nature.
14 de julio de 2010: Los astrónomos han obtenido la primera imagen de un disco de polvo que rodea muy de cerca a una nueva estrella masiva, proporcionando evidencia directa de que las estrellas masivas se forman de la misma manera que sus hermanas menores. El descubrimiento, realizado gracias a una combinación de telescopios de ESO, es presentado en un artículo publicado esta semana en Nature.
14 luglio 2010: Gli astronomi hanno ottenuto per la prima volta l’immagine di un disco di polvere che avvolge una stella massiccia appena nata, fornendo la prova diretta che la formazione delle stelle massicce avviene nello stesso modo delle loro sorelle più piccole. Questa scoperta, realizzata grazie ad una combinazione di telescopi dell'ESO, è descritta in un articolo di questa settimana di Nature.
14 de Julho de 2010: Os astrónomos obtiveram a primeira imagem de uma disco de poeiras que rodeia uma estrela bebé de grande massa, obtendo evidências directas de que as estrelas de grande massa se formam da mesma maneira que as suas irmãs mais pequenas. Esta descoberta, feita graças à combinação de observações obtidas por vários telescópios do ESO, aparece descrita num artigo que sai esta semana na revista Nature.
14. juli 2010: Astronomer har lavet det første billede af en støvet skive, der ligger tæt omkring en tung babystjerne. Det er et direkte tegn på, at tunge stjerner dannes på samme måde som deres mindre brødre. Denne opdagelse, der er gjort takket være en kombination af ESO’s teleskoper, er beskrevet i en artikel i denne uges udgave af Nature.
19. toukokuuta 2010: ESO on julkaissut uuden kauniin kuvan läheisestä Messier 83 -galaksista. Kuva on otettu ESOn Paranalin-observatoriossa Chilessä sijaitsevaan VLT-teleskooppiin (Very Large Telescope) liitetyllä HAWK-I-kameralla. Tämä infrapuna-alueen kuva on mainio osoitus kameran suorituskyvystä: se on yksi tarkimmista ja yksityiskohtaisimmista kuvista, joita Messier 83 -galaksista on koskaan saatu maan pinnalta käsin.
14. júlí 2010: Í fyrsta sinn hafa stjarnvísindamenn náð myndum af rykskífu sem umlykur unga, massamikla stjörnu og um leið fundið fyrstu beinu sönnunargögn þess efnis að massamiklar stjörnur myndist á samskonar hátt og smærri stjörnur. Uppgötvunin var gerð fyrir tilstilli sjónauka ESO en greint er frá henni í nýjasta hefti tímaritsins Nature.
14 July 2010: Astronomer har for første gang tatt et bilde av en støvskive som tett omkranser en massiv babystjerne. Dette er et direkte bevis på at massive stjerner dannes på samme måte som sine mindre søsken. Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av flere ESO-teleskoper, og presenteres i en artikkel i denne ukes utgave av Nature.
14 juli 2010: Astronomer har lyckats ta den första bilden på en stoftskiva som omger en tung bebis till stjärna. Bilden är ett direkt bevis för att tyngre stjärnor bildas på samma sätt som deras lättviktigare syskon. Upptäckten, som har kunnat göras tack vare flera av ett samarbete mellan flera av ESO:s teleskop, beskrivs i en artikel i veckans nummer av tidskriften Nature.
  ESO - Persberichten 2011  
29 juni 2011: Een team van Europese astronomen heeft, met behulp van ESO’s Very Large Telescope en tal van andere telescopen, de tot nu toe verste quasar ontdekt en onderzocht. Dit heldere baken, dat van energie wordt voorzien door een zwart gat dat twee miljard keer zo zwaar is als de zon, is verreweg het helderste object dat in het vroege heelal is waargenomen.
29 juin 2011: Une équipe d’astronomes européens a utilisé le VLT, le très grand télescope de l’ESO, et une foule d’autres télescopes, pour découvrir et étudier le quasar le plus lointain trouvé jusqu’à présent. Ce phare brillant, alimenté par un trou noir d’une masse atteignant deux milliards de fois celle du Soleil, est de loin l’objet le plus brillant découvert jusqu’à présent dans l’Univers jeune. Ces résultats seront publiés dans l’édition de la revue Nature du 30 juin 2011.
29. Juni 2011: Ein Team von europäischen Astronomen hat mit dem Very Large Telescope (VLT) der ESO und einer Reihe weiterer Teleskope den entferntesten bisher bekannten Quasar entdeckt und näher untersucht. Dieses strahlende Leuchtfeuer wird von einem Schwarzen Loch mit zwei Milliarden Sonnenmassen angetrieben und ist das leuchtkräftigste Objekt, das bislang im frühen Universum entdeckt wurde. Die Ergebnisse der hier vorgestellten Studie erscheinen am 30. Juni 2011 in der Fachzeitschrift Nature.
29 de junio de 2011: Un equipo de astrónomos europeos logró descubrir y estudiar el quásar más distante encontrado hasta ahora gracias a observaciones realizadas con el Very Large Telescope de ESO en Cerro Paranal (Chile) y otros telescopios. Este faro brillante, alimentado por un agujero negro que posee dos mil millones de veces la masa de nuestro Sol, es indiscutiblemente el objeto más luminoso descubierto hasta ahora en el Universo primordial. Estos resultados aparecerán en la edición del 30 de Junio de la revista Nature.
29 giugno 2011: Un'equipe di astronomi europei ha utilizzato il VLT (Very Large Telescope) dell'ESO e una schiera di altri telescopi per scoprire e studiare il quasar più distante finora trovato. Questo faro brillante, alimentato da un buco nero di massa pari a circa due miliardi di volte la massa del Sole, è di gran lunga l'oggetto più brillante finora scoperto nell'Universo primordiale. Il risultato verrà pubblicato nel numero della rivista Nature del 30 giugno 2011.
29 de Junho de 2011: Uma equipa de astrónomos europeus utilizou o Very Large Telescope do ESO juntamente com outros telescópios para descobrir e estudar o quasar mais distante encontrado até à data. Este farol brilhante, cujo motor é um buraco negro com uma massa dois milhares de milhões de vezes maior que a do Sol, é sem dúvida o objeto mais brilhante descoberto no Universo primitivo. Os resultados deste estudo sairão a 30 de Junho na revista Nature.
29. juni 2011: Et hold europæiske astronomer har brugt ESO’s Very Large Telescope (VLT) og en række andre teleskoper til at opdage og undersøge den fjerneste kvasar, der til dato er fundet. Dette strålende fyrtårn, der får sin energi fra et sort hul, som er to milliarder gange tungere end Solen, er langt det mest lysstærke objekt, der endnu er opdaget i det tidlige univers. Resultaterne præsenteres i det nummer af tidskriftet Nature, der udkommer den 30. juni 2011.
29. kesäkuuta 2011: Ryhmä eurooppalaisia tähtitieteilijöitä on käyttänyt ESO:n VLT-teleskooppia ja joukkoa muita teleskooppeja havaitakseen ja tutkiakseen etäisintä tähän mennessä löydettyä kvasaaria. Tämä kahden miljardin Auringon massaisesta mustasta aukosta energiansa saava kirkas majakka on selvästi kirkkain tähän mennessä löydetyistä varhaisen maailmankaikkeuden kohteista. Tutkimustulokset julkaistaan Nature-tiedejulkaisun numerossa 30.6.2011.
29. júní 2011: Hópur evrópskra stjörnufræðinga hefur með hjálp Very Large Telescope ESO og nokkurra annarra sjónauka, fundið og rannsakað fjarlægasta dulstirni sem fundist hefur hingað til. Þetta fyrirbæri er knúið áfram af tveggja milljarða sólmassa svartholi og er langbjartasta fyrirbæri sem fundist hefur í hinum unga alheimi til þessa. Greint er frá þessu í nýjasta hefti tímaritsins Nature sem kemur út 30. júní 2011.
29 June 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og en rekke andre teleskoper har et team av europeiske astronomer oppdaget og studert den hittil fjerneste kvasar man kjenner til. Dette strålende fyrtårnet får sin energi fra et sort hull to milliarder ganger mer massivt enn Sola, og er det desidert mest lyssterke objekt som noensinne er funnet i det tidlige univers. Forskingsresultatene presenteres i journalen Nature 30. juni 2011.
29 czerwca 2011: Zespół europejskich astronomów użył Bardzo Dużego Teleskopu VLT oraz kilku innych teleskopów do odkrycia i zbadania najdalszego kwazara zaobserwowanego do tej pory. Obiekt ten, napędzany przez czarną dziurę o masie dwóch miliardów mas Słońca, jest jednocześnie najjaśniejszym obiektem odkrytym we wczesnym Wszechświecie. Wyniki badań ukażą się w czasopiśmie Nature w wydaniu z 30 czerwca 2011 roku.
29 juni 2011: Ett europeiskt forskarlag har använt ESO:s jätteteleskop VLT tillsammans med en mängd andra teleskop för att upptäcka och studera den mest avlägsna kvasaren som man hittills har hittat. Denna strålande fyrbåk drivs av ett svart hål med en massa på två miljarder gånger solens, och är utan konkurrens det mest ljusstarka objekt som hittills upptäckts i det tidiga universum. Forskningsresultaten kommer att publiceras i tidskriften Nature den 30 juni 2011.
25 Mayıs 2011: Yakın bir gökada içinde Güneş’ten 3 milyon kez daha parlak yalnız bir yıldız bulundu. Şimdiye kadar buna benzer “süper yıldızların” hepsi yıldız kümelerinde yer alırken, bu yıldız ihtişamlı bir şekilde tek başına parıldıyor. Yıldızın kökeni ise gizemini koruyor: tek başına mı oluştu yoksa bir kümeden mi atıldı. Her iki seçenek de gökbilimcilerin yıldız oluşumu hakkındaki anlayışlarını zorluyor.
29 червня 2011 р.: Група європейських астрономів використала Дуже Великий Телескоп (VLT) ESO та безліч інших телескопів для виявлення нових та дослідження вже відомих найвіддаленіших квазарів. Цей яскравий маяк, котрий підживлюється від чорної діри із масою в два мільярди разів більшою, ніж у Сонця, є найяскравішим виявленим об’єктом раннього Всесвіту. Результати досліджень з'являться в журналі Nature за 30 червня 2011 року.
  ESO - Het zwarte gat in...  
"We moesten zelfs nog scherpere opnamen hebben om te kunnen vaststellen of het iets anders kon zijn dan een zwart gat, en rekenden erop dat de VLT die zou kunnen leveren. Nu is het tijdperk van de waarneembare fysica van het zwarte gat echt begonnen!"
« Nous avions besoin d'images encore plus fines pour nous convaincre qu'un trou noir était la seule solution possible et le VLT de l'ESO nous les a fournies. Nous sommes vraiment entrés dans l'ère de l'observation de la physique des trous noirs. »
"Wir benötigten noch schärfere Bilder um entscheiden zu können, ob sich dort anstatt eines Schwarzen Loches vielleicht ein andersartiges Objekt befinden könnte, und wir verliessen uns darauf, dass das VLT der ESO uns solche Bilder liefern würden. Nun ist die Untersuchung Schwarzer Löcher endgültig zu einer beobachtenden Wissenschaft geworden!"
"Necesitábamos imágeness aún más nítidas para resolver la cuestión de si era posible alguna configuración que no fuera un agujero negro y contábamos con el VLT de ESO para proporcionárnoslas. ¡Ahora sí podemos afirmar que ha dado comienzo la era de la física observacional de agujeros negros!"
"Ci servivano delle immagini ancora piu' nitide per chiarire se fosse possible una configurazione diversa da un buco nero e contavamo sul fatto che il VLT dell'ESO ce le procurasse. Ora e' veramente cominciata l'era della fisica di osservazione dei buchi neri!"
"Necessitávamos de imagens ainda mais nítidas para decidir se é possível uma outra configuração, que não um buraco negro, e contámos com o VLT do ESO para nos dar essas imagens. Começou, efectivamente a era da física observacional dos buracos negros!"
"Vi havde brug for endnu skarpere billeder for at afgøre, om en anden forklaring end et sort hul er mulig, og vi regnede med at ESO's VLT kunne give os disse. Nu er tidsalderen for observationer af sorte hullers fysik virkelig begyndt!"
"Tarvitsimme yhä tarkempia kuvia selvittämään, onko joku muu selitys kuin musta aukko mahdollinen. Luotimme, että ESOn VLT-kaukoputki tarjoaisi ne. Nyt havaintoihin perustuvan mustien aukkojen fysiikan tutkimuksen aikakausi on todella alkanut."
&bdquoVið þurftum enn skýrari myndir til að skera úr um hvort eitthvað annað en svarthol gæti hugsanlega verið þarna og stóluðum á VLT sjónauka ESO til þess. Nú er sá tími runninn upp að við getum loksins rannsakað svarthol fyrir alvöru!"
"Vi behøvde enda skarpere bilder for å avgjøre hvorvidt noe annet enn et sort hull kunne være forklaringen, og vi satte vår lit til VLT. Nå har æraen der vi kan observere og lære om sorte hull, startet for alvor!"
"Potrzebowaliśmy najostrzejszych zdjęć, aby rozwiązać problem czy konfiguracja inna niż czarna dziura jest możliwa i liczyliśmy, ze dostarczy je nam ESO VLT. Teraz era obserwacyjnej fizyki czarnych dziur naprawdę się zaczęła!!"
„Aveam nevoie de imagini mult mai clare pentru a ne convinge că o gaură neagră este singura posibilitate, iar pentru acest lucru ne-am bazat pe telescopul VLT al ESO. Acum, era fizicii observaționale care studiază găurile negre a început cu adevărat!”
“Чтобы решить, возможна ли там какая-либо конфигурация, отличная от черной дыры, нам требовались еще более четкие изображения. Чтобы их получить, мы рассчитывали на VLT ESO. И вот теперь эра наблюдательной физики черных дыр наконец наступила!”
„Mums vajadzēja vēl asākus attēlus, lai izšķirtos par jautājumu, vai kaut kas cits, izņemot melno caurumu, varētu būt iespējams, un mēs paļāvāmies uz ESO VLT, lai sagādātu tos. Tagad patiešām ir sākusies novērojamo melno caurumu fizikas ēra!”
“Нам потрібні ще більш гострі зображення, щоб вирішити питання про будь-яке утворення, окрім чорної діри, тому ми розраховували на VLT ESO, щоб їх отримати. Тепер епоха спостережень чорних дір дійсно почалася! "
  ESO - Persberichten  
14 december 2011: Astronomen hebben, met ESO’s Very Large Telescope, een gaswolk van enkele aardmassa’s ontdekt, die steeds sneller in de richting van het zwarte gat in het centrum van de Melkweg beweegt.
15 décembre 2011: Le télescope du VLT dédié aux sondages (le VST), a saisi la beauté de la galaxie spirale NGC 253, une de nos proches voisines. Ce nouveau portrait est probablement l’image grand champ la plus détaillée jamais réalisée de cet objet et de ses environs. Cette image démontre que le VST, le tout dernier télescope de l’Observatoire de Paranal, fournit de larges vues du ciel tout en offrant des images d’une impressionnante netteté.
15. Dezember 2011: Das VLT Survey Telescope (VST) hat die nahegelegene Spiralgalaxie NGC 253 in ihrer ganzen Schönheit portraitiert. Das hier gezeigte Bild ist vermutlich die detaillierteste Weitfeldaufnahme des betreffenden Objekts und seiner Umgebung überhaupt und demonstriert eindrücklich die Schärfe der großflächigen Himmelsaufnahmen, die das VST als neuestes Teleskop am Paranal-Observatorium der ESO liefert.
15 de diciembre de 2011: El VLT Survey Telescope (VST) capturó la belleza de la cercana galaxia espiral NGC 253. Esta imagen de campo amplio es posiblemente el retrato más detallado obtenido hasta ahora del objeto y sus alrededores. Esto demuestra que el VST, el nuevo telescopio en el Observatorio Paranal de ESO en Chile, no sólo ofrece amplias vistas del cielo sino también imágenes con una nitidez impresionante.
15 dicembre 2011: Il VST (VLT Survey Telescope) ha catturato la bellezza della vicina galassia a spirale NGC 253. Il nuovo ritratto è forse l'immagine a grande campo più dettagliata mai ottenuta per questo oggetto: dimostra che il VST, il più recente telescopio installato all'Osservatorio del Paranal dell'ESO, è in grado di produrre ampie visuali del cielo mantenendo nello stesso momento una notevole nitidezza delle immagini.
15 de Dezembro de 2011: O telescópio de rastreio VST (sigla do inglês VLT Survey Telescope) capturou uma bonita imagem da galáxia espiral NGC 253. Esta nova fotografia é provavelmente a imagem de grande campo mais detalhada já vez obtida deste objeto e seus arredores. Demonstra que o VST, o mais recente telescópio instalado no Observatório do Paranal do ESO, consegue obter imagens que são, ao mesmo tempo, de campo largo e extremamente nítidas.
15. december 2011: VLT Survey Telescope (VST) har fanget skønheden af den nærtliggende spiralgalakse NGC 253. Dette nye portræt er sandsynligvis det mest detaljerede vidvinkelbillede af objektet og dets omgivelser, der nogensinde er taget. Det viser at VST, det nyeste teleskop på ESO’s Paranal-observatorium, leverer billeder, der dækker store områder på himlen men samtidig har en imponerede skarphed.
7. joulukuuta 2011: Tähtitieteilijät ovat saaneet aikaan parhaat koskaan napatut kuvat tähdestä, joka on menettänyt suuren osan massastaan vampyyrimäiselle seuralaiselleen. Yhdistämällä neljän ESOn Paranalin observatoriolla sijaitsevan teleskoopin keräämän valon, he loivat virtuaaliteleskoopin, jonka läpimitta on 130 metriä ja jonka erotuskyky on 50 kertaa parempi kuin NASAn ja ESAn ylläpitämällä Hubble-avaruusteleskoopilla. Uudet tulokset yllättäen osoittavat, että massan siirtyminen tähdestä toiseen on oletettua rauhallisempi tapahtuma.
15. desember 2011: Þessa nýju og fallegu víðmynd af NGC 253, nálægri þyrilvetrarbraut, tók VLT Survey Telescope (VST). Myndin er líklegast sú besta sem tekin hefur verið af vetrarbrautinni og nágrenni hennar. Hún sýnir vel hversu vítt sjónsvið VST, nýjasti sjónaukinn í Paranal stjörnustöð ESO, hefur en líka hve skarpar myndir hans eru.
15 December 2011: Den vakre og nærliggende spiralgalaksen NGC 253 er nylig blitt avbildet av VLT Survey Telescope (VST). Dette nye portrettet er sannsynligvis det mest detaljerte vidvinkelbilde som noensinne er tatt av denne galaksen og dens omgivelser. Det demonstrerer at VST, det nyeste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium, kan tilby astronomene både store himmelutsnitt og imponerende bildeskarphet.
15 grudnia 2011: Teleskop do Przeglądów VLT (VST) uchwycił piękno niedalekiej galaktyki NGC 253. Nowy portret jest prawdopodobnie najbardziej szczegółowym szerokokątnym zdjęciem tego obiektu i jego otoczenia. Demonstruje, że VST, najnowszy teleskop w Obserwatorium ESO Paranal, może dostarczać widoków dużych obszarów nieba przy jednoczesnej imponującej ostrości obrazu.
15 декабря 2011 г.: Обзорный телескоп VLT (VLT Survey Telescope, VST) запечатлел красоту близлежащей спиральной галактики NGC 253. Новый «портрет» является, вероятно, самым детальным за всю историю астрономии широкоугольным изображением этого объекта и его окружения. Снимок свидетельствует, что VST, самый новый из инструментов обсерватории ESO Параналь, обеспечивает получение широкоугольных изображений с впечатляющим разрешением.
15 december 2011: Kartläggningsteleskopet VST (VLT Survey Telescope) har fångat skönheten hos den närliggande spiralgalaxen NGC 253. Det nya porträttet är troligen den mest detaljerade vidvinkelbild på galaxen och dess omgivning som någonsin tagits. Det bevisar att VST, det nyaste teleskopet vid ESO:s Paranalobservatorium, ger vidsträckta bilder av himlen samtidigt som det bjuder på imponerande bildskärpa.
14 грудня 2011 р.: Астрономи при допомозі Дуже Великого Телескопа (VLT) ESO виявили газову хмару у кілька разів масивнішу за Землю, котра прискорено наближається до чорної діри в центрі Чумацького Шляху. Це перший випадок, коли спостерігається наближення приреченої хмари до надмасивної чорної діри. Результати будуть опубліковані 5 січня 2012 у номері журналу Nature.
  ESO - Het zwarte gat in...  
Wat zit er in het centrum van het Melkwegstelsel? Astronomen vermoedden al lang dat zich daar een zwart gat schuilhoudt, maar zeker wisten ze dat niet. Na het galactisch centrum 15 jaar met ESO-telescopen in de gaten te hebben gehouden, vonden wetenschappers eindelijk het doorslaggevende bewijs.
Qu'y a-t-il au centre de la Voie Lactée ? Depuis longtemps, les astronomes se doutaient qu'un trou noir se cachait au centre de notre Galaxie, mais la preuve manquait. Celle-ci vient récemment d'être fournie, suite à 15 années d'observations régulières du Centre Galactique avec les télescopes de l'ESO des observatoires de La Silla et de Paranal.
Was befindet sich im Zentrum unserer Milchstraße? Schon lange haben Astronomen vermutet, dass sich dort ein Schwarzes Loch versteckt. Doch erst kürzlich, mit der Auswertung von Beobachtungen des galaktischen Zentrums, die über den Zeitraum von 15 Jahren mit ESO-Teleskopen auf La Silla und dem Paranal durchgeführt wurden, verdichtete sich diese Vermutung zur Gewissheit.
¿Qué hay en el centro de la Vía Láctea? Durante mucho tiempo se ha sospechado que un agujero negro se esconde en el corazón de nuestra Galaxia, pero no se podía afirmar con certeza. Después de 15 años de observaciones regulares del Centro Galáctico con los telescopios de ESO en los Observatorios La Silla y Paranal, los científicos finalmente obtuvieron evidencias concluyentes.
Che cosa c'e' al centro della Via Lattea? Per lungo tempo, gli astronomi hanno sospettato che nel cuore della nostra Galassia si nascondesse un buco nero, ma non ne potevano essere sicuri. Dopo 15 anni di regolare monitoraggio del centro della Galassia con i telescopi dell'ESO all' Osservatorio di La Silla Paranal, gli scienziati hanno finalmente ottenuto una prova inoppugnabile.
O que existe no centro da Via Láctea? Durante muitos anos, os astrónomos suspeitavam que existia um buraco negro no centro da nossa Galáxia, mas não tinham a certeza. Só recentemente, após 15 anos a monitorizar regularmente o Centro Galáctico com telescópios do ESO, nos Observatórios de La Silla e Paranal, os cientistas obtiveram finalmente provas conclusivas.
‘Neve na nevojiteshin foto edhe më të qarta për të vërtetuar këtë problem duke pranuar dhe skenarë të ndryshëm nga ai i vrimës së zezë. Patëm besim tek ESO VLT që të na i siguronte. Tani ka filluar më të vërtetë epoka e fizikës së vëzhgimeve të vrimave të zeza!’
Hvad ligger der i centrum af Mælkevejen? I lang tid havde astronomer mistanke om, at et sort hul gemte sig i hjertet af vores galakse, men de kunne ikke være sikre. Efter 15 års regelmæssig overvågning af Mælkevejens centrum med ESO-teleskoper på La Silla og Paranal-observatorierne, lykkedes det imidlertid forskere at sikre de afgørende spor.
Mitä on Linnunradan keskustassa? Jo pitkään tähtitieteilijät ovat epäilleet, että galaksimme keskustassa piileksii musta aukko, mutta eivät ole voineet olla varmoja. Viidentoista vuoden säännöllisten havaintojen jälkeen ESOn La Sillan ja Paranalin observatorioissa ratkaisevat todisteet on viimein saatu.
Hvað liggur í miðju Vetrarbrautarinnar? Stjörnufræðinga grunaði lengi að í miðju Vetrarbrautarinnar leyndist svarthol en gátu ekki vitað það fyrir víst. Ótvíræð sönnunargögn fengust ekki fyrr en fylgst hafði verið með hreyfingu stjarna umhverfis miðju Vetrarbrautarinnar um 15 ára skeið með sjónaukum ESO á La Silla og Paranal.
Hva finnes i midten av Melkeveien? Astronomer har lenge trodd at et sort hull ligger og lurer i hjertet av galaksen vår, men de har ikke kunnet være sikker. Etter 15 år med jevnlig overvåkning av galaksesenteret med ESOs teleskoper på La Silla og Paranal, har forskere fått endelige bevis.
Co leży w centrum Drogi Mlecznej? Przez długi czas astronomowie podejrzewali, że w sercu naszej Galaktyki czai się czarna dziura, ale nie byli pewni. Po 15 latach regularnego monitorowania Centrum Galaktyki teleskopami ESO w obserwatoriach La Silla i Paranal, naukowcy ostatecznie znaleźni przekonujący dowód.
Ce zace în centrul Căii Lactee? Mult timp, astronomii au presupus că o gaură neagră stă ascunsă în inima galaxiei noastre, dar fără a putea fi siguri de acest lucru. După 15 ani de monitorizare constantă a Centrului Galactic cu telescoapele ESO din observatoarele La Silla și Paranal, oamenii de știință au obținut, într‐un final, o dovadă concludentă.
Что находится в центре Млечного Пути? Астрономы уже давно подозревали, что в сердце нашей Галактики притаилась черная дыра, но полной уверенности в этом не было. И вот, после 15 лет регулярного мониторинга области галактического центра с телескопами ESO на обсерваториях Ла Силья и Параналь, ученые, наконец, получили решающее доказательство.
– Vi behövde ännu skarpare bilder för att avgöra om det fanns något alternativ till ett svart hål, och vi räknade med att ESO:s VLT skulle kunna ge oss dem. Nu har tiden för observationell svarta hål-fysik verkligen börjat!
“Bir karadelikten başka bir kurgu olasılığına karşı altyapıyı oluşturabilmek için çok daha keskin görüntülere ihtiyacımız vardı ve ESO VLT’nin bize bunları sağlayacağına güvendik. Artık gözlemsel karadelik fiziği dönemi gerçekten başladı!”
Kas atrodas Piena Ceļa vidū? Jau kopš laba laika astronomiem ir bijušas aizdomas, ka melnais caurums slēpjas mūsu Galaktikas sirdī, bet nevarēja būt pārliecināti. Taču pēc 15 gadu regulāras Galaktikas centra pārraudzības ar ESO teleskopiem Lasiljas Paranala observatorijā zinātnieki beidzot ieguva pārliecinošu pierādījumu.
Що лежить в центрі Чумацького Шляху? Довгий час астрономи підозрювали, що то чорна діра ховається в центрі нашої Галактики, але не могли бути в цьому впевненими. Після 15 років регулярного моніторингу галактичного центру телескопами ESO в обсерваторіях Ла Сілла та Паранал, вчені нарешті отримали переконливий доказ.
  ESO - Persberichten  
18 augustus 2010: Met behulp van ESO’s Very Large Telescope hebben Europese astronomen voor het eerst aangetoond dat een magnetar – een merkwaardig soort neutronenster – is voortgekomen uit een ster die zeker veertig keer zo zwaar was als onze zon. Dit resultaat is in strijd met bestaande theorieën over de evolutie van sterren: een ster van deze massa zou naar verwachting namelijk een zwart gat moeten zijn geworden, en niet een magnetar.
24 août 2010: Des astronomes, en utilisant l’instrument leader mondial HARPS de l’ESO, ont découvert un système planétaire contenant au moins cinq planètes en orbite autour de l’étoile HD 10180, une étoile semblable au Soleil. Les chercheurs ont également des indices très prometteurs indiquant que deux autres planètes doivent être présentes, dont l’une serait la planète la moins massive découverte jusqu’à présent. Si tel est le cas, ce système serait semblable à notre Système Solaire en termes de nombre de planètes (sept planètes comparées aux huit planètes du Système Solaire). De plus, l’équipe a également trouvé des preuves que les distances séparant les planètes de leur étoile suivent un schéma régulier, comme on peut également le voir dans notre Système Solaire.
24. August 2010: Mit dem bei der Suche nach extrasolaren Planeten weltweit führenden HARPS-Instrument der ESO haben Astronomen um den sonnenähnlichen Stern HD 10180 ein Planetensystem entdeckt, dass mindestens fünf Planeten enthält. Die Wissenschaftler haben zusätzlich sehr gute Anhaltspunkte dafür gefunden, dass noch zwei weitere Planeten vorhanden sind. Einer davon wäre der leichteste Planet, den man bislang entdeckt hätte. Betrachtet man die Anzahl der Planeten, wäre das Planetensystem um HD 10180 mit seinen sieben Planeten unserem Sonnensystem mit seinen acht Planeten sehr ähnlich. Hinzu kommt, dass das Wissenschaftlerteam außerdem Hinweise darauf gefunden hat, dass die Entfernungen der Planeten von ihrem Stern einem regelmäßigen Schema folgen, ähnlich wie es in unserem Sonnensystem der Fall ist.
24 de agosto de 2010: Utilizando el instrumento HARPS - líder en el mundo- los astrónomos han descubierto un sistema planetario que contiene al menos cinco planetas que orbitan a HD 10180, una estrella tipo Sol. Los investigadores también han obtenido tentadora evidencia de que podría haber otros dos planetas, uno de los cuales tendría la menor masa jamás hallada. Esto asemejaría al sistema con nuestro Sistema Solar en términos del número de planetas (siete, comparados con los ocho planetas del Sistema Solar). Más aún, el equipo también encontró evidencia de que las distancias de los planetas a su estrella siguen un patrón regular, lo que también se observa en nuestro Sistema Solar.
24 agosto 2010: Gli astronomi dell'ESO utilizzando lo strumento leader a livello mondiale per la caccia agli esopianeti, HARPS, hanno scoperto un sistema planetario con almeno cinque pianeti in orbita intorno ad una stella simile al nostro Sole, HD10180. I ricercatori hanno anche prove della presenza di due altri pianeti, uno dei quali avrebbe la massa più piccola fin qui trovata. Ciò renderebbe questo sistema simile al nostro Sistema Solare, almeno in termini di numero di pianeti (sette rispetto al nostro che è di otto pianeti). Inoltre, il team ha anche trovato prove che le distanze dei pianeti dalla loro stella seguono uno schema regolare, come anche accade nel nostro Sistema Solare.
24. august 2010: Ved at bruge ESO’s uovertrufne HARPS-instrument har astronomer opdaget et planetsystem med mindst fem planeter, der kredser om den sollignende stjerne HD10180. Forskerne har også set tegn på, at to andre planeter kan være til stede, hvoraf den ene vil være den letteste, der nogensinde er fundet. Dermed vil systemet minde om vores Solsystem med hensyn til antallet af planeter (syv i forhold til Solsystemets otte planeter). Derudover har holdet fundet ud af, at planeternes afstand til deres stjerne ser ud til at følge et regelmæssigt mønster, som også ses i vores Solsystem.
23. kesäkuuta 2010: Tähtitieteilijät ovat ensi kertaa onnistuneet mittaamaan eksoplaneetan kaasukehässä riehuvan supermyrskyn. Havaintokohteena oli seikkaperäisesti tutkittu ”kuuma jupiter” nimeltä HD209458b. Hiilimonoksidikaasun suurtarkkuusmittaukset paljastivat, että kaasu virtaa valtavalla nopeudella planeetan hyvin kuumalta päiväpuolelta viileämmälle yöpuolelle. Samalla mitattiin ensi kertaa myös eksoplaneetan kiertonopeus, josta voidaan suoraan laskea planeetan massa.
24. ágúst 2010: Stjörnufræðingar hafa með hjálp HARPS litrófsrita ESO fundið sólkerfi að minnsta kosti fimm reikistjarna á braut um stjörnuna HD 10180. Sú stjarna líkist sólinni okkar. Stjörnufræðingarnir fundu að auki vísbendingar um tvær aðrar reikistjörnur. Verði tilvist annarrar þeirrar staðfest yrði hún sú massaminnsta sem fundist hefur hingað til. Þetta sólkerfi geymir því svipaðan fjölda reikistjarna og sólkerfið okkar (sjö reikistjörnur í samanburði við átta í sólkerfinu okkar). Auk þess fann rannsóknahópurinn vísbendingar um að fjarlægðir reikistjarnanna frá móðurstjörnunni fylgi ákveðinni reglu, nokkuð sem einnig sést í sólkerfinu okkar.
24 August 2010: Ved å bruke ESOs verdensledende HARPS-instrument har astronomer oppdaget et planetsystem med minst fem planeter, som kretser rundt den sollignende stjernen HD 10180. Det finnes også tegn på ytterligere to planeter, og den ene av dem kan være den minst massive som noensinne er funnet. Stemmer dette, vil det nyoppdagede systemet ligne på vårt eget solsystem når det gjelder antall planeter (syv sammenlignet med våre åtte planeter). Forskerne fant dessuten bevis for en regelmessighet i avstandene fra stjernen til de ulike planetene, noe som også er tilfelle i vårt eget solsystem.
24 sierpnia 2010: Astronomowie korzystający z należącego do ESO, wiodącego na świecie instrumentu HARPS, odkryli układ planetarny zawierający co najmniej pięć planet, okrążających podobną do Słońca gwiazdę HD 10180. Badacze posiadają także intrygujący dowód na możliwą obecność dwóch kolejnych planet, z których jedna miałaby najmniejszą masę znalezioną do tej pory. Uczyniłoby to system podobnym do naszego Układu Słonecznego w liczbie planet (siedem w porównaniu do ośmiu w Układzie Słonecznym). Co więcej, zespół znalazł też dowód, że odległości planet od ich gwiazdy odzwierciedlają regularny wzór, co jest też widoczne w naszym Układzie Słonecznym.
24 augusti 2010: Genom att använda ESO:s världsledande HARPS-instrument har astronomer upptäckt ett planetsystem som innehåller minst fem planeter i omloppsbana runt den solliknande stjärnan HD 10180. Forskarna har även suggestiva bevis för att ytterligare två planeter kan finnas i systemet, den ena av dem skulle om den bekräftas vara den lättaste planet man någonsin upptäckt. Detta skulle betyda att systemet liknar vårt solsystem i förhållande till antalet planeter (sju stycken, i jämförelse med solsystemets åtta). Dessutom har forskarlaget funnit bevis för att avstånden mellan planeterna och deras stjärna följer ett regelbundet mönster, vilket också är fallet i vårt solsystem.
24 Mart 2010: Gökbilimciler çok uzak evren taramalarının çoğunda toplam gerçek ışığın büyük bir kısmının gözlenemediğini uzun süredir biliyorlardı. Şimdi, ESO'nun Çok Büyük Teleskop'unu (VLT) oluşturan dört adet dev 8.2 metrelik teleskoptan ikisi kullanılarak gerçekleştirilen oldukça derin gökyüzü taraması ve eşşiz, özel-üretilmiş bir filtre sayesinde gökbilimciler yaklaşık 10 milyar ışık-yılı uzaklıktaki gökadaların büyük bir kısmının keşfedilmemiş olduğunu belirlediler. Ayrıca tarama evrenin bu erken dönemine ait en sönük gökadaların ortaya çıkarılmasına da yardımcı oldu.
  ESO - Persberichten  
Vanwege hun vreemde vorm en kleur hebben zij de bijnaam ‘tuinboonstelsels’ gekregen. De stelsels, die aan het gloeien worden gebracht door het intense licht uit de omgeving van een monsterachtig zwart gat, behoren tot de zeldzaamste objecten in het heelal.
5 décembre 2012: Une nouvelle catégorie de galaxies a été identifiée en utilisant des observations du Très Grand Télescope, le VLT, de l’ESO, du télescope Gemini Sud et du Télescope Canada-France-Hawaï (CFHT). Surnommées « les galaxies Haricot vert » du fait de leur apparence peu commune, ces galaxies brillent dans la lumière intense émise depuis les environs de monstrueux trous noirs et sont parmi les objets les plus rares de l’Univers.
5. Dezember 2012: Durch Beobachtungen mit dem Very Large Telescope (VLT) der ESO, dem Gemini South-Teleskop, und dem Canada-France-Hawaii Telescope (CFHT) ist es gelungen, eine neue Galaxienklasse zu identifizieren. Ihr ungewöhnliches Aussehen hat diesen Galaxien den Spitznamen „Grüne-Bohnen-Galaxien“ eingebracht. Ihre Leuchtkraft wird durch intensive Strahlung aus der Umgebung gigantischer Schwarzer Löcher in ihrem Zentrum verursacht. Diese Galaxien gehören damit zu den seltensten Objekten im Universum.
5 de diciembre de 2012: Utilizando observaciones realizadas con los telescopios VLT (Very Large Telescope) de ESO, el telescopio Gemini Sur y el Canada-France-Hawaii Telescope (CFHT), se ha identificado un nuevo tipo de galaxia. Apodadas como “galaxias judía verde” por su inusual apariencia, estas galaxias irradian en medio de la intensa luz emitida desde los alrededores de agujeros negros monstruosos y están entre los objetos considerados más raros del universo.
05 dicembre 2012: Una nuova classe di galassie è stata identificata per mezzo di osservazioni del VLT (Very Large Telescope) dell'ESO, del telescopio Gemini Sud e del CFHT (Canada-France-Hawaii Telescope). Soprannominate galassie "green bean" (galassie "fagiolino") a causa del loro aspetto insolito, risplendono della luce intensa emessa dalle zone circostanti il buco nero centrale supermassiccio e sono tra gli oggetti più rari dell'Universo.
5 de Dezembro de 2012: Uma nova classe de galáxias foi identificada com o auxílio do Very Large Telescope do ESO (VLT), o telescópio Gemini Sul e o telescópio Canadá-França-Hawaii (CFHT). Apelidadas galáxias "feijão verde” devido à sua aparência incomum, estas galáxias brilham sob a intensa radiação emitida pelo material que circunda os enormes buracos negros centrais e encontram-se entre os objetos mais raros do Universo.
5. december 2012: En ny klasse af galakser er blevet identificeret med observationer fra ESOs Very Large Telescope (VLT), Gemini South-teleskopet og Canada Frankrig Hawaii-teleskopet (CFHT). De kaldes ”grønne-bønner-galakser” på grund af deres usædvanlige udseende. Disse galakser gløder i det intense lys udsendt fra omgivelserne af monsterstore sorte huller og de er blandt de mest sjældne objekter i universet.
28. marraskuuta 2012: ESO:n VLT-teleskooppia käyttäneet tähtitieteilijät ovat havainneet energeettisimmän koskaan havaitun ulosvirtauksen kvasaarista. Virtaus on vähintään viisi kertaa voimakkaampi kuin mikään tähän mennessä havaittu. Kvasaarit ovat erittäin kirkkaita galaksien keskustoja, joiden käyttövoimana on supermassiivinen musta aukko. Monet syöksevät valtavia määriä materiaa emogalakseihinsa ja nämä ulosvirtaukset ovat pääroolissa galaksien evoluutiossa. Tähän mennessä havaitut kvasaarien ulosvirtaukset eivät kuitenkaan ole olleet yhtä tehokkaita kuin teoreetikkojen ennustuksissa.
5. desember 2012: Rannsóknir stjörnufræðinga með Very Large Telescope (VLT) ESO, Gemini South sjónaukanum og Canada-France-Hawaii sjónaukanum (CFHT) hafa leitt í ljós nýja tegund vetrarbrauta. Þessar vetrarbrautir eru stundum kallaðar „grænar baunir“ vegna óvenjulegs útlits þeirra en þær skína skært vegna ljóss sem kemur úr nágrenni risasvarthola og eru meðal sjaldséðustu fyrirbæra alheims.
5 December 2012: En ny type galakser er påvist ved hjelp av observasjoner fra ESOs Very Large Telescope (VLT), Gemini South-teleskopet og Canada-France-Hawaii-teleskopet (CFHT). Utseendet har gitt dem kallenavnet "grønn bønne-galakser". Galaksene gløder grunnet det intense lyset som sendes ut fra omgivelsene til det enorme sorte hullet i midten av dem. Det viser seg at de er blant de sjeldneste objektene i universet.
5 grudnia 2012: Nowa klasa galaktyk została zidentyfikowana dzięki obserwacjom Bardzo Dużego Teleskopu (VLT, należącego do ESO) , teleskopu Gemini South oraz Teleskopu Kanadyjsko-Francusko-Hawajskiego (CFHT). Nazwane obrazowo „galaktykami zielonej fasoli”, z powodu swojego nietypowego wyglądu, galaktyki te świecą w intensywnym świetle emitowanym z okolic potężnych czarnych dziur i należą do najrzadszych obiektów we Wszechświecie.
5 декабря 2012 г.: В результате наблюдений на Очень Большом Телескопе ESO (VLT), телескопе «Gemini – Юг» и Канадско-Франко-Гавайском телескопе (CFHT) открыт новый класс галактик, прозванных из-за их необычного вида «зеленой фасолью». Интенсивное излучение этих галактик испускается окрестностями черных дыр чудовищных масс. Эти объекты относятся к редчайшим во Вселенной.
5 december 2012: En ny typ av galax har upptäckts tack vare observationer gjorda med ESO:s jätteteleskop VLT tillsammans med teleskopet Gemini South och Canada-France-Hawaii-teleskopet. På grund av deras märkliga utseende har galaxerna fått smeknamnet “gröna bön-galaxer”. Bakom galaxernas lyskraft ligger den intensiva strålningen som skickas ut från områdena kring gigantiska svarta hål. Dessa galaxer är bland de mest sällsynta i universum.
05 Aralık 2012: ESO’nun Çok Büyük Teleskopu (VLT), Gemini Güney Teleskopu ve Kanada-Fransa-Hawaii Teleskopu (CFHT) ile yapılan gözlemler yardımıyla yeni bir gökada türü tespit edildi. Tuhaf görünümleri nedeniyle “yeşil fasulye gökadaları” takma adını alan bu gökadalar, dev gökadaların etrafındaki gazların yaydığı yoğun ışıkla parlamakta olup, evrendeki en nadir bulunan nesneler arasındadırlar.
5 грудня 2012 р.: Новий тип галактик було визначено за допомогою спостережень із Дуже Великим Телескопом (VLT) ESO, телескопом Gemini South та Канадсько-Франко-Гавайським Телескопом (CFHT). Об’єкти одержали прізвисько "зелена квасоля" через їх незвичайний зовнішній вигляд. Ці галактики світяться інтенсивним світлом, що виходить із околиць гігантської чорної діри. Вони є одними із найбільш рідкісних об'єктів Всесвіту.
  ESO - Persberichten  
29 juni 2011: Een team van Europese astronomen heeft, met behulp van ESO’s Very Large Telescope en tal van andere telescopen, de tot nu toe verste quasar ontdekt en onderzocht. Dit heldere baken, dat van energie wordt voorzien door een zwart gat dat twee miljard keer zo zwaar is als de zon, is verreweg het helderste object dat in het vroege heelal is waargenomen.
6 juillet 2011: Des molécules d’eau oxygénée (peroxyde d'hydrogène) ont été trouvées pour la première fois dans l'espace interstellaire. La découverte apporte des indices sur le lien chimique entre deux molécules essentielles pour la vie : l'eau et l'oxygène. Sur Terre, l’eau oxygénée joue un rôle clé dans la chimie de l'eau et de l'ozone de l'atmosphère de notre planète et est connue pour son utilisation comme désinfectant ou pour décolorer les cheveux en blond. Cette même molécule d’eau oxygénée a maintenant été détectée dans l'espace par les astronomes en utilisant le télescope APEX, exploité par l’ESO, au Chili.
6. Juli 2011: Astronomen haben mithilfe des APEX-Teleskopes, das von der ESO in Chile betrieben wird, erstmals Wasserstoffperoxidmoleküle im interstellaren Raum nachweisen können. Damit konnte erstmals ein Anhaltspunkt für die chemische Kopplung zwischen zwei Verbindungen gefunden werden, die essentiell für das Leben im Universum sind, nämlich Wasser und Sauerstoff. Auf der Erde ist Wasserstoffperoxid hauptsächlich als Desinfektionsmittel und als Bleiche zum Blondieren bekannt. Es spielt aber auch eine entscheidende Rolle bei den chemischen Reaktionen von Wasser und Ozon in der Erdatmosphäre.
6 de julio de 2011: Por primera vez se han encontrado moléculas de peróxido de hidrógeno en el espacio interestelar. El descubrimiento ofrece pistas sobre el enlace químico entre dos moléculas esenciales para la vida: el agua y el oxígeno. En la Tierra, el peróxido de hidrógeno juega un papel clave en la química del agua y el ozono en la atmósfera de nuestro planeta, y es conocido por su uso como desinfectante o decolorante de cabello (agua oxigenada). Ahora los astrónomos lo han detectado en el espacio usando el telescopio APEX, operado por ESO en Chile.
06 luglio 2011: Alcune molecole di perossido di idrogeno (comunemente noto come acqua ossigenata) sono state trovate per la prima volta nello spazio interstellare. Questa scoperta fornisce informazioni sui legami chimici tra due molecole fondamentali per la vita: l’acqua e l’ossigeno. Sulla Terra, l’acqua ossigenata gioca un ruolo chiave nella chimica atmosferica dell’acqua e dell’ozono, mentre nell'uso quotidiano viene impiegata come disinfettante o decolorante per i capelli. Adesso questa sostanza è stata trovata nello spazio dagli astronomi per mezzo del telescopio APEX dell’ESO in Cile.
6 de Julho de 2011: Foram encontradas no espaço pela primeira vez moléculas de peróxido de hidrogênio (que em solução aquosa é a nossa bem conhecida água oxigenada). Esta descoberta fornece-nos pistas sobre a ligação química entre duas moléculas indispensáveis à vida: água e oxigênio. O peróxido de hidrogênio é um elemento chave na química da água e do ozônio na atmosfera do nosso planeta. É geralmente utilizado como desinfetante ou para clarear cabelo. Esta molécula foi agora descoberta no espaço por astrônomos que utilizaram o telescópio APEX, situado no Chile e operado pelo ESO.
6. juli 2011: Brintoveriltemolekyler er for første gang blevet fundet i det interstellare rum. Opdagelsen giver ny viden om den kemiske kobling mellem de to molekyler, der er nødvendige for liv: vand og ilt. På Jorden spiller brintoverilte en nøglerolle i kemien med vand og ozon i vores planets atmosfære og er kendt som desinfektionsmiddel eller til at afblege hår med. Nu er det blevet fundet i rummet af astronomer, som har anvendt APEX-teleskopet i Chile, der drives af ESO.
8. kesäkuuta 2011: VLT Survey Telescope (VST), viimeisin lisäys ESO:n Paranal observatorioon, on julkaissut ensimmäiset vaikkuttavat kuvat eteläisestä taivaasta. VST on viimeisintä tekniikkaa edustava 2.6-metrin kaukoputki jonka ytimenä on valtaisa 268 megapikselin kamera OmegaCAM. Yhdessä ne ovat suunniteltu kartoittamaan taivasta nopeasti ja ottamaan erittäin hyvä laatuisia kuvia. VST on optisella alueella toimiva kaukoputki jonka kyvyt täydentävät erinomaisesti ESO:n VISTA infrapunakartoituskaukoputkea. Uudet kuvat Omegasumusta ja pallomaisesta Omega Centauri tähtijoukosta osoittavat VST:n kyvyt.
6. júlí 2011: Í fyrsta sinn hafa vetnisperoxíðssameindir fundist í geimnum. Með uppgötvuninni fást vísbendingar um efnafræðileg tengsl milli tveggja sameinda sem eru lífi nauðsynlegar: Vatns og súrefnis. Á jörðinni leikur vetnisperoxíð lykilhlutverk í efnafræði vatns og ósons í lofthjúpi jarðar en margir kannast við sameindina í sótthreinsiefnum eða bleikiefnum. Nú hafa stjörnufræðingar fundið sameindina í geimnum með hjálp APEX sjónaukans sem ESO starfrækir í Chile.
6 July 2011: Molekyler av hydrogenperoksid har for første gang blitt funnet i det interstellare rom. Oppdagelsen gir ny viten om den kjemiske sammenhengen mellom to livsviktige molekyler, nemlig vann og oksygen. På Jorda spiller hydrogenperoksid en avgjørende rolle i samspillet mellom vann og ozon i planetatmosfæren, selv om det blant folk flest er bedre kjent som desinfeksjons- og hårblekingsmiddel. Stoffet har nå blitt oppdaget i rommet ved hjelp av det ESO-drevne APEX-teleskopet i Chile.
6 lipca 2011: Cząsteczki nadtlenku wodoru zostały po raz pierwszy odnalezione w przestrzeni międzygwiazdowej. Odkrycie to daje przesłanki na temat chemicznych powiązań pomiędzy dwoma cząsteczkami niezbędnymi do życia: wodą i tlenem. Na Ziemi nadtlenek wodoru odgrywa kluczową rolę w chemii wody i ozonu w atmosferze naszej planety. Jest też stosowany jako środek dezynfekujący oraz przy rozjaśnianiu włosów na kolor blond. Teraz astronomowie zaobserwowali go w kosmosie za pomocą teleskopu APEX w Chile, zarządzanego przez ESO.
17 августа 2011 г.: Наблюдения с телескопом VLT ESO пролили свет на природу источника энергии редкого объекта – огромного облака светящегося газа, принадлежащего ранней Вселенной. Наблюдения впервые свидетельствуют, что этот гигантский “Лайман-альфа блоб” — один из самых крупных из известных объектов во Вселенной — должен питаться энергией галактик, находящихся внутри него. Этот результат появился в выпуске «Nature» от 18 августа.
6 juli 2011: Molekyler av väteperoxid har för första gången upptäckts i den interstellära rymden. Upptäckten ger ledtrådar till kemin hos två livsviktiga molekyler: vatten och syre. På jorden spelar väteperoxid en nyckelroll i vatten- och ozonkemi i vår planets atmosfär. Den är även känd för att användas som desinfektionsmedel eller för att bleka håret. Nu har den hittats i rymden av ett svensklett team av astronomer som använt teleskopet APEX, som ESO driver i Chile.
04 Mayıs 2011: Et Kancası Gökadası ya da diğer adıyla NGC 2442 çarpıcı bir şekilde yana yatmıştır. Sarmal kollardan biri kendi üzerine doğru sıkıca katlanmış ve yakın zamanda gerçekleşmiş bir süpernovaya evsahipliği yapmaktadır, diğer kol ise içerisindeki yeni yıldız oluşumları ile çekirdekten dışa doğru uzanmaktadır. 2.2 metrelik MPG/ESO teleskopu ve NASA/ESA Hubble Uzay Teleskopu, bu asimetrik sarmal gökadanın birbiri ile çelişen iki faklı görüntüsünü elde etmiştir.
29 червня 2011 р.: Група європейських астрономів використала Дуже Великий Телескоп (VLT) ESO та безліч інших телескопів для виявлення нових та дослідження вже відомих найвіддаленіших квазарів. Цей яскравий маяк, котрий підживлюється від чорної діри із масою в два мільярди разів більшою, ніж у Сонця, є найяскравішим виявленим об’єктом раннього Всесвіту. Результати досліджень з'являться в журналі Nature за 30 червня 2011 року.
  ESO - Persberichten  
18 augustus 2010: Met behulp van ESO’s Very Large Telescope hebben Europese astronomen voor het eerst aangetoond dat een magnetar – een merkwaardig soort neutronenster – is voortgekomen uit een ster die zeker veertig keer zo zwaar was als onze zon. Dit resultaat is in strijd met bestaande theorieën over de evolutie van sterren: een ster van deze massa zou naar verwachting namelijk een zwart gat moeten zijn geworden, en niet een magnetar.
24 août 2010: Des astronomes, en utilisant l’instrument leader mondial HARPS de l’ESO, ont découvert un système planétaire contenant au moins cinq planètes en orbite autour de l’étoile HD 10180, une étoile semblable au Soleil. Les chercheurs ont également des indices très prometteurs indiquant que deux autres planètes doivent être présentes, dont l’une serait la planète la moins massive découverte jusqu’à présent. Si tel est le cas, ce système serait semblable à notre Système Solaire en termes de nombre de planètes (sept planètes comparées aux huit planètes du Système Solaire). De plus, l’équipe a également trouvé des preuves que les distances séparant les planètes de leur étoile suivent un schéma régulier, comme on peut également le voir dans notre Système Solaire.
24. August 2010: Mit dem bei der Suche nach extrasolaren Planeten weltweit führenden HARPS-Instrument der ESO haben Astronomen um den sonnenähnlichen Stern HD 10180 ein Planetensystem entdeckt, dass mindestens fünf Planeten enthält. Die Wissenschaftler haben zusätzlich sehr gute Anhaltspunkte dafür gefunden, dass noch zwei weitere Planeten vorhanden sind. Einer davon wäre der leichteste Planet, den man bislang entdeckt hätte. Betrachtet man die Anzahl der Planeten, wäre das Planetensystem um HD 10180 mit seinen sieben Planeten unserem Sonnensystem mit seinen acht Planeten sehr ähnlich. Hinzu kommt, dass das Wissenschaftlerteam außerdem Hinweise darauf gefunden hat, dass die Entfernungen der Planeten von ihrem Stern einem regelmäßigen Schema folgen, ähnlich wie es in unserem Sonnensystem der Fall ist.
24 de agosto de 2010: Utilizando el instrumento HARPS - líder en el mundo- los astrónomos han descubierto un sistema planetario que contiene al menos cinco planetas que orbitan a HD 10180, una estrella tipo Sol. Los investigadores también han obtenido tentadora evidencia de que podría haber otros dos planetas, uno de los cuales tendría la menor masa jamás hallada. Esto asemejaría al sistema con nuestro Sistema Solar en términos del número de planetas (siete, comparados con los ocho planetas del Sistema Solar). Más aún, el equipo también encontró evidencia de que las distancias de los planetas a su estrella siguen un patrón regular, lo que también se observa en nuestro Sistema Solar.
24 agosto 2010: Gli astronomi dell'ESO utilizzando lo strumento leader a livello mondiale per la caccia agli esopianeti, HARPS, hanno scoperto un sistema planetario con almeno cinque pianeti in orbita intorno ad una stella simile al nostro Sole, HD10180. I ricercatori hanno anche prove della presenza di due altri pianeti, uno dei quali avrebbe la massa più piccola fin qui trovata. Ciò renderebbe questo sistema simile al nostro Sistema Solare, almeno in termini di numero di pianeti (sette rispetto al nostro che è di otto pianeti). Inoltre, il team ha anche trovato prove che le distanze dei pianeti dalla loro stella seguono uno schema regolare, come anche accade nel nostro Sistema Solare.
24. august 2010: Ved at bruge ESO’s uovertrufne HARPS-instrument har astronomer opdaget et planetsystem med mindst fem planeter, der kredser om den sollignende stjerne HD10180. Forskerne har også set tegn på, at to andre planeter kan være til stede, hvoraf den ene vil være den letteste, der nogensinde er fundet. Dermed vil systemet minde om vores Solsystem med hensyn til antallet af planeter (syv i forhold til Solsystemets otte planeter). Derudover har holdet fundet ud af, at planeternes afstand til deres stjerne ser ud til at følge et regelmæssigt mønster, som også ses i vores Solsystem.
23. kesäkuuta 2010: Tähtitieteilijät ovat ensi kertaa onnistuneet mittaamaan eksoplaneetan kaasukehässä riehuvan supermyrskyn. Havaintokohteena oli seikkaperäisesti tutkittu ”kuuma jupiter” nimeltä HD209458b. Hiilimonoksidikaasun suurtarkkuusmittaukset paljastivat, että kaasu virtaa valtavalla nopeudella planeetan hyvin kuumalta päiväpuolelta viileämmälle yöpuolelle. Samalla mitattiin ensi kertaa myös eksoplaneetan kiertonopeus, josta voidaan suoraan laskea planeetan massa.
24. ágúst 2010: Stjörnufræðingar hafa með hjálp HARPS litrófsrita ESO fundið sólkerfi að minnsta kosti fimm reikistjarna á braut um stjörnuna HD 10180. Sú stjarna líkist sólinni okkar. Stjörnufræðingarnir fundu að auki vísbendingar um tvær aðrar reikistjörnur. Verði tilvist annarrar þeirrar staðfest yrði hún sú massaminnsta sem fundist hefur hingað til. Þetta sólkerfi geymir því svipaðan fjölda reikistjarna og sólkerfið okkar (sjö reikistjörnur í samanburði við átta í sólkerfinu okkar). Auk þess fann rannsóknahópurinn vísbendingar um að fjarlægðir reikistjarnanna frá móðurstjörnunni fylgi ákveðinni reglu, nokkuð sem einnig sést í sólkerfinu okkar.
24 August 2010: Ved å bruke ESOs verdensledende HARPS-instrument har astronomer oppdaget et planetsystem med minst fem planeter, som kretser rundt den sollignende stjernen HD 10180. Det finnes også tegn på ytterligere to planeter, og den ene av dem kan være den minst massive som noensinne er funnet. Stemmer dette, vil det nyoppdagede systemet ligne på vårt eget solsystem når det gjelder antall planeter (syv sammenlignet med våre åtte planeter). Forskerne fant dessuten bevis for en regelmessighet i avstandene fra stjernen til de ulike planetene, noe som også er tilfelle i vårt eget solsystem.
24 sierpnia 2010: Astronomowie korzystający z należącego do ESO, wiodącego na świecie instrumentu HARPS, odkryli układ planetarny zawierający co najmniej pięć planet, okrążających podobną do Słońca gwiazdę HD 10180. Badacze posiadają także intrygujący dowód na możliwą obecność dwóch kolejnych planet, z których jedna miałaby najmniejszą masę znalezioną do tej pory. Uczyniłoby to system podobnym do naszego Układu Słonecznego w liczbie planet (siedem w porównaniu do ośmiu w Układzie Słonecznym). Co więcej, zespół znalazł też dowód, że odległości planet od ich gwiazdy odzwierciedlają regularny wzór, co jest też widoczne w naszym Układzie Słonecznym.
24 augusti 2010: Genom att använda ESO:s världsledande HARPS-instrument har astronomer upptäckt ett planetsystem som innehåller minst fem planeter i omloppsbana runt den solliknande stjärnan HD 10180. Forskarna har även suggestiva bevis för att ytterligare två planeter kan finnas i systemet, den ena av dem skulle om den bekräftas vara den lättaste planet man någonsin upptäckt. Detta skulle betyda att systemet liknar vårt solsystem i förhållande till antalet planeter (sju stycken, i jämförelse med solsystemets åtta). Dessutom har forskarlaget funnit bevis för att avstånden mellan planeterna och deras stjärna följer ett regelbundet mönster, vilket också är fallet i vårt solsystem.
24 Mart 2010: Gökbilimciler çok uzak evren taramalarının çoğunda toplam gerçek ışığın büyük bir kısmının gözlenemediğini uzun süredir biliyorlardı. Şimdi, ESO'nun Çok Büyük Teleskop'unu (VLT) oluşturan dört adet dev 8.2 metrelik teleskoptan ikisi kullanılarak gerçekleştirilen oldukça derin gökyüzü taraması ve eşşiz, özel-üretilmiş bir filtre sayesinde gökbilimciler yaklaşık 10 milyar ışık-yılı uzaklıktaki gökadaların büyük bir kısmının keşfedilmemiş olduğunu belirlediler. Ayrıca tarama evrenin bu erken dönemine ait en sönük gökadaların ortaya çıkarılmasına da yardımcı oldu.
  ESO - Het zwarte gat in...  
Uit deze baanbewegingen volgt onomstotelijk dat de sterren in de greep zijn van het immense zwaartekrachtsveld van een superzwaar zwart gat dat bijna drie miljoen keer zo veel massa heeft als onze zon.
La densité des étoiles au centre de la Voie Lactée est tellement grande que des techniques spéciales d'imagerie comme l'Optique Adaptative sont nécessaires pour augmenter la résolution du VLT, grâce à quoi des astronomes ont pu suivre avec une précision inégalée le voyage de plusieurs étoiles autour du Centre Galactique. Leurs trajectoires trahissent sans conteste l'influence gravitationnelle d'un trou noir super massif, d'une masse égale à près de trois millions de soleils. Les observations du VLT révélèrent aussi, à intervalles réguliers, des éclairs infrarouges en provenance de cette région. Même si la cause exacte de ce phénomène reste encore inconnue, cela pourrait signifier que le trou noir tourne très rapidement sur lui-même. « La vie d'un trou noir n'est pas un long fleuve tranquille ». Voir les communiqués de presse de l'ESO suivants : eso0846, eso0226 et le eso0330.
Las estrellas del centro de la Vía Láctea están concentradas de forma tan densa en tan poco espacio que se necesitaron técnicas especiales de fotografía, tales como la Óptica Adaptativa, para incrementar la resolución del VLT. Así se llegan a distinguir estrellas individuales con una precisión sin precedentes a medida que se mueven alrededor del Centro Galáctico. Sus trayectorias muestran de modo concluyente que deben estar orbitando bajo la influencia del inmenso campo gravitatorio de un agujero negro supermasivo, con una masa casi tres millones de veces mayor que la de nuestro Sol. Las observaciones del VLT también han revelado destellos de luz infrarroja emergiendo de la región a intervalos regulares. Aunque la causa exacta de este fenómeno sigue siendo desconocida, los observadores han sugerido que puede deberse a que el agujero negro podría estar girando rápidamente en torno a su eje. Sea lo que sea lo que está ocurriendo, está claro que la vida del agujero negro no es sólo paz y silencio. Ver noticias eso0846, eso0226 y eso0330.
Le stelle al centro della Via Lattea sono cosi' densamente concentrate che sono state necessarie speciali tecniche di formazione d'immagini, come l'Ottica Adattiva, per aumentare la risoluzione del VLT. Gli astronomi sono stati in grado di guardare singole stelle con un'accuratezza senza precedenti mentre si muovevano intorno al centro della Galassia. I loro percorsi hanno mostrato, senza ombra di dubbio, che orbitano in un fortissimo campo gravitazionale di un buco nero supermassiccio, almeno tre milioni di volte piu' massiccio del nostro Sole. Le osservazioni del VLT rivelano anche lampi di luce infrarossa, che emergono dalla regione a intervalli regolari. Sebbene la causa precisa di questo fenomeno rimanga sconosciuta, gli osservatori hanno suggerito che il buco nero starebbe ruotando rapidamente su se stesso. Qualsiasi cosa stia succedendo, la vita del buco nero non e' calma e tranquilla! Vedi il eso0846, eso0226 e eso0330.
A densidade de estrelas no centro da Via Láctea é tão elevada que foram necessárias técnicas especiais, como a Óptica Adaptativa para aumentar a resolução do VLT. Os astrónomos conseguiram observar estrelas individuais, com uma precisão sem precedentes, à medida que elas rodavam em torno do Centro Galáctico. As suas trajectórias mostraram, de modo conclusivo, que elas devem estar sujeitas à imensa atracção gravitacional de um buraco negro, com uma massa que é quase três milhões de vezes a massa do Sol. As observações do VLT também revelaram clarões de radiação infravermelha a emergir da região em intervalos regulares. Embora a causa exacta desse fenómeno ainda seja desconhecida, os observadores sugeriram que o buraco negro possa estar a rodar rapidamente. Seja o que for que esteja a acontecer, a vida de um buraco negro não é calma nem sossegada. Veja as Notas de Imprensa do ESO eso0846, eso0226 e eso0330.
Yjet në qendrën e Rrugës së Qumështit janë të paketuar kaq dendësisht sa kërkohen teknika speciale për marrjen e imazheve si Optika Adaptuese për të rritur rezolucionin në fotot e VLT-së. Astronomët mundën të shihnin yjet të veçuar me një saktësi të pa arritur më parë, ndërkohë që ata lëviznin rreth Qendrës së Galaktikës. Rrugët e tyre kanë treguar, pa pikë dyshimi, që rrotullohen në orbitën e një vrime të zezë supergjigante, me një masë rreth 1 milion herë më të madhe se masa e Diellit tonë. Nga vëzhgimet e VLT-së gjithashtu u zbuluan burime drite infra të kuqe që buronin nga zona me intervale të rregullta. Ndërkohë që shkaku i saktë i këtij fenomeni mbetet i panjohur, vëzhguesit kanë sugjeruar se vrima e zezë duhet të jetë duke u rrotulluar shumë shpejt. Çfarëdo që të ndodhë atje, jeta e vrimës së zezë nuk është e qetë. Shih botimin për shtyp të eso0846, eso0226 dhe eso0330.
Stjerner i midten af Mælkevejen er så tæt pakket sammen, at særlige teknikker som adaptiv optik var nødvendige for at øge VLT's evne til at skelne detaljer. Astronomerne var i stand til at følge de enkelte stjerner med en enestående nøjagtighed, mens de bevægede sig rundt om Mælkevejens centrum. Deres baner viste entydigt, at de måtte bevæge sig rundt i det enorme tyngdefelt af et supertungt sort hul, der er næsten tre millioner gange tungere end Solen. VLT's observationer viste også glimt af infrarødt lys, der kom med jævne intervaller. Den nøjagtige årsag til dette fænomen er stadig ukendt, men astronomer mener, at det kan skyldes, at det sorte hul roterer hurtigt. Hvad end der foregår, er det sorte huls liv tilsyneladende ikke ren fred og idyl (læs mere i pressemeddelelserne eso0846, eso0226 og eso0330).
Stjörnur við miðju Vetrarbrautarinnar eru svo þétt saman að sérstaka ljósmyndatækni eins og aðlögunarsjóntækni þarf til að auka upplausn VLT svo hægt sé að greina þær í sundur. Slóðir þeirra sýna, svo ekki verður um villst, að þær eru á braut um gríðarlega massamikið risasvarthol sem er næstum fjórum milljón sinnum massameira en sólin okkar. Athuganir VLT leiða einnig í ljós innrauða ljósblossa sem bárust frá svæðinu með reglulegu millibili. Þótt uppruni blossanna sé óþekktur benda athuganir til að þá megi rekja til hraðs snúnings svartholsins. Hvað svo sem um er að ræða, þykir ljóst að mikið gengur á í miðju Vetrarbrautarinnar. Sjá fréttatilkynningu eso0846, fréttatilkynningu eso0226 og fréttatilkynningu eso0330.
Stjernene nær Melkeveiens sentrum er så tett sammenpakket at det må spesielle avbildningsteknikker til for å øke VLTs oppløsning tilstrekkelig. Ved hjelp av adaptiv optikk kunne astronomene følge enkeltstjerner med overlegen oppløsning idet de bevegde seg rundt galaksesenteret. Banene viste tydelig at stjernene måtte være fanget i et uhyre sterkt gravitasjonsfelt fra et supermassivt sort hull, med en masse tilsvarende nesten tre millioner soler. VLT-observasjonene avslørte dessuten infrarøde lysglimt som kom med jevne mellomrom fra samme område. Forklaringen på dette fenomenet er fortsatt ukjent, men forskerne har foreslått at det kan skyldes at det sorte hullet snurrer raskt. Uansett hva årsaken er, så hersker det ikke mye fred og ro der. Se ESOs pressemeldinger: eso0846, eso0226 og eso0330.
Gwiazdy w centrum Drogi Mlecznej są upakowane tak gęsto, że były potrzebne specjalne techniki uzyskiwania obrazów, takie jak optyka adaptywna, aby zwiększyć rozdzielczość VLT. Astronomowie mogli z niespotykaną dokładnością zobaczyć pojedyncze gwiazdy w ich ruchu wokół Centrum Galaktyki. Ich orbity przekonująco pokazały, że muszą poruszać się w ogromnym grawitacyjnym uścisku supermasywnej czarnej dziury, prawie trzy miliony razy bardziej masywnej niż Słońce. Obserwacje VLT ujawniły także błyski światła podczerwonego dochodzące z tego rejonu w regularnych odstępach. O ile dokładna przyczyna tego zjawiska pozostaje nieznana, obserwatorzy zasugerowali, że czarna dziura może szybko obracać się. Cokolwiek się dzieje, życie czarnej dziury nie przebiega w ciszy i spokoju. Więcej w Komunikacie Prasowym eso0846, Komunikacie prasowym eso0226 i Komunikacie prasowym eso0330.
Densitatea stelelor din centrul Căii Lactee este atât de mare, încât este nevoie de tehnici speciale de fotografiere, precum optica adaptivă, pentru a mări rezoluția telescopului VLT. Astfel, astronomii au putut studia individual fiecare stea cu o acuratețe fără precedent pe măsură ce se deplasau prin Centrul Galactic. Traiectoriile lor au arătat fără îndoială că orbitează în imensul câmp gravitațional al unei găuri negre supermasive, de aproape trei milioane de ori mai masivă decât Soarele nostru. Observațiile efectuate de VLT au dezvăluit de asemenea flashuri în infraroșu apărând, la intervale regulate, din respectiva regiune. În timp ce cauza exactă a acestui fenomen rămâne neelucidată, observatorii au sugerat că este posibil ca gaura neagră să se rotească foarte rapid în jurul propriei axe. Indiferent de ceea ce se petrece, este evident că viața acestei găuri negre nu este guvernată numai de pace și liniște. Consultați comunicatele de presă ale ESO, nr. eso0846, eso0226 și eso0330.
В центре Млечного Пути звезды набиты так тесно, что для увеличения разрешающей способности VLT потребовались специальные адаптивно-оптические методы получения изображений. Астрономам удалось с беспрецедентной точностью отнаблюдать отдельные звезды в процессе их орбитального движения вокруг Центра Галактики. Траектории движения этих звезд убедительно показали, что звезды должны двигаться по орбитам под действием колоссального гравитационного притяжения сверхмассивной черной дыры, почти в три миллиона раз более массивной, чем наше Солнце. Наблюдения с VLT также выявили вспышки ИК излучения, исходящие из области галактического центра через равные промежутки времени. Хотя точная причина этого явления остается непонятой, наблюдатели предположили, что черная дыра может быстро вращаться. Что бы там не происходило, эта черная дыра ведет себя далеко не тихо и мирно (см. пресс-релизы eso0846, eso0226 и eso0330).
Samanyolu’nun merkezindeki yıldızlar o kadar yoğun bir şekilde bir araya toplanmışlardı ki VLT’nin çözünürlüğünü yükseltmek için uyarlanabilir (adaptif) optik tekniği gibi özel görüntüleme tekniklerine ihtiyaç duyulmaktaydı. Gökbilimciler gökada merkezi etrafında hareket ettikçe yıldızları benzeri görülmemiş bir doğrulukla izleme imkanı buldular. İzledikleri yollar, Güneş’imizden neredeyse üç milyon kat daha fazla kütleye sahip çok büyük kütleli bir karadeliğin yoğun çekimi etkisinde dolanıyor olmaları gerektiği gösterdi. VLT gözlemleri bu bölgeden düzenli aralıklarla kırmızı-ötesi ışık salan parlamaları da açığa çıkardı. Bu olgunun kesin nedeni gizemini korurken gözlemciler karadeliğin çok hızlı dönmekte olabileceğini öngördüler. Her ne oluyorsa, karadeliğin yaşamı hiç de sakin ve huzurlu değildi. Bakınız ESO Basın Açıklaması eso0846, ESO Basın Açıklaması eso0226 ve Basın Açıklaması eso0330.
Zvaigznes Piena Ceļa centrā atrodas tik tuvu viena otrai, ka īpašas attēlu apstrādes metodes tādas kā adaptīvā optika bija nepieciešamas, lai palielinātu VLT izšķirtspēju. Astronomi varēja novērot atsevišķas zvaigznes ar vēl nebijušu precizitāti, kā tās pārvietojās ap Galaktikas centru. To ceļi pārliecinoši parādīja, ka tām jāriņķo supermasīva melnā cauruma milzīgās gravitācijas tvērienā, kas gandrīz trīs miljoni reižu masīvāks par mūsu Sauli. VLT novērojumi arī atklāja infrasarkanās gaismas uzliesmojumus regulāros intervālos no šī apgabala. Kaut gan precīzais šīs parādības cēlonis paliek nezināms, novērotāji ir rosinājuši, ka šis melnais caurums strauji vērpjas. Lai kas arī tur notiek, melno caurumu dzīve nav pilnīgs miers un klusums. Skatīt ESO Paziņojumus presei eso0846, eso0226 un eso0330.
Зірки в центрі Чумацького Шляху настільки щільно “упаковані”, що були необхідні спеціальні методи візуалізації, такі як адаптивна оптика, щоб підвищити роздільну здатність VLT. Астрономи змогли спостерігати окремі зірки з безпрецедентною точністю, як вони рухалися навколо галактичного центру. Їхні шляхи остаточно показали, що їх орбіти знаходяться в величезних гравітаційних лещатах надмасивної чорної діри, майже в три мільйони разів більш масивної, ніж наше Сонце. Спостереження VLT також показали спалахи інфрачервоного світла, яке виходить з регіону на регулярній основі. Хоча точна причина цього явища залишається невідомою, спостерігачі вважають, що це чорна діра можливо швидко обертається. Що б не відбувалося, в житті чорної діри ще не все тиша та спокій. Див. ESO прес-реліз eso0846, eso0226 та eso0330.